FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Forskningsrådet går inn i åpen publiseringsplattform
Forskningsrådet er en av ti europeiske forskningfinansierende organisasjoner som går sammen om å støtte Open Research Europe (ORE), en felles plattform for åpen publisering.
Forskningsrådet har signert en intensjonsavtale som forplikter dem til å bidra til utvidelsen av ORE fra 2026. Det har også organisasjoner fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige.
– En felles europeisk plattform for åpen publisering er et viktig skritt på veien mot full åpen tilgang. Jeg håper mange forskere vil engasjere seg i ORE og andre diamant-initiativ, både ved å publisere og være fagfeller. Slik kan forskningsmiljøene «ta tilbake» mer av kontrollen over publiseringssystemet, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit i en pressemelding.
Utvidelsen av ORE som kommer med støtte fra de ti organisasjonene gjør at ORE vil være tilgjengelig for alle forskere fra deltagende land og institusjoner.
Det er gratis å publisere og lese innholdet på ORE. Alle som mottar støtte fra Horisont Europa kan benytte seg av plattformen til å publisere vitenskapelige artikler. Opprinnelig er ORE et initiativ fra EU-kommisjonen.
Mari Sundli Tveit håper forskere vil engasjere seg i ORE. Forskningsrådet/Thomas Keilman 45 offiserer går til sak mot staten
Sjøkrigsskolens utdanning ble lenger enn avtalt, og ledet ikke til ingeniørgrad. Tidligere kadetter søker derfor erstatning og møter staten ved Forsvarsdepartementet i retten i mai.
– I en tid hvor vi skal oppbemanne og trenger personell til nye ubåter, fregatter og andre fartøy, er det uheldig at nyutdannede offiserer ikke blir imøtekommet på det som vi anser som en feil fra Forsvarets side, sier hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund Thor Manum til Bergens Tidende.
45 kadetter startet i 2018 og 2019 på ingeniørutdanning på Sjøkrigsskolen, i tro om at studiene skulle ta tre år og gi ingeniørgrad. Studiene tok tre og et halvt år og ga ikke den formelle kompetansen kadettene sier de skulle få. Staten mener det hele tiden har vært klart at kadettene ville få en bachelor i militærfag, og at kontrakten for seks semestre istedenfor syv semestre utdanning, var en skrivefeil.
Det har vært flere forsøk på mekling som ikke har ført fram. Saken skal opp i Hordaland tingrett den 12. mai.
Thor Manum, hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund. Norges Offisers- og Spesialistforbund NITO ber regjeringen øremerke midler til forkursene
— Vi står overfor en varslet ingeniør- og realfagskrise. Det er behov for forkursene for å sikre at vi kvalifiserer nok folk til ingeniørutdanningene, sier nyvalgt Nito-president Kjetil Lein til Khrono.
Nito er landets største fagforening for ingeniører og teknologer, med over 112.000 medlemmer.
Lein reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke vil øremerke penger til forkursene.
— Vi mener forkursene må få en øremerket bevilgning fra departementet. Dette er en sårbar ordning i en situasjon der budsjettene kuttes, og ordningene er viktig for å utdanne flere ingeniører og teknologer, sier han.
Bakgrunnen er at Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, før jul uttrykte frykt for at flere institusjoner vil legge ned sine tilbud fremover.
Utfordringen det pekes på er at forkursene i seg selv er tapsprosjekter. Institusjonene som tilbyr dem tjener først penger på dem dersom studentene går videre på ingeniørutdanninger ved samme institusjon.
Ved Høgskolen i Østfold la de ned sitt forkurstilbud etter at kun åtte studenter klarte å fullføre, og alle åtte tok ingeniørutdanningen andre steder etterpå.
Over 60 tyske høyskoler og universiteter forlater X
Den tyske avisen Tagesspiegel melder at flere enn 60 tyske høyskoler og universiteter nå avslutter sin aktivitet på X — tidligere kjent som Twitter.
I Norge er nyheten gjengitt av Klassekampen.
De tyske utdanningsinstitusjonene har skrevet et felles opprop der de formidler at X ikke lenger er forenelig med grunnverdiene til akademiske institusjoner.
Blant institusjonene som har signert, er Humbholdt-universitetet i Berlin og Goethe-universitetet i Frankfurt.
Norges arktiske universitetsmuseum får nytt bygg
Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.
— Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.
— Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.
UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.
– Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.
Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.
I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.
Mandag møtte to statsråder opp i Tromsø med nyheten om at regjeringen vil bygge nytt museum i byen. Fra venstre ordfører Gunnar Wilhelmsen, næringsminister Cecilie Myrseth, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, rektor Dag Rune Olsen, museumsdirektør Lena Aarekol og administrasjonsdirektør Jørgen Fossland. Kaja Halvei-Larsen / UiT 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU
NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.
Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.
I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.
Søkere Ålesund
Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år
Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år
Tore Relling, avdelingsleder, 46 år
Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år
Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år
Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år
Søkere Gjøvik
Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år
Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år
Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år
Marius Pedersen, professor, 41 år
Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år
Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år
Zafer Özgen, instituttleder, 61 år
Stephen Dobson, dekan, 62 år
Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år
Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor. Mats Arnesen Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio
Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.
I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.
— Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.
Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.
— Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.
Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.
OsloMet ble ikke årets bibliotek
Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.
Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.
OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.
— Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.
Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.
