På enkelte institusjoner deler de ut internbøter, hvis sensurfristen brytes. Leder av Studentparlamntet på HiOA, Tord Øverland krever at det innføres på HiOA også. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
På enkelte institusjoner deler de ut internbøter, hvis sensurfristen brytes. Leder av Studentparlamntet på HiOA, Tord Øverland krever at det innføres på HiOA også. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Lovbrudd hvis du får sent svar på eksamen

Loven sier at det er tre ukers frist for å sette karakter på eksamen. Den fristen brytes jevnlig, til mange studenters store irritasjon.

Publisert   Sist oppdatert

Klokken er 10:03, og fristen for å levere eksamen var klokken 10:00. På eksamenskontoret får du beskjeden: «Du får ikke levert eksamen, fordi du er for sent ute». Alle studenter vet at den fristen må overholdes, mens høgskolene og universitetene er dårligere på å følge sine egne, lovpålagte frister.

Ifølge Universitets- og høgskoleloven skal sensur på eksamen foreligge senest tre uker etter at eksamen ble levert. På Høgskolen i Oslo og Akershus blir det definert som 15 virkedager. Av Kunnskapsdepartementet er det definert som 21 kalenderdager. 

Ved mange institusjoner, inkludert Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), får det ingen konsekvenser å bryte  fristen, annet enn for studentene. På flere læresteder er fristen i tillegg tolket feil.

Bøtelegger

Flere universiteter bøtelegger sine egne institutter for brudd på fristen for sensur på eksamen. NTNU i Trondheim skrev ut bøter for 1,6 millioner kroner i fjor, mens NMBU i Ås har bøtelagt seg selv med totalt 2,6 millioner kroner de siste årene.

Og bøtene hjelper. Da NTNU innførte bøteleggingen i 2005 var de oppe i 18 prosent brudd på sensurfristen. To år senere var den nede på 1,5 prosent. Universitetet i Tromsø innførte bøter i 2009 og tallet på forsinkede sensurer gikk ned fra 2.463 til 1.406. Siden har tallene ligget ganske stabilt der.

NMBU er den eneste som gir bot fra dag én hvis fristen overfor studentene og i henhold til loven overskrides. Boten er på 1000 kroner per rammet student per dag. 

Størrelsen på boten ved UiT og NTNU er den samme, men de to sistnevnte starter ikke bøteleggingen før sensurfristen er overskredet med en uke.

Bøteleggingen kom som et resultat av at studentene var misfornøyde med at fristene ble brutt og ville ha sanksjoner.

Ole Jørgen Torp
Studiedirektør NMBU

Sensur skal falle innen tre uker. Dette er på ingen måte greit.
Institusjonene vet hva som står i loven, og hvordan den skal tolkes.

Anders Kvernmo Langset
Leder for Norsk studentorganisasjon

Kommer en student fem minutter for sent for å levere en hjemme-eksamen er det ingen nåde. Tre uker sensurfrist står direkte i loven.

Tord Øverland
Leder, Studentparlamentet, HiOA

Ingen oversikt på HiOA

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har man verken oversikt over hvor mange brudd på fristen som forekommer og praktiserer heller ikke bøter. 

Nå ønsker parlamentsleder Tord Øverland at det innføres bøter ved HiOA også. 

— Kommer en student fem minutter for sent for å levere en hjemmeeksamen er det ingen nåde. Tre uker sensurfrist står direkte i loven, sier Øverland.

Et slikt krav vil også føre til at man kartlegger omfanget av problemet lokalt. 

Tolker i strid med loven

I tillegg til varierende praksis rundt registrering og bøtelegging av sensurbrudd i universitets- og høgskolesektoren, tolker de ulike institusjonene lovens formulering «tre uker» svært forskjellig.

Departementet skriver i en epost til Khrono at tre uker etter forvaltningsforskriften, er tre kalenderuker, og at denne fristen bare kan forlenges dersom den 21. dagen faller på en såkalt rød dag. Og departementet fastholder overfor Khrono at dersom institusjonene tolker dette annerledes, strider det mot loven.

Det vil si at HiOAs tolkning på 15 virkedager, er i strid med loven. 

Det finnes ingen samlet oversikt, men det er flere institusjoner som ikke holder seg til lovtekstens krav om sensurfrist. Khrono har bare tatt en rask sjekkerunde på hjemmesidene til noen høgskoler og universiteter.

Ulike tolkninger

Ifølge HiOAs nettsider har høgskolen definert lovens tre uker som 15 virkedager:

«Sensurfrist er normalt 3 uker etter eksamen. 3 uker regnes som 15 virkedager.», står det på hioa.no.

NTNU utvider sensurfristen dersom det er helligdager i løpet av sensurperioden, eller legger til 10 dager dersom jul og nyttår faller innenfor tre ukers-fristen.

— På ingen måte greit

Anders Kvernmo Langset (bildet under), leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), sier at det er problematisk overfor studentene at institusjonene praktiserer loven på forskjellige måter.

Langset er helt klar på hva loven sier:

— Sensur skal falle innen tre uker. Institusjonene vet hva som står i loven, og hvordan den skal tolkes. NTNU og UiT legitimerer gjennom sine ordninger å bryte loven når man først bøtelegger etter enda en uke. Dette er på ingen måte greit, sier han og legger til:

— Julen faller på samme tid hvert år, det er ingen overraskelse. Eksamener rett før jul skal sensureres og leveres ut tre uker senere. NTNUs bestemmelse blir et bevisst lovbrudd hvert år, mener han.

I likhet med parlamentsleder Øverland ved HiOA, er Langset positiv til bøter som en metode for å belyse og forbedre overholdelsen av sensurfristen.

— Bøter er veldig bra, og all honnør til NMBU for å være så tydelige på fristene og gjennomføre det på denne måten. At midlene i tillegg går til Læringsmiljøutvalget for å fremme læringsmiljøet viser at pengene kommer studentene til gode, avslutter han.

Bøter går til læringsmiljø

De tre institusjonene som har innført bøtelegging legger ulike prinsipper til grunn. 

Ole Jørgen Torp, avdelingsdirektør for studieadministrasjon på NMBU, starter med å presisere at ordningen foreløpig ikke gjelder for den delen av universitetet som er veterinærhøgskolen. Ordningen skal nå evalueres og eventuelt bli gjeldende for hele den nye institusjonen.

— Bøteleggingen kom som et resultat av at studentene var misfornøyde med at fristene ble brutt og ville ha sanksjoner, sier han.

Resultatet ble en ordning hvor det blir gitt dagbøter på 1000 kroner per student som er rammet.

I perioden 2010-2014 har instituttene ved NMBU blitt bøtelagt med totalt 2,6 millioner kroner. Disse midlene går til Læringsmiljøutvalget (LMU) og fordeles til tiltak som fremmer studentenes læringsmiljø.

— Studentene så seg som skadelidende, og selv om det fortsatt er noe varierende hvor godt tiltaket fungerer fra år til år, er både studenter og tilsatte fornøyde med at bøtene blir fordelt gjennom utvalget, sier Torp.

— Hva er årsaken til at bøtenes totale størrelse varierer så betydelig?

— Vi er et lite universitet og dersom noe går skeis med en eksamen av en viss størrelse så blir det fort veldig tydelig. Vi hadde ikke tall å sammenligne oss med fra før innføringen, og har ikke sett en veldig tendens til forbedring, men gjennom Læringsmiljøutvalget har vi fått til tiltak som vi nok ikke hadde fått til uten.

Som NMBU har Høgskolen i Sør-Trøndelag tatt grep for å følge lovens formulering. Der ble det i februar i fjor gjort et solid arbeid for å tydeliggjøre at tre uker sensurfrist betyr nettopp det, og at praksis er deretter.

NTNU-baluba i starten

Knut Veium, seksjonssjef for studieadministrative støttesystemer ved NTNU, forteller om en ordning som etter hans mening har fungert etter hensikten:

— Da vi innførte bøteleggingen i 2005 var vi oppe i 18 prosent brudd på sensurfristen. To år senere var den nede på bare 1,5 prosent. Så de fleste har tatt innover seg at det nå får konsekvenser, sier Veium.

Han forteller at de i praksis bøtelegger når fire uker har gått, på grunn av postgang og registrering i FS (Felles studentsystem).

— Det ble litt baluba i starten, men instituttene tok ordningen innover seg ganske raskt. Vi praktiserer nå et veldig restriktivt regime på sensurfristene. Dersom det er utfordringer som det kan planlegges for, innvilger vi ikke utsettelse. Vi gir vel egentlig utsettelse kun ved sykdom nå, sier han.

— På NMBU gis bøtene til LMU til bruk for læringsmiljøfremmende tiltak. Hvor går disse midlene på NTNU?

— Det har vi ikke vurdert her, så midlene går bare tilbake til NTNU sentralt, sier Veium.

Av omtrent 100.000 eksamensbesvarelser i året bøtela NTNU for 1600 besvarelser, det vil si 1,6 millioner kroner i 2014. Disse sensurene tok fire uker eller mer, og ikke tre uker som er lovens frist.

Bøtelegger en uke over tiden

På UiT Norges arktiske universitet (bildet under) trekkes fakultetene også 1000 kroner per besvarelse på den enkelte eksamen som bryter fristen med mer enn en uke. Studentparlamentet der vedtok i november i fjor et ønske om at bøteleggingen skal starte med en gang fristen på tre uker går ut, og en ytterligere bot på 1500 kroner dersom det går mer enn én uke over fristen. Studentenes ønske har ikke blitt innfridd.

— Bøteleggingen ble evaluert av Læringsmiljøutvalget nylig og etter en runde med fakultetene ble det vedtatt å videreføre ordningen, forteller Heidi Adolfsen, utdanningsdirektør ved UiT. Hun legger til at det i tillegg skal styrebehandles i juni for å ta inn også hjemmeeksamener i ordningen.

Ved innføringen av bøtelegginger ved UiT i 2009 gikk antall forsinkede sensurer ned fra 2463 til 1406. Siden har tallene ligget ganske stabilt.

Bøter en uke over tiden blir en «utvidet» frist

Læringsmiljøutvalget skriver i sine sakspapirer at uken utover fristen på tre uker fungerer som en utvidet frist. Mellom 2009 og 2013 har mellom 18 og 35,8 prosent av eksamenssensuren blitt levert i løpet av uken etter treukersfristen. Andelen som ble levert etter fire uker, og som dermed ble bøtelagt, lå i samme periode mellom 0,6 og 1,7 prosent.

Eksempelvis ble det høsten 2013 ble det bøtelagt for 189.000 kroner, mens dersom fristen på tre uker hadde vært utgangspunktet ville det da blitt bøtelagt for drøyt 3,9 millioner kroner.

På UiT går pengene som instituttene må betale for brudd på sensuren også til student- og læringsmiljøtiltak.

Vanligvis god informasjon

På andre-året journalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har studentene igjen fått utsatt sensuren. Studenttillitsvalgt Elisabeth Bergskaug er ikke fornøyd.

— Det skjer alltid noe med eksamenene våre, sier Bergskaug.

Eksamen 20. mars i samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk skulle det egentlig vært levert sensur på 13. april. Studentene fikk beskjed 25. mars om at på grunn av påsken kom noen til å få sensuren senere enn fristen.

— Men vi fikk ikke noen ny dato. Vanligvis pleier vi å få god informasjon, men ikke denne gangen, sier hun.

På Studentweb så studentene at ny sensurdato skulle være 17. april.

— Så fikk vi tilfeldigvis høre fra en foreleser at det ikke stemte, sensur skulle komme 20. april. Og det hadde ikke blitt gitt beskjed på Fronter på grunn av sykdom i administrasjonen.

Instituttleder Anne Fogt kjenner ikke til dette tilfellet spesifikt.

— Vi som institutt må tilstrebe at studentene til enhver tid er informert om endringer i tidspunkt av sensur som følge av sykdom eller eventuelle tekniske problemer, sier hun.

Vil ha bøtelegging på HiOA

Inger Setnes, seksjonssjef for eksamen og studieadministrative systemer på HiOA sier i en epost til Khrono at brudd på sensurfristen ikke registreres i FS (Felles Studentsystem) og at høgskolen dermed ikke har noen verktøy som kan gi statistikk på dette.

Tord Øverland (bildet over), leder for Studentparlamentet på HiOA, synes det er urovekkende at HiOA ikke følger med på noe som «alle» vet at forekommer.

— Hva er da vitsen med å i det hele tatt ha en frist? Kommer en student fem minutter for sent for å levere en hjemmeeksamen er det ingen nåde. Tre uker sensurfrist står direkte i loven, poengterer Øverland.

Øverland ser svært positivt på NMBUs ordning og mener at den vil kunne fungere godt også på HiOA. 

— En slik bøtelegging viser at institusjonene har tatt sitt ansvar på en god måte, og sikrer at brudd på loven får en konsekvens som studentene tjener på. Det føles rettferdig. Eksamen er for studentene nesten som liv og død, og utfallet får viktige følger for studentenes framtid, sier Øverland og legger til:

— Tre uker er definert i loven og skal sikre studentene forutsigbarhet og effektiv behandling, så dersom bøtelegging kan bidra til at praksisen blir bedre ønsker jeg det velkommen til HiOA.

På siste parlamentsmøte før sommeren skal Studentparlamentet ta opp Læringsmiljøutvalgets rolle på HiOA.

— En bøteleggingsordning som dette vil da være blant tingene som blir drøftet, sier han.