rettssak
Døv student hevder hun ble diskriminert — saksøker OsloMet
Kvinnen hevder hun ble mobbet av ansatte og forsøkt presset ut av sykepleierstudiet fordi hun er døv.
Onsdag starter en rettssak i Oslo tingrett der en tidligere student ved OsloMet saksøker universitetet etter å ha mistet studieretten.
Studenten er døv. Hun startet på et bachelorstudium i sykepleie for over ti år siden.
I stevningen står det at hun under studiet gjentatte ganger varslet om det hun opplevde som mobbing fra ansatte ved OsloMet, fordi hun er døv. Det står videre at hun utviklet posttraumatisk stresslidelse som følge av dette.
Hun hevder blant annet at OsloMet aktivt og ulovlig hindret henne i å fullføre studiet.
Mistet studierett på slutten av studiet
Ifølge stevningen hadde hun bare 15 studiepoeng og 2—3 uker igjen av studiet da hun ble bortvist fra stedet hvor hun hadde praksis. Derfor kom hun ikke i mål med studiet.
Kort tid etter bortvisningen fikk hun beskjed om at hun mistet studieretten fordi hun hadde overskredet grensen for normert studietid. Hun hadde nemlig hatt studierett i sju år og sju måneder.
Omstendighetene rundt bortvisningen fra praksisstedet er det uenighet om.
Begrunnelsen som ble gitt for bortvisningen, var blant annet manglende egnethet på grunn av kommunikasjonsutfordringer, sier hennes advokat René Stub-Christiansen til Khrono.
Men ifølge studenten hang dette sammen med at OsloMet ikke hadde klart å stable på beina et godt nok tolketilbud for henne. For hun var avhengig av å ha med seg tolk når hun jobbet på sykehus.
I noen tilfeller kunne tolkefeil gjøre at det så ut som hun gjorde faglige feil, og dermed var uskikket som sykepleier, argumenterer hun.
En leder for tolkene hadde sendt en bekymringsmelding til universitetet, med påstand om at hun var en fare for pasientene.
Hevder OsloMet omgikk regelverket
Kravet for bortvisning er at en student har forstyrret undervisningen eller medstudenters arbeid, ifølge universitets- og høgskoleloven.
Men studenten mener begrunnelsen i realiteten var manglende faglig skikkethet. Studenten hevder OsloMet har omgått regelverket ved å «påvirke praksisstedet» til å hindre henne i å møte, på grunn av bekymringer om manglende skikkethet.
OsloMet argumenterer imidlertid med at hun ikke mistet studieretten på grunn av manglende skikkethet. Men da hun ble bortvist fra sin praksisplass, «foretok OsloMet en totalvurdering. På dette grunnlaget fattet OsloMet (...) vedtak om at NN ikke hadde bestått praksis», står det i sluttinnlegget fra OsloMets advokat, Jacob Solheim i Advokatfirmaet Føyen.
Tre tvilsmeldinger
Studenten hevder at vedtaket om tap av studierett er ugyldig.
Det hadde i alt kommet tre såkalte tvilsmeldinger om hennes skikkethet.
Men OsloMet hadde ikke gått videre med disse, meldingene ble ikke behandlet av skikkethetsnemnda. Det er kun denne nemnda som kan fastslå at en student er uskikket for studiene.
Tvilsmeldingene går ifølge hennes advokat i hovedsak ut på kommunikasjonsvansker, som ifølge studenten henger sammen med at tolketilbudet var for dårlig.
Studenten hevder at OsloMet har diskriminert henne, blant annet ved at de ikke har tilrettelagt godt nok for henne i praksisperiodene.
— Essensen i saken er at det har vært dårlig tilrettelegging når det gjelder tegnspråktolker og mentor på stedet, som har bidratt til en rekke misforståelser. Studenten har varslet om dette flere ganger i studiet, og andre fagpersoner har advart om det samme. Men det har ikke blitt gjort noen tiltak for å bedre tolkesituasjonen, sier advokat René Stub-Christiansen.
OsloMets advokat Jacob Solheim skriver at OsloMet ikke har brutt sin plikt til å gi individuell tilrettelegging, men gjort det som kunne forventes for å gi nødvendig individuell tilrettelegging under praksisoppholdet.
Han skriver at vedtaket om tap av studierett ble fattet på bakgrunn av at hun hadde brukt sju år og sju måneder på et treårig studium.
Studenten «er derfor ikke blitt stilt dårligere enn andre studenter på grunn av funksjonsnedsettelsen», står det.
— Døve ikke egnet
På spørsmål om hvordan studenten skal ha blitt mobbet av OsloMet-ansatte, svarer hennes advokat:
— Studenten opplevde at veilederne hennes hadde som utgangspunkt at døve ikke er egnet til sykepleierstudiet. Det ble det også gitt uttrykk for i en tvilsmelding. Det ble brukt argumenter som at hun ikke kan høre respirasjonssymptomer.
— Men så har hun jo fått lov til å studere for å bli sykepleier, og vi vet at en rekke studenter har gjennomført studiet og blitt sykepleier. Så det er ingen grunn til å hindre studenten. Men det ble hun altså. Hun ble anbefalt å slutte, sier René Stub-Christiansen.
Ifølge studenten skal en veileder ha uttalt at det er like urealistisk for henne å bli sykepleier, som at veilederen skulle bli ballettdanser.
Vil ikke kommentere
Khrono har kontaktet instituttleder Marit Kirkevold ved Insitutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet. Hun ønsker ikke å kommentere påstandene, eller saken i det hele tatt, med begrunnelse at saken nå skal for retten.
OsloMets advokat Jacob Solheim ønsker heller ikke å kommentere.
Studenten krever erstatning og oppreisning for diskriminering fra OsloMet. Det står ikke noen sum, men at den skal «fastsettes etter rettens skjønn».
Studenten har uansett ikke så store forhåpninger om å få gjenoppta studiet ved OsloMet. Men hun vil ikke utelukke at hun vil fullføre hvis hun får muligheten, sier René Stub-Christiansen.
— Er det ikke vanskelig å jobbe som sykepleier når du er døv?
— Jo, men hvis man tilrettelegger på en god måte, er det ikke noe i veien for at en døv sykepleier skal kunne fungere godt i yrket. Det finnes en god del sykehjemsplasser som utelukkende er for døve, og der har de stort behov for tegnspråklige sykepleiere. Det var i et slikt arbeidsmiljø min klient hadde planer og drømmer om å jobbe i, sier Stub-Christiansen-
Det er satt av tre dager til rettssaken. Det er lagt opp til at ti vitner skal forklare seg, i tillegg til studenten.