forskning

DNA-forsker mener han er utsatt for svertekampanje

Sturla Ellingvåg hevder han er utsatt for en kanselleringskultur i akademia, blant annet fordi han er tilstede i ekkokamre. Han kritiserer også avvisningen av forskning på 4700 år gammel hodeskalle fra Finnmark.

— Jeg ønsker å jobbe for mindre polarisering i samfunnet. Det er modig og riktig å være tilstede i ekkokamrene for å formidle ny kunnskap gjennom for eksempel DNA-forskning, sier historiker Sturla Ellingvåg
— Jeg ønsker å jobbe for mindre polarisering i samfunnet. Det er modig og riktig å være tilstede i ekkokamrene for å formidle ny kunnskap gjennom for eksempel DNA-forskning, sier historiker Sturla Ellingvåg
Publisert Oppdatert

Historiker Sturla Ellingvåg kom hjem til Norge i januar 2021 etter flere år som DNA-forsker i utlandet.

I Danmark ble han utsatt for det han mener er kanselleringskultur i akademia, blant annet etter at han havnet i konflikt med den profilerte danske professoren Eske Willerslev om vikinger. Saken er omtalt blant annet i Weekendavisen (bak betalingsmur).

Sturla Ellingvåg er sammen med professor Johannes Krause ved Max-Planck-Institut für Menschheitsgeschichte i Tyskland, invitert til å delta i flere forskningsprosjekter ved De Schreinerske Samlinger ved Universitetet i Oslo (UiO) (en historisk samling av flere tusen menneskeskjeletter og hodeskaller ved UiO), blant annet i samarbeid med den nylig avtroppende faglige lederen for samlingene, Svend Davanger.

Davanger hadde også, sammen med tidligere faglige leder ved De Schreinerske Samlinger, Per Holck, signert på søknaden om å få forske på den 4700 år gamle hodeskallen fra Finnmark som ligger bevart i et lager i kjelleren på instituttet ved Universitetet i Oslo.

Denne søknaden er nå avvist og prosjektet blir ikke noe av. Det offentlige oppnevnte Skjelettutvalget frarådet prosjektet utifra forskningsetiske hensyn.

Nå mener Ellingvåg at han blir utsatt for den samme kanselleringen i Norge som han mener han ble i Danmark.

Professor Svend Davanger ved UiO forteller til Khrono at han ble kontaktet og advart mot å samarbeide med Ellingvåg. Seksjonssjef Anne Lene Melheim ved Kulturhistorisk Museum bekrefter overfor Khrono at hun ringte Davanger, men hun avviser at det var noe uvanlig ved henvendelsen.

Sju ganger de siste to årene har jeg opplevd at akademikere og andre har ringt til arbeidsgivere eller samarbeidspartnere for å prøve å få meg kansellert.

Sturla Ellingvåg, historiker og DNA-forsker

Høyreekstreme beskyldninger

Striden i Danmark bygde seg opp med en forskningsartikkel som ble publisert i Nature i 2020. Det var resultat av et seksårig forskningsprosjekt ledet av danske Eske Willerslev, med en rekke forskere som medforfattere, deriblant Ellingvåg og professor emeritus Per Holck ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Willerslev knuste funnene vante forestillinger om blonde vikinger, mange av dem tvert imot brunt hår som resultat av en større genflyt fra Asia og Sør-Europa.

Ellingvåg og Holck gikk ut og kritiserte formidlingen av forskningen og tolkningen av funnene, de mente at datautvalget var skjevt, og at det ikke var brukt data fra de områdene i Norge hvor vikingene primært kom fra.

Ifølge den danske Weekendavisen mente Eske Willerslev at den måten som Ellingvåg utla forskningsartikkelen på, var en av mange hypoteser som det ikke var enighet om i forskningsgruppa. Den danske professoren mente også at Ellingvågs framstilling av forskningen var fullstendig på linje med det white supremacist (hvit makt, red.mrk) vil høre.

— Derfor spør man seg selv: Hva er det egentlig som driver dette? White supremacists vil ha det til at vikingene skal være genetisk rene skandinaver, det er velkjent, sa Willerslev, som også mente at Ellingvåg var vitenskapelig uhederlig og politisk tendensiøs når han gikk ut som han gjorde mot funnene i artikkelen han var medforfatter i.

Kritiserte formidlingen

— Willerslev påsto at jeg kritiserte forskningen som jeg selv hadde vært med på, men jeg kritiserte omgangen hans med journalister og måten han snakket om funnene for å få oppslag på CNN. Jeg kritiserte også utspillet hans om vikingenes hårfarge, som var en spisset vinkling og unødvendig, sier Ellingvåg.

Det var ikke bare kritikken av forskningen Willerslev viste til da han i en e-post til Ellinvåg varslet at samarbeidet ble avsluttet «med øyeblikkelig virkning». Han viste også til at den norske forskeren kritiserte forskningen i et intervju på YouTube-kanalen Survive The Jive, som han skriver at forbindes med «white supremacists».

Ellingvåg er ikke enig i at kanalen er høyreradikal.

Historikeren ble sparket ut av Willerslevs forskningsgruppe hvor han hadde vært med siden 2011.

Willerslev har siden presisert overfor Weekendavisen at han ikke mener at Ellingvåg har holdninger på linje med white supremacist og at han aldri har hevdet dette.

Også Willerslev selv er blitt anklaget for rasisme.

Resett og Mannegruppa Ottar

Historiker Ellingvåg skrev flere artikler på det kontroversielle nettstedet Resett ved oppstarten, artikler som nå er slettet. I tillegg til å delta på den omdiskuterte YouTube-kanalen har han også vært med i en podkast med Mannegruppa Ottar.

Det er blant annet dette han hevder blir brukt mot han som forsker nå, sammen med konflikten med danske Eske Willerslev.

— Sympatiserer du med holdningene til Mannegruppa Ottar, Resett og høyreradikale youtube-kanaler?

— Nei, og jeg synes det er trist å bli kritisert for dette. Men jeg er glad for debatten om at forskere skal engasjere seg mer i samfunnsdebatten, og da bør vi også være tilstede i ekkokamrene – det mener jeg er viktig, sier Ellingvåg, og han legger til:

— Når det gjelder Resett, tok jeg avstand fra nettstedet da det ble for mye islamhat og personangrep. For fire år siden utviklet Resett seg i en annen retning enn det jeg ble forespeilet og jeg angrer på at jeg engasjerte meg der.

Flere medier har også tidligere omtalt at Ellingvåg har vært styremedlem i Hans Jørgen Lysglimts alliansen, og opplysning om dette ligger fortsatt ute på nett, selv om de seriøse mediene som NTB og NRK har slettet opplysningene for flere år siden.

— Jeg var ikke klar over at navnet mitt fortsatt er nevnt på nett i forbindelse med partiet Alliansen og det er selvfølgelig dypt problematisk. Her har navnet mitt blitt misbrukt. Jeg har aldri vært med i Alliansen og tar avstand fra alt som har med dem å gjøre, sier Ellingvåg.

— Jeg ønsker å jobbe for mindre polarisering i samfunnet. Det er modig og riktig å være tilstede i ekkokamrene for å formidle ny kunnskap gjennom for eksempel DNA-forskning, sier han.

Sverte- og hviskekampanje

Ellingvåg sier han opplever at det pågår «en sverte- og hviskekampanje» mot ham etter kontroversene med historieprofessor Eske Willerslev i Danmark ifjor.

Dette har ifølge Ellingvåg gjort at han ikke får adgangskort ved Institutt for basalmedisin ved Universitetet i Oslo der skjelettsamlingen er oppbevart, selv om flere skal ønske å ansette ham ved universitetet.

— Professor Svend Davanger opplevde det som svært ubehagelig å få en telefon om hvor «kontroversiell» jeg skal ha vært og det fra en person som var involvert i det samme forskningsprosjektet som jeg var en del av i København. Påstandene var imidlertid enkle for meg å tilbakevise, sier Ellingvåg.

DNA-forskeren hevder det ikke bare er ett tilfelle:

— Sju ganger de siste to årene har jeg opplevd at akademikere og andre har ringt til arbeidsgivere eller samarbeidspartnere for å prøve å få meg kansellert, etter sigende fordi jeg har valgt å være tilstede i ekkokamre. Det har vært ubehagelig og jeg synes det er en uting å holde på slik, sier Ellingvåg som nylig meldte seg inn i Senterpartiet.

Sier han ble advart mot Ellingvåg

En som skal ha fått henvendelser om Ellingvåg er Svend Davanger.

Professor i anatomi Svend Devanger, sier han ble advart mot å ha noe å gjøre med Ellingvåg.
Professor i anatomi Svend Devanger, sier han ble advart mot å ha noe å gjøre med Ellingvåg.

Davanger forteller Khrono at han av to ulike personer, en utenforstående og sin egen leder, ble advart mot å ha noe å gjøre med Ellingvåg. Første gang rundt 1. mars i fjor, da han fikk en telefon fra seksjonsleder Anne Lene Melheim ved arkeologisk seksjon på Kulturhistorisk museum.

— Hun spurte meg om det var slik at Sturla Ellingvåg skulle forske hos oss, sier Davanger, som fram til nyttår var faglig leder ved De Schreinerske Samlinger ved Universitetet i Oslo.

— Jeg svarte ja, da ville hun vite hva han skulle forske på og hvorfor han skulle forske hos oss. Det er veldig uvanlig å bli ringt opp av en leder fra en annen avdeling og bli stilt slike spørsmål. Hun spurte om jeg var klar over hans politiske standpunkter, henviste til at han hadde latt seg intervjue av Resett og at han vært i konflikt med den danske forskeren Eske Willerslev. Jeg svarte nei, jeg visste om konflikten med Willerslev, men ikke at han var intervjuet av Resett. Hun sendte meg deretter en artikkel fra den danske avisen Weekendavisen om konflikten med Willerslev, som skulle bekrefte at Ellingvåg var en person man ikke burde samarbeide med.

Han fortsetter:

— Så ble jeg i høst, i et møte med min instituttleder, advart mot å ha noe å gjøre med Ellingvåg. Hvorfor ikke? spurte jeg. Fordi han hadde latt seg intervjue av Resett og kunne være et omdømmeproblem for instituttet, var svaret.

Davanger gikk av som faglig leder for skjelettsamlingene ved UiO ved årsskiftet og ønsker ikke å kommentere saken ut over dette. Men hjerneforsker Davanger har tidligere bekreftet overfor Khrono at han skal fortsette forskningen sin ved Universitetet i Oslo.

— En ordinær henvendelse

Anne Lene Melheim bekrefter at hun ringte Davanger, men hun avviser at det var noe uvanlig ved henvendelsen. Hun sier hun ringte i embets medfør fordi han da var leder for Schreinersamlingene og hun for Arkeologisk seksjon.

— Det var en ordinær henvendelse, slik jeg ser det.

Anne Lene Melheim sier hun ble i stuss over at de ikke hadde fått henvendelse om forskningsprosjekt.
Anne Lene Melheim sier hun ble i stuss over at de ikke hadde fått henvendelse om forskningsprosjekt.

Melheim viser til at Kulturhistorisk museum (KHM) har forvaltningsansvar for arkeologisk materiale i samlingen, og det betyr at de har det siste ordet i forskningsprosjekter som omfatter inngrep i materiale i samlingen.

Hun sier de hadde fått informasjon om at Ellingvåg var involvert i et forskningsprosjekt i samarbeid toppforskeren Johannes Krause ved Max Planck-instituttet i Tyskland, hvor materiale fra Schreinersamlingen, fra middelalderen, skulle inngå.

— Da ble jeg litt i stuss over hvorfor vi ikke hadde fått henvendelse om dette prosjektet, i og med at jeg antok det dreide seg om materiale KHM har forvaltningsansvar for. Det var bakgrunnen for at jeg tok en telefon til Davanger for å høre om han var orientert om prosjektet og kunne opplyse saken for meg.

— Ble du opplyst?

— Det jeg fikk vite var at Davanger selv, sammen med Per Holck, var involvert i prosjektet, og at det var i planleggingsfasen. Han forsikret om at de ville følge vanlige prosedyrer for søknader om prøvetaking og be om råd fra Skjelettutvalget. Siden har jeg ikke hørt noe, så jeg vet ikke om de har gått videre eller om det er blitt skrinlagt, svarer Melheim.

— Bryter med forskningsetiske prinsipper

— Davanger sier du skal ha spurt om han var klar over de politiske standpunktene til Ellingvåg, du skal ha nevnt et intervju med Resett og en konflikt med den danske forskeren Willerslev?

— Jeg husker at jeg refererte til konflikten mellom Ellingvåg og samarbeidspartnerne ved Geogenetics i København, deriblant Eske Willerslev. Det var offentlig kjent på det tidspunktet og det hadde nettopp vært et oppslag i danske Weekendavisen hvor det framgår at Ellingvåg i en konflikt med Willerslev hadde brukt fora som Survive The Jive poste videoer der han går mot Willerslev. Jeg ville orientere Davanger og høre om han var klar over den konflikten, det syntes jeg var ryddig.

Hun sier hun er kjent med at Ellinvåg har skrevet på Resett, men at hun ikke kan huske å ha nevnt det for Davanger.

På spørsmål om det er ekskluderende å ha skrevet på Resett for å være med i et forskningsprosjekt, sier Melheim at de alltid vil vurdere den vitenskapelige kvaliteten i et forskningsprosjekt og hensiktsmessigheten i å gjøre inngrep i sårbart og sjeldent materiale, samt hva som er målet med forskningsprosjektet.

— I det tilfellet var et nært samarbeid mellom Ellingvåg og Willerslev blitt konfliktfylt i og med at Ellingvåg hadde brukt den type fora til å flagge synspunkter i strid med det han selv hadde vært med på å publisere. Det var en rar framgangsmåte som bryter med forskningsetiske prinsipper. Det er ting jeg tenker vil kunne få varsellampene til å ringe når en vurderer et prosjekt, men jeg har ikke noe bastant svar på om vi ville sagt nei til en slik søknad, det ville bero på prosjektets kvalitet. Det er ikke diskvalifiserende i seg selv å ha blitt intervjuet på Resett.

Hun avviser at artikkelen i Weekendavisen skulle bekrefte at Ellingvåg var en person man ikke burde samarbeide med.

—Det var ikke ment slik fra min side, det var en orientering, basert på at vi har et nært samarbeid rundt denne samling som de passer på, mens vi har det formelle ansvaret for deler av den.

Melheim er selv involvert i et forskningsprosjekt der GeoGenetics skal gjøre aDNA-analyser, der Willerslev er kontaktperson, men understreker at hun aldri har snakket med Willerslev om Ellingvåg.

Kjenner seg ikke igjen

Instituttleder Lene Frost Andersen ved Institutt for medisinske basalfag, der Davanger er ansatt, skriver i en e-post til Khrono at hun ikke kjenner seg igjen i påstanden fra Davanger og at hun som instituttleder ikke legger begrensninger på hvem de vitenskapelig ansatte på instituttet har kontakt med.

Hun skriver at de vitenskapelig ansatte har mange former for samarbeid med andre, nasjonalt og internasjonalt.

— Det meste av slikt samarbeid springer ut av fagmiljøene uten noen form for involvering av instituttledelsen. Det er ingen begrensninger for hvem våre ansatte kan samarbeide med, men noen samarbeidsformer, slik som tilknytning, er regulert i form av avtaler, og må da fylle kravene og vilkårene for disse. Blant annet må det foreligge samarbeidsavtaler ifbm forskningssamarbeid og deling av data, søker må ha finansiering som dekker oppholds- og reisekostnader og vedkommende må motta lønn/stipend fra ekstern part under sitt opphold ved IMB, skriver hun og legger til at hun ut over dette ikke kommenterer enkeltsaker.

Men utvalg kan for lite om DNA-forskning

Når Khrono møter Ellingvåg kritiserer han også det norske Skjelettutvalgets uttalelse om forskningsprosjektet på den flere tusen år gamle hodeskallen fra Finnmark, som utvalgte mener representerte «en rest av den vitenskapelige rasismen som var gjeldende i store deler av den moderne perioden».

Ellingvåg mener at utvalget kan for lite om DNA-forskning.

— Den innsendte søknaden kunne helt åpenbart vært bedre. Men jeg blir trist når jeg leser uttalelsen fra Skjelettutvalget og ser hvor lite de kan om DNA. Utvalget henger seg opp i gamle stereotypier. Det finnes mye ny og oppdatert kunnskap på DNA-forskningsfeltet de siste årene som utvalget åpenbart ikke har fått med seg, sier han til Khrono.

Ellingvåg mener forskningen de ønsker å gjennomføre ikke har noen ting med rasisme eller «raser» å gjøre.

— Det er snarere tvert imot. Vi snakker ikke om «raser» lenger og vi snakker ikke mye om haplogrupper lenger — det er utdatert. Jo mer vi forsker, jo mer ser vi at folk har blandet seg. Dette er det motsatte av rasistisk, sier historikeren.

Lærte av Arne Næss

Ellingvåg sier at Arne Næss sr. var en god venn av ham og han lærte forskeren å diskutere med mennesker med blanke ark på deres egne premisser og språk.

— Arne Næss gjorde det med filosofien og jeg forsøker å følge opp med historieforskning, og jeg tåler å bli kritisert for det, sier han, som også mener at det ikke finnes bare negative sider i norsk akademia.

— Jeg er svært klar over at det er mange dyktige forskere og gode forskningsmiljøer i Norge. På Træna har vi i flere måneder hatt et eksemplarisk og meget positivt forskningsprosjekt gående i samarbeid med Helgeland Museum, Niku i Tromsø, De Schreinerske Samlinger og Max Planck Institute i Tyskland, sier Ellingvåg og avslutter:

— Jeg gledet meg til å forske i Norge etter så mange år i utlandet, men at det innen akademia skulle være så stor motstand mot DNA-forskning på skjeletter, har vært overraskende og svært trist, sier han.

Endring 18. januar klokka 15.10: Det sto i et tidligere sitat fra Ellingvåg at Davanger skal ha blitt ringt opp av noen i Willerslevs forskergruppe, det stemmer ikke, sitatet er endret.

Powered by Labrador CMS