Dømt til mistilpasning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nyutdannede masterkandidater innen humanistiske fag sliter med å finne seg til rette i arbeidslivet viser NIFUs ferske kandidatundersøkelse. Hva er relevant arbeid? Og hva kan gjøres for at humanister enklere finner sin plass i arbeidslivet?

Mens profesjonsutdanningene forbereder studentene på spesifikke yrker, har ikke studenter på disiplinutdanningene den samme klare forestillingen om hvor deres kompetanse kan komme til nytte. Kontakt med arbeidslivet under studiene er en selvsagt del av profesjonsutdanningene, i mange tilfeller også lovpålagt.

Tilsvarende ordninger finnes i mindre grad på humanistiske studier. Samtidig viser NIFU-undersøkelsen at risikoen for arbeidsledighet ble redusert hos kandidater som hadde et praksiselement i studiene. Ifølge undersøkelsen har hele 28 prosent av humanistene ikke funnet seg til rette i arbeidslivet, seks måneder etter ferdig utdanning. 9,3 prosent var arbeidsledige, 8,8 prosent hadde en jobb som var irrelevant i forhold til utdanningen og 10 prosent jobbet ufrivillig deltid (NIFU-rapport 2020:24).

• Les også: Skal evaluere praksis i disiplinfag

Undersøkelsen reiser flere spørsmål. Som om arbeidslivet har en klar formening om hvilken kompetanse kandidater med ulike humanistiske fag besitter? Formålsparagrafen i forslag til ny universitets- og høyskolelov er tydelig på at institusjonene skal bidra til dannelse og personlig utvikling for den enkelte. Institusjonene skal utbre forståelse for åndsfrihet, likeverd, demokrati, likestilling, rettsstatens prinsipper og respekt for menneskeverdet. I tillegg til å bidra til et høyt kompetansenivå i samfunnet.

Det synes å være en utbredt forestilling om at humanister skårer høyt på de første momentene, men lavt på den siste. For hvordan kan humanistisk innsikt omsettes i kompetanse samfunnet har bruk for? Dette synes både arbeidsgivere og kandidater å være usikre på. Ved Universitetet i Agder har vi utviklet emnet Humanister i praksis. Studentene får ikke bare arbeidspraksis, men også verktøy for å reflektere over egen kompetanse.

Før studentene møter på arbeidsplassen, får de en innføring i de menneskelige sidene med å arbeide i organisasjoner med mange ulike arbeidsoppgaver og ikke minst mange ulike kulturer og lederstiler. De får også innblikk i teorier om verdiskapning, kulturbygging, motivasjon og organisasjonsforståelse. Denne innsikten tar de med seg ut på arbeidsplassen, den vedlikeholdes gjennom loggføring av egne observasjoner og bearbeides i etterkant av praksisperioden.

Etter tre års erfaring med emnet ser vi at studentene får økt tro på egen mestringsevne og et mer bevisst forhold til sin egen kompetanse. De blir mer åpne for å utføre arbeidsoppgaver de tidligere var skeptiske til om de var i stand til å utføre. De blir bedre på å utfordre seg selv og å håndtere motgang. Gjennom emnet får flere øynene opp for ulike karriereveier de tidligere ikke har reflektert over. Emnet innpasses i de humanistiske bachelorprogrammene og kommer i tillegg til de rene disiplinemnene som ivaretar fagets identitet.

Flere av masterprogrammene tilbyr også praksisemner og UiA har nylig igangsatt emnet Entreprenørskap for humanister. Våren 2021 skal regjeringen legge frem arbeidsrelevansmeldingen. Ambisjonen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i utdanningene gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring. Vi er overbevist om at den beste læringen skjer når teori kobles med praksis, og når studenter er en aktiv del av kunnskapsfelleskapet. Dette gjenspeiles i Universitetet i Agders visjon: Samskaping for fremtidens kunnskap.

• Les også: Mange humaniora-studenter ved UiO har praksis

Kjernen i begrepet samskaping er at de ulike partene, ansatte, studenter og arbeidslivspartnere utfordrer hverandre for å komme frem til bedre løsninger. Gjennom emnet Humanister i praksis og tilsvarende emner innenfor andre disiplinutdanninger ønsker vi på Universitetet i Agder å utfordre begrepet arbeidslivsrelevans. Organisasjoner som har lite kjennskap til de humanistiske fagene utfordres til å tenke nytt om hva slags kompetanse de har behov for. Studentene utfordres til å tenk nytt omkring sin egen kompetanse, og forelesere utfordres til å synliggjøre hvordan fagene kan gjøres relevante utenfor den akademiske verden.

Vi ønsker derfor også å utfordre regjeringen til å ikke tenke for snevert når det gjelder arbeidslivsrelevans. Ingen kan være skråsikker om fremtidens kompetansebehov. Utdanninger som er tett koblet til det som er relevant for dagens arbeidsliv kan raskt bli utdatert. Vektlegging av generiske ferdigheter som analytiske evner, kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid er et viktig fundament for å bygge kompetanse gjennom hele livet. Dette finner vi igjen i de humanistiske studiene som alt for lett blir avfeid som lite arbeidslivsrelevante.