BI-prorektor: Forskningsrådet må tillate «den grønne veien» til Open Access

Det har vært en rekke debattinnlegg om Plan S og Forskningsrådets beslutning om å slutte seg til planen. Planen innebærer som kjent at de som mottar forskningsmidler må publisere sine artikler i rene Open Access-tidsskrifter. Vi kan i stor grad stille oss bak synspunktene til rektor Svein Stølen ved UiO, publisert i Khrono 26. september. Vi mener det er nødvendig med en overgang til Open Access. Noen få internasjonale forlag har i dag kontroll over storparten av akademiske tidsskrifter, og disse forlagene tar seg svært godt betalt. Åpen tilgang vil kunne gjøre publiseringslandskapet mindre monopolistisk, og føre til en raskere og bredere deling av forskningsresultater. Intensjonen bak Plan S er derfor god, men de forespeilede tiltakene og tidsaspektet er problematiske.

Gjennom Plan S vil man at forskere skal publisere i én type tidsskrift, uten å ta hensyn til at dette motarbeider andre krav, oppfordringer og incitamenter som forskere må forholde seg til.

BI er en privat, selvfinansierende handelshøyskole med internasjonale ambisjoner. Høy plassering i anerkjente rangeringer og akkrediteringer gir oss et internasjonalt kvalitetsstempel som er særdeles viktig for å sikre internasjonalt samarbeid og rekruttering av toppforskere og studenter.

Noen eksempler: BI er, som den eneste norske handelshøyskolen, en «Triple Crown Business School». Dvs. at vi er akkreditert av de tre organisasjonene EQUIS, AMBA og AACSB. Et kriterium for akkrediteringen er at våre forskere publiserer i tidsskrifter som er høyt rangert på ABS-listen. Nesten ingen av disse tidsskriftene er Open Access. Det samme gjelder Financial Times sine rangeringer av Europas beste handelshøyskoler. Financial Times utarbeider en liste over de 50 beste business-tidsskriftene og publiseringer i disse er meget viktig i rangeringene. Ingen av disse tidsskriftene er Open Access. Lignende rangeringer er Times Higher Education sin kåring av verdens beste universiteter, hvor UiO sist havnet på 121. plass, eller Shanghai-rankingen som blant annet plasserte NIH som den tredje beste idrettshøgskolen i verden.

Vi ønsker at våre forskere søker om og mottar prosjektmidler fra NFR og EU, men kravene i Plan S harmonerer altså ikke med allerede etablerte krav og kriterier vi må forholde oss til. I arbeidet med å implementere Plan S bør Forskningsrådet og de andre deltakerne kommunisere med organisasjonene som akkrediterer og rangerer institusjoner, slik at de i fellesskap kan finne gode kriterier for å måle kvaliteten på forskningen.

BI har nylig vedtatt å innføre en Open Access-politikk som samsvarer med de nasjonale mål og retningslinjene for åpen tilgang. BI oppfordrer våre forskere til å publisere «mest mulig åpent». Dette er vi også pålagt av Universitets- og høgskolelovens §1-3 som sier at institusjoner skal «bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.» Dette kan være i Open Access-tidsskrift slik Plan S krever, men det kan også være via egenarkivering i vitenarkiv, kjent som grønn Open Access. BI er allerede blant institusjonene i Norge som har tilgjengeliggjort størst andel av forskningsartiklene våre forskere publiserer, og fra 2019 skal vi egenarkivere alle vitenskapelige artikler.

Denne «grønne veien» til åpen tilgang er viktig i Nasjonale mål og retningslinjene for åpen tilgang til vitenskapelige artikler som ble lansert i 2017. Tiltakene som ble skissert av Kunnskapsdepartementet for å oppnå målene var blant annet utredning av et nasjonalt vitenarkiv, og forbedret mulighet for å deponere artikler via Cristin. Dette er gode tiltak, men de er foreløpig ikke gjennomført.

I mellomtiden har Kunnskapsdepartementet gitt sin støtte til Plan S, som stiller andre krav enn de nasjonale retningslinjene vil gjøre. I Plan S uttrykkes det et ønske om samordning mellom forskningsinstitusjoners Open Access-politikk. BI er enig i at dette er en god idé, men vi mener at de to første som bør samordne sin politikk er Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Før en slik samordning er på plass må Forskningsrådet i en overgangsfase akseptere Open Access-publisering i henhold til de nasjonale retningslinjene. Når tiltakene i de nasjonale retningslinjene er gjennomført kan man vurdere ytterlige krav og tiltak.

Det har vært ytret flere forslag til hvordan en overgangsfase til Plan S kan se ut. BI mener at Forskningsrådet må tillate grønn Open Access. John-Arne Røttingen har også bekreftet at dette er aktuelt, men presisert at det må være åpen tilgang til den arkiverte versjonen fra første dag etter publisering i opphavstidsskriftet. Vi mener at 3 måneders embargo fra publisering til arkivering bør tillates i en tidlig fase. Kravet om at alle artiklene skal lisensieres med den mest åpne Creative commons lisensen, CC-BY, vil være knyttet til dette, og er derfor foreløpig urealistisk. En overgangsfase som tillater grønn Open Access er allerede vedtatt av to store private forskningsfond som har valgt å støtte Plan S: Welcome Trust og The Bill and Melinda Gates Foundation. Også rapporten fra forskere fra PRIO og UiO anbefaler å «utarbeide gode standarder for egenarkivering og muliggjøre grønne OA løsninger som praktisk alternativ». Dette er et godt råd.