praksis

Droppar praksisportal disiplinfaga

Ein nasjonal arbeidslivsportal har gjort det lettare for praksistunge profesjonsfag å tilby praksis til studentane. Løysinga for disiplinfaga er parkert.

Sjukepleiarar, legar og paramedic jobba saman på ei stor traumeøving i Østfold i vår. Desse studentane har mykje praksis i studia sine, og kan òg nytta arbeidslivsportalen for å finna moglege samarbeidspartnarar.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Den nasjonale arbeidslivsportalen, også kalla praksisportalen, vert ikkje ein portal for disiplinfaga.

Portalen, som vart oppretta ved OsloMet i 2018 og deretter overført til Unit (no Sikt), skulle gjera det enklare å samarbeida med arbeidslivet om praksisplassar og rekruttering.

Første fase av portalen var å få ordninga på plass for profesjonsfaga.

— I dag har Sikt avtale med 24 institusjonar og eit aukande tal aktive brukarar av portalen, seier prosjektleiar Maria Kumle.

Ho fortel at portalen gjer det mogleg for profesjonsutdanningane å setja opp praksis og lata praksisstadane registera seg, slik at det vert lettare for insitusjonane å administrera praksisen, mellom anna fordeling av studentar på dei ulike praksisstadane.

I fase 2 skulle ein utvikla løysingar for disiplinfaga. Det vil altså seia faga som ikkje utan vidare fører til eit yrke, men som i staden byggjer på dei klassiske akademiske disiplinane, som til dømes biologi, lingvistikk og filosofi.

Slik vert det ikkje. Fase to starta i 2021 og vart avslutta etter første halvår i 2022.

— Prosjektet er no avslutta, og vidareutvikling av arbeidslivsportalen vil følgja av sektoren sine prioriteringar vidare. Det vart bestemt at fase to skulle omdefinerast til å vidareutvikla portalen for profesjonsfaga, seier Kumle til Khrono.

Har kosta 12 millionar

I november i fjor sa Kumle til Khrono at ein ikkje hadde nokon endelege konklusjonar når det galdt arbeidslivsportal og disiplinfag. Ja, det fanst ein verdi, men den var ikkje like openberr. Og sidan disiplinutdanningane ikkje på førehand veit kor studentane skal ha praksis, var det behov for ein annan type funksjonalitet.

— Det er ikkje nødvendigvis så vanskeleg å laga, men det vil krevja større grad av standarisering av praksis enn det me ser er tilfelle i dag, sa Kumle.

I desember i fjor vedtok digitaliseringsstyret i Sikt å overføra og omdisponera prosjektmidlar for vidareutvikling av arbeidslivsportalen for 2022. Fase 2 har totalt kosta 12,4 millionar kroner.

— Me såg at det var store ulikskapar når det gjeld praksis for disiplinfaga, og det ville vera eit større arbeid å få på plass ein portal som dekkjer begge. Det betyr ikkje at det ikkje er ein god ide, men det var semje i sektoren om å få utvikla portalen for praksisutdanningane, seier Kumle.

Planar og islegging i Bergen

OsloMet starta altså arbeidet med ein arbeidslivsportal allereie i 2018. Før jul i 2020 vart det kjent at dåverande rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, og tidlegare næringslivstopp Tom Knudsen hadde jobba saman med planar om ein liknande portal.

Planen deira var at UiB skulle kjøpa Knudsen sitt selskap Praktikk AS, som var oppretta for formålet.

— Olsen og eg har site saman i regionalt næringsforum og i kompetanseforum i Hordaland fylkeskommune. Der har Dag Rune Olsen fleire gongar teke opp dette med praksisplassar for studentar — noko eg skjønar studentane òg har ønskt. Så då eg slutta i NHO tok eg kontakt og sa at dersom det var ønskeleg kunne eg engasjera meg i å skaffa nokre praksisplassar.

For å gjera ei lang historie kort: Avtalen vart stoppa, Olsen fekk sterk kritikk frå universitetsstyret og Knudsen var berre tilsett seks månader ved UiB. Så vart prosjektet stoppa.

— Dette var eit forprosjekt som kunne resultera i at ein gjekk vidare med ideane som Knudsen hadde. Det kjem me ikkje til å gjera, sa universitetsdirektør Robert Rastad ved UiB til Khrono våren 2021.

Då hadde leiaren ved senteret Slate, der Knudsen var tilsett, sagt at praksisportalideen Knudsen hadde, var noko heilt anna enn den nasjonale portalen. Samstundes hadde det kome reaksjonar på at UiB skulle gjera noko eige, sidan det allereie fanst ein portal som UiB til og med hadde vore med på å finansiera.

Benjaminsen: Ikkje løysing no

Det var Digitaliseringsstyret i Sikt som formelt vedtok å omdefinera fase 2.

Styret er leia av Arne Benjaminsen, som er universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo. Han skriv i ein e-post til Khrono at innsiktsarbeid og analysar gjort av Sikt og UiB viser at disiplinutdanningane i veldig lita grad har einsarta prosessar knytt til praksis i studieløpa.

Det er ikkje rom for ein arbeidslivsportal for disiplinfaga no, seier leiar av Digitaliseringsstyret Arne Benjaminsen.

— Dette gjer det vanskeleg å ta ut gevinstar og stordriftsfordelar i eit felles vertøy utan at det først vert gjort eit omfattande arbeid med å standardisera prosessar for praksis i disiplinutdanningane, seier han.

— Er ein arbeidslivsportal for disiplinfaga noko ein vil koma attende til, eller er dette no parkert for godt?

— Det er ønskjeleg at me har tenester som kjem heile sektoren til gode. Hovudprioriteringa no er moderniseringa av Felles studentsystem (FS). Utvikling av øvrige tenester må difor nedpriorterast akkurat no for å få det nødvendige løftet for FS.

I motsetnad til for profesjonsfaga er praksis for disiplinfaga ulik både mellom fag og institusjonar.

— Er praksis for disiplinfaga noko som bør løysast ved kvar enkelt utdanningsinstitusjon?

— Så lenge praksis i desse faga vert handterte såpass ulikt mellom fag og utdanningsinstitusjonar er det fornuftig at det vert løyst ved den enkelte institusjonen. Dersom me i framtida klarar å få til meir samordning av prosessar knytt til praksis i disiplinfag vil det vera mogleg å utvikla gode tenester som dekkjer sektoren sitt behov, skriv Benjaminsen.

praksisportal slate tom knudsen maria kumle dag rune olsen arbeidslivsportal arne benjaminsen sikt nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS