PRIO-direktør om Plan S: — Vi har ikke fått noen løsning i dag
Plan S. Planen for innføring av åpen publisering setter veldig strenge krav som lukker mange dører til de vitenskapelige forlagene, sier PRIO-direktør Henrik Urdal. Mye gjenstår å avklare, mener flere Plan S-debattanter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det er positivt at det vises fleksibilitet, for dette ser ut som en mindre hard implementering enn det som ble signalisert da Plan S først ble lagt fram. Men: Det er fremdeles forferdelig usikkert hva som kommer til å bli resultatet, sier Henrik Urdal.
PRIO-direktøren snakker om veilederen for Plan S, som ble lagt fram i nattetimene natt til tirsdag 27. november.
Denne «planen for planen» skisserer i større detalj opp hvordan innføringen av full åpen publisering faktisk skal foregå i praksis fra og med 1. januar 2020, og inneholder noen elementer som tyder på en mykere linje enn noen kritikere fryktet.
Blant annet åpnes det for publisering i abonnementsbaserte tidsskrifter likevel, så lenge tidsskriftet godtar at artikkelen arkiveres i et åpent arkiv i publiseringsøyeblikket.
Mye pisk, lite gulrot
Men PRIO-direktøren, som har vært en tydelig kritisk røst om Plan S i høst og er blant dem som krevde at en konsekvensutredning måtte til før tilslutning til planen kunne avgjøres, er ikke nevneverdig beroliget.
Det er mye fokus på pisk her, og lite på gulrot.
Henrik Urdal
Han tror veilederen samlet sett utgjør en hard pille å svelge for de internasjonale forlagshusene som drifter de mest prestisjefylte tidsskriftene.
— Totalt er denne veilederen en pakkeløsning som er ganske fokusert på veldig strenge krav til forlagene. Det er mye fokus på pisk her, og lite på gulrot. Man lukker i praksis mange dører mot forlagene, sier Urdal.
Nå er PRIO-direktøren spent, både på reaksjonen fra forlagene og de andre forskningsrådene og finansiørene som hittil har stått utenfor Plan S.
Veldig mange detaljer må fremdeles avklares, og behovet for en konsekvensutrening er på ingen måte borte, mener han, og viser blant annet til at det er uklart hva som utgjør et godkjent artikkelarkiv, samt hvor høyt det varslede taket på APC-kostnader ved hybrid publisering skal være.
— Vi har ikke fått noen løsning i dag, konkluderer Urdal.
— Vil kreve mye av oss
Margareth Hagen, prorektor for forskning ved Universitetet i Bergen, understreker den samme spenningen om hvordan forlagene vil reagere på detaljene i kravene som nå foreligger.
Hagen var, sammen med prorektor på NTNU, Bjarne Foss, tidlig ute med å peke på utfordrende sider ved Plan S etter lanseringen i september i år.
— Dette kompromisset fordrer at de fleste forlagene går med på dette. Om ikke, har vi fortsatt en vei å gå, melder Hagen til Khrono, og legger til:
— Hvis forlagene ikke går med på en slik modell, vil publiseringssystemet vårt gå gjennom en spesiell fase som vil kreve mye av oss.
Gundersen: Bedre grunnlag
En annen som har flagget sterk bekymring for Plan S i Khronos spalter er professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.
I dag svarer han et «tja» på om bekymringen har lagt seg etter at veilederen ble lagt fram.
— Dette ser ut som et viktig skritt framover, og er utvilsomt et mye bedre grunnlag for videre diskusjon. Det er fremdeles en del detaljer som er uklare, men utgangspunktet er nå langt bedre, sier Gundersen, som understreker at han baserer seg på punktene som har gått fram i presseoppslagene om veilederen.
Bekymringen er fremdeles at publiseringskanal skal bli noe som bestemmes av et forskningsråd eller departement.
Kristian Gundersen
— Jeg tror veien videre er hybridtidsskrifter, med reduksjon i abonnementsavgiftene i takt med at folk kjøper open access. Men det er noe uklart nøyaktig hvordan hybrid publisering i samsvar med Plan S i praksis skal foregå, og jeg oppfatter fremdeles et agg mot det jeg mener er den beste overgangsformen, sier Gunderesen.
— Er du mindre bekymret nå?
— Tja. Jeg tror den videre debatten må avgjøre om dette beroliger meg. Bekymringen er fremdeles at publiseringskanal skal bli noe som bestemmes av et forskningsråd eller departement, og jeg har merket meg at Røttingens visjon nærmest er at alle artikler bare skal legges ut i databaser. Hvem skal kontrollere kvaliteten på alle disse, hvordan skal man ivareta mangfoldet i redaksjonell behandling, og hva skjer med kvalitetetshierarkiet for journaler? Alt dette må tenkes gjennom før man går bort fra det.
Fornøyd BI-prorektor
Få dager før Plan S-veilederen ble lansert, skrev BIs prorektor for forskning, Hilde Bjørnland, i Khrono om at Plan S virket spesielt utfordrende for BI som handelshøyskole med et internasjonelt renommé å ivareta.
Hun oppfordret Røttingens europeiske arbeidsgruppe til å tillate den grønne veien til open access, altså åpen egenarkivering samtidig som publisering hos lukkede tidsskrifter.
I dag er Bjørnland mer fornøyd med signalene fra veilederen.
— Dette virker som et godt kompromiss, som virker helt i tråd med hvordan vi allerede er rigget ved BI. Vi har allerede open access som en integrert del av vår publiseringsstrategi, og kan leve godt med dette.
Moser og Stølen mer positive
Nobelprisvinner Edvard Moser har vært en sterk kritiker av Plan S, men er litt beroliget etter at den nye veilederen ble presentert.
— Det kan virke som vi som har vært urolig og skeptisk til Plan S-utkastet er blitt lyttet til. Det er i så fall gledelig, sier han til Universitetsavisa.
Det jeg er mest skuffet over ved Plan S er at de vil oppnå noe nytt i samarbeid med de tradisjonelle forlagene. Det tror jeg ikke de vil lykkes med.
Curt Rice
Også UiO-rektor Svein Stølen var tidlig ute med å tvitre om den nye planen for innføring av Plan S.
— Førsteinntrykk: en mykere linje. Klokt! Ser noen potensielt viktige tiltak på veien videre - og ser frem til debatt, skrev han tirsdag morgen.
- Les også: Her blir det debattmøter om Plan S
Skuffet Rice
Rektor ved OsloMet, Curt Rice, har vært en enslig stemme i å argumentere over at Plan S ikke går langt nok.
— Det jeg er mest skuffet over ved Plan S er at de vil oppnå noe nytt i samarbeid med de tradisjonelle forlagene. Det tror jeg ikke de vil lykkes med. Presiseringen som kom i går forsterket den bekymringen, skriver han i en epost til Forskerforum.
– Kort sagt, synes jeg veilederen gjør Plan S mindre spennende og mindre radikal. Problemene som finnes i dag i systemet for vitenskapelig publisering vil det fremdeles være behov for å jobbe videre med hvis dette er det beste vi kan få til med Plan S, sier han ifølge Forskerforum.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!