Droppet nesten ut på grunn av dysleksi. Endte med A på masteroppgaven

Stadig flere studenter får tilrettelegging, har Khrono skrevet om tidligere i år. Dette betyr at undervisere må finne måter å hjelpe studentene på, slik at de kan fullføre studiene med gode rammer. Men det er flere enn de som trenger formell tilrettelegging som kan slite i studiehverdagen. 

Dette og mer var tema da OsloMet nylig arrangerte seminar om inkluderende pedagogikk. I tillegg til innslag fra studentombudet og eksempler på inkluderende undervisning, bidro flere studenter med sine historier om tilrettelegging og inkludering. 

Det gjelder tidligere student André Fredheim, som fortalte sin historie på seminaret: Dyslektikeren som endte opp med en A på masteroppgaven. 

— Hadde jeg fått en annen veileder enn Maria, så tror jeg ikke det hadde gått så bra. Hun hjalp meg med å finne ut hvordan jeg best kunne fullføre en master basert på mine styrker, forteller han. 

tilrettelegging

Talet på studentar som får tilrettelegging aukar. Oscar (25) har eksamen i einerom

— Kan være mye å kreve

Han snakker om sin tidligere veileder, professor i journalistikk Maria Theresa Konow-Lund ved OsloMet. 

Fredheim søkte ikke formelt om tilrettelegging, men sammen med veilederen utforsket han hvilke arbeidsmetoder som ville fungere for ham. 

— Det er litt sårt å innrømme at man trenger veiledning og tilrettelegging. Jeg er veldig målbevisst som person og bare hopper ut i det. Jeg merket etter hvert at det var ganske viktig å kunne gå en annen vei enn de andre studentene, sier Fredheim til Khrono.

Det var et vendepunkt. Han hadde fått dårlige karakterer det første året på masteren og var nær ved å gi opp. Hans første veiledermøte med Konow-Lund ble gjort på Nasjonalbiblioteket. Kjemien dem imellom er fremdeles, to år etter fullført grad, så god at de kunne tatt en kaffe neste torsdag, forteller Fredheim. 

— Det kan være mye å kreve at en veileder skal bli så god venn med sin student, det er ikke sikkert det er for alle. Men jeg må påpeke at forholdet mellom veileder og student er vesentlig for at alt går bra, sa Fredheim til forsamlingen på OsloMet. 

Det senket forventningene til Fredheim, noe som gjorde at han kunne ta ett steg om gangen. 

— Jeg så på oppgaven som ekstremt stor — som den jo er — men jeg fikk snakke med veileder om hva som er best for meg, og vi fant sammen ut hvilke utfordringer jeg har, hvilke forventninger som stilles til meg, og til henne som veileder. Da ble vi likeverdige, og gode venner, sier Fredheim. 

— Hva vil du si til studenter med dysleksi i høyere utdanning?

— Spill på dine styrker. Om det er praktiske ting, networking, utvikling av ideer eller hva, så vil mitt råd være at man ikke lar dysleksien definere hvordan din framtid skal se ut. 

— Og be om tilrettelegging?

— Jo, nei, jeg kommer aldri til å si «ikke be om tilrettelegging». For det skal man absolutt gjøre. Jeg syns bare at den tilretteleggingen burde man ikke nødvendigvis trenge å be om. Den burde vært der fra før, sier Fredheim.

— Kan ekstremt lite

Professor Konow-Lund forteller at det ikke er alle studenter som vil be om formell tilrettelegging, selv hvis de sliter. 

— Jeg har forsøkt så godt jeg kan å hjelpe studenter med organiske hjelpemidler, hvis ting ikke går så bra med studentene. Hva trenger du å gjøre? Hvordan kan jeg støtte deg så dette går bra? Og jeg har kjent på at jeg kan ekstremt lite om dette. Så det er ønsket om å forstå og å få mer innsikt som er drivkraften bak dette seminaret, sier Konow-Lund. 

I begrepet «inkluderende pedagogikk» ligger nemlig at man ønsker en undervisningssituasjon som er inkluderende for ulike behov, før man kommer til et punkt at noen trenger individuell tilrettelegging. 

— Dette seminaret er på sett og vis et forslag til hvordan man kan tenke inkluderende i undervisingen, og en oppfordring om at det bør forskes mer på. Da jeg søkte støtte til arrangementet så jeg jo at det var svært lite litteratur om dette. Vi trenger mer kunnskap, sier Konow-Lund til Khrono. 

Debatt ● Konow-Lund, Berget, Jonsmoen, Ballo, By og Patel

Vi kan ikke nok om inkluderende undervisning i høyere utdanning

Hva vet vi egentlig?

Konow-Lund mener også tydelig at relasjonen mellom veileder og student er viktig. En veileder må klare å skape et trygt rom, der student og veileder kan være ærlige med hverandre om hvilke behov som finnes. 

Sammen med fem kollegaer skriver hun i et leserinnlegg i Khrono at undervisere må spørre seg selv hvordan de jobber med pedagogisk inkludering. Studentmassen har endret seg, og da er det ikke bare studentene som må ta skylda for sviktende konsentrasjon eller manglende studievaner. 

«I hvilken grad har vi for eksempel jobbet aktivt for å øke utvikle kunnskapen om hva dagens mangfoldige og varierte studentgruppe har behov for? Hva vet egentlig vi undervisere om kunsten å inkludere pedagogisk? Hvor ofte trenes vi undervisere innen høyere utdanning i metoder for å sikre at flest mulig faktisk henger med — uavhengig av om utfordringene er midlertidige, kroniske, fysiske eller kognitive», spør gruppen. 

tilrettelegging

Mads har lese-, skrive- og reknevanskar. — Eg sov eit år etter masteren

— Dette er minimumskravene

Professor Gerd Berget jobber ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet. Hun gjør en rekke grep i undervisningen, alt fra utformingen av timeplanen, til å gi studentene leseveiledning til pensum, for å inkludere ulike typer studenter. Leseveiledning var et grep som gjorde at alle studentene leste pensum — det gjorde de ikke fra før. 

— Min erfaring er at grepene jeg gjør hjelper for alle studenter, selv om de kanskje er laget for studenter med dysleksi eller ADHD. Disse grepene gjør undervisningen mer tilgjengelig og oversiktlig, sier Berget. 

Fredheim kjente seg igjen da professoren fortalte om sin pedagogikk. 

— For hun sier at dette er minimumskravene, på en måte. Jeg er en person som blir dekket av minimumskravene, så jeg ville fått alt jeg trengte av tilrettelegging hvis jeg tok hennes fag, sier Fredheim. 

Konow-Lund sier det har vært viktig å møte Berget, som også jobber på OsloMet, og at hun har lært mye av henne. 

— Når André forteller at han ville fått behovene sine dekket i hennes undervisning, så tenker jeg på alle andre studenter i lignende situasjoner. Hva kunne det spart av smerte, sorg, frustrasjoner og nederlag hvis de ble møtt på samme måte? 

tilrettelegging

Uroa for om det er nok pengar til tilrettelegging