Knudsen-saken
Kjente på panikkangsten:
— Støttende meldinger som fikk meg på beina
Dag Rune Olsen er enig i mesteparten av den knusende kritikken han har fått i «Knudsen-saken » ved UiB. — For meg er det mange læringspunkter å ta med, sier den påtroppende UiT-rektoren.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg føler nesten at jeg er ansatt gang nr. 2 i den samme jobben, sier Dag Rune Olsen etter at uttalelsen fra styret ved UiT bekrefter at han er sikret rektorjobben som han fikk før jul i fjor og kan tiltre 1.august.
Fra hytta på Røros har Olsen spent fulgt de siste dagers behandling av Knudsen/Olsen-saken ved Universitetet i Bergen. Der fikk han knusende kritikk for håndteringen.
Kritikken mot Olsen i vest har ført til debatt om han faktisk burde/kunne tiltre jobben som universitetsrektor lengst nord. Fredag konkluderte styret ved UiT Norges arktiske universitet, bak lukkede dører, med at Olsen er velkommen den 1.august i år.
Daværende rektor ved UiB ble ble ansatt i rektorjobben ved UiT dagen før Knudsen/Olsen-saken sprakk i Bergens Tidende i desember i fjor.
— Jeg gleder meg hemningsløst
—Hva tenker du om styrets behandling og konklusjon ved UiT?
— Det er forståelig at styret ville ha en orientering med bakgrunn i PwC-rapporten og det påfølgende vedtaket i styret ved Universitetet i Bergen. Når det er sagt er jeg naturlig nok svært tilfreds med konklusjonen de falt ned på. Nå skal jeg ha en god og lang påskeferie før jeg tar fatt på oppgavene som venter meg før tiltredelsen 1.august. Jeg gleder meg hemningsløst, sier Dag Rune Olsen.
— Etter påskeferien skal jeg bruke tiden til å bli kjent med organisasjonen UiT, treffe folk der og ikke minst delta i rekruttering av resten av ledergruppen, det gjelder utlysing av prorektorer og dekanstillinger, sier Dag Rune Olsen.
Olsen trakk seg som rektor ved Universitetet i Bergen 4.januar i år, sju måneder før han skulle gått av etter 8 år i jobben. Han går nå fra en stilling som valgt rektor i Bergen til å bli Tromsøs første ansatte rektor.
— Hvordan vil den såkalte praksisportalsaken påvirke rektorgjerningen din ved UiT?
— Det som er uheldig med den saken er at jeg kommer inn med en alvorlig ripe i lakken, slik Nordlys har skrevet. Det handler om tillit. Jeg har tidligere sagt om ledermodellene ved universiteter at en av forskjellene handler om at som valgt rektor kommer du inn i jobben med tillit fra organisasjonen. Som ansatt, og iallfall utenfra , så har du styrets tillit, men da må tilliten opparbeides. Det blir minst like viktig nå som ellers, i lys av den såkalte portalsaken eller hva du vil kalle det. Denne tilliten er helt avgjørende for å utøve ledelse.
Dag Rune Olsen påpeker også at avisen Nordlys har vurdert UiT som en viktigere institusjon for Nord-Norge enn det UiB er for Vestlandet.
— Da er det også slik at tilliten fra resten av regionen også er viktig. Det må jeg jobbe med og jeg håper at jeg skal kunne vise meg tilliten verdig gjennom jobben jeg skal gjøre for UiT fremover og ikke minst de resultatene man oppnår sammen.
Store proporsjoner
— Hva tenker du om hvilken dimensjon og vekt saken og støyen i Bergen har fått?
— Noe av det som kanskje har vært mest krevende for meg er at jeg ikke helt har greid å forstå at en slik sak kunne få slike proporsjoner. Det handler om diskusjoner og dels forhandlinger for å realisere en idé. Målsettingen var flere og bedre praksisplasser til disiplinutdanningene hovedsaklig på Vestlandet. Nå viser meldingen om arbeidsrelevans hvor viktig dette er. Så jeg har hatt problemer med å forstå dimensjonene som saken har fått i ettertid.
— Hva vil du si til konklusjonene i rapporten og UiB-styrets vedtak i denne saken?
— UiB sitt styrevedtak tar jeg til etterretning. Jeg er i hovedsak enig i mange av konklusjonene i PwC sin rapport. Det er ingen tvil om at jeg burde koblet på administrasjonen på et tidligere tidspunkt. Det betyr allerede fra da vi begynte å drodle om hvordan et samarbeid kunne organiseres. Jeg burde også ha innsett på et tidligere tidspunkt at det ikke var mulig å komme fram til en avtale som var formålstjenlig og akseptabel for UiB. Dermed burde jeg terminert prosessen på et tidligere tidspunkt. Den ble tværet ut i for lang tid.
— Hvorfor så du ikke dette og heller ikke stoppet prosessen?
— Noe av grunnen til det var at det ikke var tvil om at det første avtaleutkastet var i tråd med kravene til hva UiB kunne slutte seg til. Men vi kom inn i et spor der avtalen ble endret og tilrettelagt slik at den kunne godkjennes av UiB. Dermed fikk vi flere utkast fra Knudsen og hans advokat som vi fortsatt ikke kunne signere. Mitt håp var at vi skulle komme på banen i større grad for å endre avtalene, men det fikk vi ikke til, og det er et ansvar som hviler på meg. Men jeg hadde hele tiden troen, men var nok litt naiv da, men det er en annen sak. Dermed ble prosessen heller ikke i tråd med god forvaltningsskikk.
Jeg har også skjønt at det å klikke seg inn på nettsider for de siste oppdateringene ikke er en god strategi for å bevare en noenlunde mental helse.
Dag Rune Olsen, påtroppende rektor ved UiT
Olsen trekker fram at han er fornøyd med at PwC ikke konkludere med at det er brudd på UiBs etiske retningslinjer.
Ikke optimal prosess
— Hva er din vurdering av konklusjonen om at ansettelsen av Tom Knudsen var ulovlig?
— Det er beklagelig dersom den ikke var i tråd med lovverket. Det må jeg nesten overlate til administrasjonen å svare på. Det er de som har ansvar og kompetanse på det. Uansett er læringspunktene for meg ganske mange. Og de skal jeg få lov å ta med meg i videre rektorarbeid.
— Hvorfor involverte du ikke administrasjonen eller styret tidligere?
— Før vi kom til tidspunktet der vi fikk et tilbud fra Tom Knudsen skulle vi sondere om selskap var en god greie. Deretter gikk det ganske raskt. Men dagen etter at jeg mottok forslaget fra Knudsen sendte jeg dette til VIS og direktøren for innovasjonsavdelingen. Da var administrasjonen forsåvidt koblet på. Om vi hadde optimal prosess kan vel diskuteres. Uansett skulle jeg koblet administrasjonen på tidligere for å diskutere hvordan et samarbeid kunne organiseres og som var formålstjenlig.
— Hvorfor var det så viktig for deg å endre Tom Knudsens lønn med et trinn opp til lønnstrinn 92?
— Det var fordi han henvendte seg til meg og ønsket å forhandle lønn. Han kom til meg siden det var meg han kjente til. Han mente han hadde et forhandlingsmulighet i lys av mailkorrespondansen mellom advokatene, jeg sjekket ikke og burde ha gjort det. Jeg sa OK dersom vi får dette unna veien.
Forretningsmessig verdi
— Hva tenker du om konklusjonen som sier at det såkalte konseptet om en praksisportal ikke hadde noen forretningsmessig verdi?
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Forretningsmessig verdi kan defineres på flere måter. Det er åpenbart at ideen ikke hadde noen stor kommersiell verdi, fordi den ikke kunne patenteres. Men den kan likevel ha en form for verdi for institusjonen. Det som er helt åpenbart er at det ikke var en stor kommersiell verdi i prosjektet. Hadde vi kjøpt selskapet ville det likevel ikke være midler i selskapet til å drifte løsningen. Så det måtte vi ha betalt for. Økonomiavdelingen har også bekreftet at et slikt selskap ville komme inn under bestemmelsen om såkalte tjenestekjøpsavtaler. Men jeg er altså ikke uenig i at konseptet hadde lav kommersiell verdi.
— Hvorfor kartla dere ikke markedet etter andre løsninger. Mange mener dette ikke var unikt?
— Det var ikke noen slik løsning i markedet. Men det viktigste poenget er at et slikt system skal gis et innhold. Her var det et stort arbeid med å definere praksis- og arbeidslivsrelevante oppgaver for disiplinutdanningene som er noe langt annet enn oppgaver for profesjonsfagene. Det er godt mulig at å løse disse oppgavene gjennom et selskap ikke var noen god idé. Det er PwCs konklusjon, og jeg har ingen innsigelser mot den.
— Hvorfor stoppet du ikke når det kom advarsler fra egen organisasjon og Kunnskapsdepartementet? Det virket som du jobbet uforståelig hardt for å få dette til?
— Det virker som jeg har jobbet veldig mye med dette, men det er jo egentlig ikke tilfelle. Fra den første kontakten i januar var det ikke så mye som skjedde. Det var noen møter, men det var ikke slik at det var mye arbeid. Men vi hadde mange samtaler om hvordan vi skulle strukturere et samarbeid med arbeidslivet på Vestlandet. Likevel er det ikke slik at jeg jobbet mye med dette.
Manglende dømmekraft?
— Hva tenker du om at styret ved UiB konkluderer med at du har utvist manglende dømmekraft?
— Til styrevedtaket i Bergen har jeg bare en ting å si: Jeg tar det til etterretning. Jeg registrerer at vedtaket er vesentlig skjerpet i forhold til konklusjonene i PwC-rapporten. Styret satt sammen over lang tid for å utferdige teksten i vedtaket. Hva de legger bak de ulike formuleringene der vet jeg ikke og har ikke noe ønske om å gå inn i noen diskusjoner eller analyser av disse.
— Hva synes du om at du blir gitt hovedansvaret for feil og den situasjonen UiB er kommet i i den såkalte praksisportal-saken?
— Det er klart at det var meg som var hovedpersonen i dette, og jeg kunne stoppet prosessen tidligere. Samtidig må det sies at situasjonen vi kom opp i var at vi ikke kjøpte Tom Knudsens selskap. I det siste notatet fremkommer det blant annet at tjenestekjøp kunne medføre merverdiavgift. Det ville kunne bli langt dyrere og var et argument mot modellen. Dette var nye momenter som taler for at dette ikke var noen god idé.
— Har konklusjonene i rapporten fra PwC og vedtaket i UiB-styret om praksisportalsaken, påvirket din vurdering av om du burde opplyst om saken i ansettelsesprosessen ved UiT?
— Det var ingenting som tydet på at denne saken ville eksplodere rett foran oss. Saken var sortert og kvittert ut. Mye armer og bein, men den var plassert og levert på. Men i ettertid er det helt åpenbart at jeg burde skjønt at dette kunne bli til en sak og ville være svært relevant for UiT-styret. Jeg har sagt til UiT-styret at det er beklagelig at de ikke fikk kjennskap til dette. Jeg burde skjønt det annerledes.
Gryende panikkangst
— Hva har denne saken gjort med deg som person?
— Den har gitt meg mer innsikt i hvordan jeg håndterer mine egne reaksjoner. Jeg har også lært å håndtere gryende panikkangst, en følelse jeg aldri i livet har kjent på før. Jeg har også skjønt at det å klikke seg inn på nettsider for de siste oppdateringene ikke er en god strategi for å bevare en noenlunde mental helse. Og at det er viktig å ha folk rundt seg som uansett er opptatt av at du har det bra.
Dag Rune Olsen forteller at han har hatt flere tunge dager.
— Jeg har vel aldri vært så rørt over noen telefonsamtaler og tekstmeldinger. Et par har vært den faktiske grunnen til at jeg greide å stå opp den dagen.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024