LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Pendling
UiA avslutter alle avtaler om pendling. Visste ikke at de var ulovlige
Flere universiteter har hatt ulovlige pendleravtaler de siste ti årene, viser Khronos gjennomgang. Universitetet i Agder varsler nå full opprydning.
Publisert
Sist oppdatert
Statlige arbeidsgivere har ikke frihet til å tilby ansatte noe annet enn det hovedtariffavtalen, hovedavtalen og særavtalene åpner for.
Det var beskjeden fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet da Khrono i april skrev om NTNU-direktør Bjørn Haugstads pendleravtale, som kan være ulovlig.
Nå viser det seg at også Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Bergen (UiB) har eller har hatt tilsvarende avtaler.
Og mens NTNU tolker regelverket dit hen at det å refundere reisen til jobb for ansatte som pendler er innenfor, lander juristene ved UiA på at det ikke er lov, og avslutter alle aktive avtaler.
Det skal være snakk om tre avtaler som var aktive da avgjørelsen ble tatt, av totalt tolv avtaler de siste ti årene.
Universitetet skriver i en e-post til Khrono at «vi gjennom medieomtale nå er blitt klar over at vi ikke har hjemmel i avtaleverket for å inngå pendleravtaler. Vi vil nå gå gjennom de aktive pendleravtalene vi har og sørge for at de blir i henhold til regelverket.»
Visste ikke at hjemmelen manglet
— Vi var ikke klar over at hjemmelen for slike avtaler mangler. Motivasjonen for at avtalene ble inngått har vært å rekruttere kompetent arbeidskraft fra andre steder. Det er gjort ulike vurderinger i hvert tilfelle, sier personal- og organisasjonsdirektør Helene Braathen.
— Hvordan vil dere endre avtalene slik at de blir i henhold til regelverket?
— Alle pendleravtalene avsluttes, og vi vil også undersøke om pendler-begrepet er feilaktig brukt i noen av avtalene. Dette er noe vi vil vurdere i hvert enkelt tilfelle.
— Hvor mye har dere brukt på å betale ansattes pendling?
— Vi vil som sagt gå gjennom hvert tilfelle, og har per nå ikke denne oversikten. Gjennomgangen og vurderingene vil ta noe tid.
I avtalene, som Khrono har fått innsyn i, kommer det blant annet fram at en dekan som ble ansatt i 2015, fikk en ramme på 100.000 kroner til å dekke kostnader til sekundærbolig og hjemreise det første året.
En annen dekan, ansatt fra 1. januar i år, får «inntil kr. 50 000 knyttet til egne utgifter ifm pendling det første halvåret i stillingen.»
Ellers går det at den ansatte ikke har sitt faste bosted i universitetets nærområde igjen som begrunnelse i avtaler om midlertidige ansettelser av professorer, førsteamanuenser og forelesere i hel- og deltidsstillinger.
Uenighet om tolkning
Khrono har tidligere skrevet om pendleravtalen til NTNU-direktøren Bjørn Haugstad som bare i fjor kostet NTNU over 270.000 kroner i fly- og drosjeutgifter. Det var i etterkant av dette at vi ba om innsyn i alle pendleravtaler siste ti år ved norske universiteter og høgskoler.
Ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som er ansvarlig for regelverket rundt statlige ansettelser, finnes det ingen hjemmel for at statlige arbeidsgivere kan dekke pendlerutgifter i ordinære arbeidsavtaler.
«I staten har dermed ikke arbeidsgiver frihet til å lage individuelle avtaler med den ansatte, de må bruke de satsene som står i avtalene dersom vilkårene i avtalene er oppfylt», skrev departementets fagavdeling i en e-post til Khrono.
Avtalene depatementet viser til, er hovedtariffavtalen, hovedavtalen og særavtalene. Kun i to avtaler er pendling nevnt — ved omstilling i staten og i tilfeller hvor arbeidsgiver pålegger arbeidstaker et nytt arbeidssted.
NTNU på sin side har tidligere sagt at de tolker regelverket dit hen at de kun må følge de særavtalene som finnes, og at de har et handlingsrom til å dekke pendlingen ettersom det ikke finnes noen særavtale som regulerer dette.
— Svaret NTNU gir her er i strid med det departementet sier, var Marius Gjetnes, advokat og partner i Raugland advokatene, sin respons på det.
UiB: — Innenfor vårt handlingsrom
Ved Universitetet i Bergen har de hatt én avtale om dekning av utgifter til pendling de siste ti årene. Den var det kommunikasjonsdirektør Tor Asmund Godal som fikk i 2018, ettersom han trengte tid til å flytte familien fra Oslo til Bergen.
«Tillegg til arbeidsavtale for Tor Asmund Godal» sikret ham både overnatting og ukentlige hjemreiser på arbeidsgivers regning det første året i stillingen. De ukene han ikke reiste hjem til Oslo, åpnet avtalen for at nærstående familiemedlemmer kunne få dekket et besøk i Bergen.
Men avtalen er ikke begrunnet i hovedtariffavtale, hovedavtale eller andre særavtaler.
— Da Tor Godal tiltrådte stillingen som kommunikasjonsdirektør i 2018 var det en forutsetning at han skulle være hele arbeidsuken i Bergen. Avtalen som ble inngått var en følge av at familien til den ansatte av ulike årsaker trengte noe tid til flytteprosessen fra Oslo til Bergen. Vår vurdering den gang var at det var anledning til å dekke utgifter til reise og opphold for Godal i Bergen i en avgrenset periode. Det ble derfor inngått en tilleggsavtale om dekning av disse utgiftene, skriver Tungodden i en e-post til Khrono.
— Hvilken av særavtalene lå til grunn for avgjørelsen?
— Avtalen om å dekke midlertidige pendlerkostnader var ikke en del av den ordinære arbeidsavtalen til Godal, men ble inngått som en midlertidig ordning i påvente av at familien skulle flytte til Bergen. UiB vurderte den gang at det var innenfor vårt handlingsrom å inngå en slik midlertidig avtale.
— Ville dere inngått en slik type avtale på ny?
— Siden dette er en sak som ligger mange år tilbake i tid og UiB nå ikke har tilsvarende avtaler, har det ikke vært naturlig å gå nærmere inn i vurderingsgrunnlaget.