utdanning

Disse får penger til ut­danning utenfor campus

Regjeringen ønsker at flere skal utdanne seg der de bor. Nå får 15 universiteter og høgskoler midler til såkalte fleksible utdanningstilbud.

Høgskolen i Innlandet får mest midler av Kunnskapsdepartementet med over 17 millioner kroner til sine utdanningstilbudet. Bildet er fra studiestarten ved høgskolen.
Høgskolen i Innlandet får mest midler av Kunnskapsdepartementet med over 17 millioner kroner til sine utdanningstilbudet. Bildet er fra studiestarten ved høgskolen.
Publisert

Regjeringen har hatt et ønske om å gjøre det lettere å ta høyere utdanning i distriktene uten at studentene må flytte hjemmefra. Men da Kunnskapsdepartementet kunngjorde ordningen i fjor høst ble det møtt med motstand av flercampus-rektorene.

Høgskulen på Vestlandet-rektor Berit Rokne og Universitetet i Sørøst-Norge-rektor Petter Aasen reagerte på at pengene bare skulle gå til å etablere utdanningstilbud der det ikke er campus.

— Et desentralisert, nettbasert samlingsbasert tilbud på deltid er noe det vil være behov for. Men jeg reagerer på at vi ikke skal kunne bruke studiestedene våre. Vi som er flercampus-institusjoner er allerede plasserte utenfor de store byene, sa Rokne.

Tanken bak satsingen, som nå har en ramme på 100 mill. kroner, er å gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne med familie, jobb og boliglån «slik at flere kan lære hele livet».

— For å få det til trenger vi flere fleksible og desentraliserte tilbud som er tilpasset den livssituasjonen mange voksne er i, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressmelding fredag ettermiddag.

Innlandet på topp

I antall kroner troner Høgskolen i Innlandet på topp. Høgskolen er tildelt 17,3 millioner kroner fordelt på sju utdanningstilbud.

Neste på listen er OsloMet. Oslo-universitetet får 13,9 millioner kroner fordelt på fire utdanningstilbud.

Høgskulen på Vestlandet runder av topp tre. Totalt får Vestland-høgskolen 11,1 millioner kroner til seks utdanningstilbud.

Se hele listen her:

HVL-rektor Rokne er fornøyd med å få midler, selv om hun var kritisk til ordning da den ble lansert.

— Nå sitter ikke jeg på detaljkunnskap om hvordan disse søknadene har blitt formulert, men vi er glad for at vi har fått disse pengene. Dette er viktige tilbud, særlig sett i lys av tiden vi lever i med koronaviruset, sier Rokne.

Regjeringen skriver i pressemeldingen at fleksible utdanningstilbud kan være desentraliserte, nettbaserte, deltidsorganiserte eller samlingsbaserte.

– For mange er det vanskelig å kombinere studier med jobb og familie. Siden disse pengene skal gå til tilbud som er på deltid og basert på samlinger og nettundervisning, kan flere ta utdanning der de bor og bidra med viktig kompetanse i sine lokalsamfunn, sier Asheim i en pressemelding.

Grønt skifte, teknologi og helse er prioritert

I tildelingen har regjeringen prioritert tverrfaglige studietilbud som dekker behov knyttet til grønt skifte, teknologi og helse.

I tillegg til å gjøre det enklere å studere, skal pengene bidra til at studietilbudene samlet sett skal kunne møte skiftende behov i arbeidslivet over tid.

– Arbeidslivet endrer seg raskt og behovet for å oppdatere kompetansen sin gjennom livet er økende. De med lav eller ingen formell kompetanse er mer sårbare for raske skifter, men også de med lang utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke etterspørres lenge før pensjonsalder. Da må vi rigge systemet slik at flere kan lære hele livet og ikke gå ut på dato i norsk arbeidsliv, sier Asheim.