Direktørens pendleravtale kan være ulovlig

En gjennomgang av arbeidsavtalen til NTNU-direktør Bjørn Haugstad viser at pendleravtalen hans kan være i strid med norsk lov.

Khrono har den siste tiden skrevet flere saker om reisevirksomheten ved de norske universitetene og høgskolene, og da blant annet om Haugstads pendling. I den forbindelse har vi fått innsyn i direktørens arbeidsavtale.

Da Haugstad i 2021 søkte jobben i Trondheim var det viktig for ham å bli boende Oslo, og han fikk derfor forhandlet frem en pendleravtale med NTNU hvor universitetet stiller med tak over hodet og betaler alle reiser mellom hjemmet i Oslo og arbeidsstedet i Trondheim.

Avtalen har ikke noe tak for hvor mye direktøren kan pendle for, og er gyldig så lenge Haugstad oppfyller vilkårene for å være pendler.

Forventer at saken taes tak i

— Jeg registrerer at Khrono stiller spørsmål omkring ordningen. For å være helt sikre på at det formelle grunnlaget er riktig vil vi derfor foreta en ny gjennomgang av de formelle sidene av avtalen og de vurderingene som ble gjort da avtalen ble utarbeidet, skriver HR- og HMS-direktør ved NTNU, Arne Kristian Hestnes, i en e-post til Khrono.

— Dersom det viser seg at denne avtalen er ulovlig er det alvorlig og særs kritikkverdig, sier Thomas Ferstad, nestleder i Norsk Tjenestemannslag ved NTNU.

Tilsvarende kommer fra Forskerforbundet ved NTNU.

— På generelt grunnlag er det uheldig om det viser seg at avtaler NTNU har inngått ikke er lovlige. Vi har hele tiden gått ut fra at NTNU har gjort gode vurderinger i denne prosessen, og vi antar at NTNU raskt tar tak i denne saken og rydder opp, sier hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune.

Vet du om andre lignende saker vi bør sjekke? Send tips til espen.bjorgan@khrono.no eller ta kontakt på 922 90 484.

Reiseregninger

Fikk dekket pendling for en kvart million i 2023

Må følge avtaleverket

Ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som har arbeidsgiveransvaret i staten, har ikke statlige arbeidsgivere anledning til å inngå individuelle avtaler med ansatte.

«Det er ikke laget noen egen hjemmel for at statlige arbeidsgivere kan dekke pendlerutgifter i ordinære arbeidsavtaler. I staten har dermed ikke arbeidsgiver frihet til å lage individuelle avtaler med den ansatte, de må bruke de satsene som står i avtalene dersom vilkårene i avtalene er oppfylt» opplyser departementets fagavdeling per e-post og påpeker at de ikke kan kommentere enkeltsaker, men svarer på generelt grunnlag.

Avtalene de peker på er hovedtariffavtalen, hovedavtalen og andre sentrale særavtaler. I de to førstnevnte nevnes ikke pendling med et ord, men i de sentrale særavtalene kommer det frem at statsansatte kan få dekket pendling i to tilfeller:

Dersom en arbeidstaker pålegges bytte av arbeidssted, men ikke ønsker å flytte, kan vedkommende i inntil to år få dekket sannsynliggjorte utgifter til reise mellom hjemsted og tjenestested med inntil 3700 kroner per måned.

Ved nedbemanning i, eller flytting av, en statlig virksomhet kan dokumenterte reiseutgifter til dagpendling til nytt arbeidssted dekkes, i utgangspunktet med inntil 3700 kroner per måned.

Men arbeidsstedet for Haugstads stilling har alltid vært på Gløshaugen i Trondheim. Ikke har stillingen vært berørt av nedbemanning, og ikke har NTNU flyttet ut av Trondheim.

Departementet skriver videre at det i arbeidsavtalen skal fylles ut om det er spesielle særavtaler som arbeidstakeren er omfattet av, men ingen særavtaler oppgis i Haugstads pendleravtale. 

Reiseregninger

60.000 kroner skilte dyreste og rimeligste flyreise da NTNU reiste til Singapore

NTNU gjorde vurdering ved ansettelsen

Så hva i avtaleverket er det NTNU har lagt til grunn for pendleravtalen?

Det klarer ikke NTNU å svare på, til tross for å ha fått spørsmålet gjentatte ganger. 

HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes skriver i en e-post til Khrono at det formelle i pendleravtalen ble vurdert ved ansettelsen, og at avtalen er i samsvar med skattelovgivningen. 

— Det ble ved inngåelsen av arbeidsavtalen vurdert at det var anledning til å dekke utgifter til reise og bolig i Trondheim. Det ble vurdert flere ulike måter å gjøre dette på. Av praktiske grunner ble det inngått en tilleggsavtale om dekning av disse utgiftene, skriver Hestnes.

Han forteller at NTNU tolker regelverket dit hen at de kun må følge de særavtalene som finnes, og at de har et handlingsrom til å dekke pendlingen ettersom det ikke finnes noen særavtale som regulerer denne.

Den forklaringen kjøper ikke Marius Gjetnes, advokat og partner i Raugland advokatene. Han er forelagt både departementets uttalelser og NTNUs svar på våre spørsmål.

— Avtaleverket her er så omfattende at det er vanskelig for meg å si om avtalen er ulovlig, men det er helt klart at det svaret NTNU gir her er i strid med det departementet sier, sier han.

Vurderte høyere lønn

Hestnes skriver videre at også andre mulige løsninger ble vurdert, slik som å finansiere pendlingen gjennom økt lønn.

— For å illustrere handlingsrommet ved nyansettelser kunne et alternativ til dekning av konkrete pendlerkostnader vært en vesentlig høyere grunnlønn. Det er virksomhetene selv som fastsetter vilkår ved ansettelse under toppledernivå, skriver Hestnes.

På direkte spørsmål om hvorvidt en slik pendleravtale som den Haugstad har er ulovlig, svarer departementet nok en gang at de ikke ønsker å vurdere enkeltsaker i statlige virksomheter, men at arbeidsgivere i staten generelt må «holde seg innenfor de rammer som er trukket opp av lov og avtaleverk»

«Hovedtariffavtalen i staten er ikke til hinder for at det kan avtales lønn som også kan inkludere arbeidstakerens reise- og oppholdsutgifter», skriver de.

Ville blitt best betalt

For Haugstad sin del kunne høyere lønn i stedet for en pendleravtale blitt et tapsprosjekt, dersom opprinnelig budsjett hadde blitt lagt til grunn. Da han ble ansatt i midten av februar 2022, med en årslønn på rundt 1,4 millioner kroner, budsjetterte NTNU med utgifter til pendling på rundt 80.000 kroner per år.

De første 10,5 månedene pendlet han for rett i overkant av 175.000 kroner. For 2023 leverte han pendleregninger for over en kvart million kroner. Så langt i 2024 har Haugstad levert regninger for rett i underkant av 70.000 kroner, de fleste for pendlervirksomhet i 2024, noen etterslengere etter fjoråret.

Til sammen har pendlingen kostet NTNU i overkant av en halv million kroner på drøye to år.

Skulle lønnen hans vært justert for fjorårets pendlerutgifter ville Haugstad i 2023 ha hatt inntekt på over 1,8 millioner kroner. Med det ville han vært den klart best betalte direktøren i norsk akademia.

Haugstad selv skriver i en tekstmelding til Khrono at han ikke er kjent med at det gjøres nye vurderinger.

— Jeg forholder meg til å ha inngått en arbeidsavtale med arbeidsgiver som gir tydelige gjensidige forpliktelser, skriver han.