Pendleravtaler

Direktørens pendleravtale er én av elleve lignende avtaler siste ti år

NTNU ser ikke behov for å gjøre endringer i pendleravtalen med direktør Bjørn Haugstad.

Bilde av Bjørn Haugstad sittende ved et konferansebord sammen med Anne Borg.
Bjørn Haugstad har ukespendlet på NTNUs regning siden han ble ansatt som direktør. Det står han fritt til å fortsette med, sier universitetet.
Publisert

Khrono har tidligere skrevet at pendleravtalen til NTNU-direktøren Bjørn Haugstad kan være ulovlig, en avtale som bare i fjor kostet NTNU over 270.000 kroner i fly- og drosjeutgifter.

Nå viser det seg at Haugstad er langt fra den eneste som har fått dekket pendling av NTNU de siste ti årene. Khrono har fått innsyn i til sammen elleve andre pendleravtaler, deriblant avtalen til to instituttledere, hvor reise mellom hjemsted og jobb dekkes av arbeidsgiver.

Totalt fordeler avtalene seg på ti ansatte. Kun én av avtalene begrunnes med et punkt i avtaleverket, slik Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sagt at det skal gjøres.

— Departementet forventer at NTNU, som alle andre institusjoner, følger gjeldende føringer og regelverk. Alle institusjoner må gjøre en vurdering av lovligheten av de avtaler de inngår, opplyser Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono.

Ved Universitetet i Agder har de som følge av Khronos undersøkelser konkludert med at denne typen avtaler er ulovlige, og avsluttet alle inngåtte  pendleravtaler.

NTNU fortsetter som før

NTNU har tidligere varslet at de vil gå gjennom Haugstads avtale på nytt. Utfallet av den gjennomgangen er at NTNU viderefører pendleravtalen, opplyser NTNUs HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes. 

— Når det gjelder det du peker på om at det må hjemles i en særavtale, har vi ikke gjort noe mer med det, og vi ser heller ikke behovet for det, så lenge vi ikke hører noe fra departementet, sier Hestnes.

Han sier NTNU vil vurdere å melde inn et behov for en særavtale som omfatter pendling.

— Vi tenker som så at nå har vi valgt denne løsningen med pendling, og så har dere fokusert på at dette er i grenseland, i og med at det ikke er en egen særavtale der. Men vi har vurdert det som innenfor vårt handlingsrom.

— Du bruker begrepet grenseland, men formuleringen fra departementet er ganske tydelig på at det ikke er åpning for å inngå en slik avtale, en jurist sier at svaret deres er i strid med det departementet sier og UiA har kommet til stikk motsatt konklusjon og avslutter alle avtaler?

— Alt avtaleverk har rom for tolking og følgelig gråsoner. Vi har inngått en avtale med Haugstad, og den står vi ved. Det er det som er vår måte å tenke på. Han skal ikke være skadelidende her. Derfor opprettholder vi at vi betaler reisen for ham. Vi kunne selvsagt funnet andre løsninger, som å si at arbeidsstedet er i Oslo og pålagt ham tjenestereiser hver dag. Da ville dette vært helt i orden formelt sett, men realitetene ville vært de samme og trolig både kostet mer og krevd mye administrasjon.

— Det er en realitet her som går på vårt forhold til ham og en hensiktsmessig måte å gjøre det på som gjør at vi viderefører ordningen. Ikke noe fokus for oss om dette er gråsone eller ikke. Dette var en måte å gjøre det på som ble vurdert som hensiktsmessig, og som sagt står vi ved avtalen.

Når det gjelder de øvrige pendleravtalene NTNU har inngått, sier Hestnes at disse ikke er gjennomgått og koordinert, og at de derfor ikke har noen samlet oversikt over begrunnelser og vurderinger.

— I en av avtalene er dere veldig tydelige på at det er snakk om en midlertidig avtale som følge av at dere påla arbeidstaker endret arbeidssted, slik som lovverket åpner for. Hvorfor var dere så bevisste på gjeldene regelverk i den avtalen, men ikke i Haugstads avtale?

— Det var samme bevissthet om behov for hjemling der som hos Haugstad, men situasjonen var annerledes. Vedkommende var allerede ansatt, men med tjenestested Ålesund. Da kom andre regelverk til anvendelse ettersom han ble omdisponert til Trondheim for en periode.

Pendlet for over en halv million

Da stillingen som direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU ble lyst ut i 2020, ble Haugstad vurdert til å være den beste søkeren. Men for ham var det uaktuelt å flytte fra Oslo til Trondheim. 

Derfor valgte NTNU å strekke seg for å få den beste kandidaten, gjennom å stille en leilighet universitetet eier i nærheten av campus til disposisjon, samt å dekke alle kostnader Haugstad har til pendling mellom hjemmeadressen i Oslo og jobben i Trondheim.

Pendlingen var budsjettert til å koste universitetet 80.000 kroner i året, et estimat som raskt røk. De første 10,5 månedene pendlet han for rett i overkant av 175.000 kroner. For 2023 leverte han pendleregninger for over en kvart million kroner

Totalt hadde direktørens reiser mellom hjem og jobb kostet over en halv million sist Khrono skrev om avtalen i april.

Powered by Labrador CMS