lærerdebatt

Er det lærerenes skyld at ingen vil bli lærere?

Streik, klagemål og studenter som velger seg vekk: Omdømmet til læreryrket faller, men er det jobben, lønna eller nedsnakkingen som er problemet?

Panelet under læredebatten i Bodø: Julie Lysberg, forsker i Bodø kommune med tilknytning til Nord universitet, Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Kjersti Severinsen, lærer ved Bodø videregående skole, Hanne Gravrok, prosjektleder for LæreriNord ved Nord universitet og Amalie Pauline Johansen, lærerstudent ved Nord universitet. Debatten var ledet av Anki Gerhardsen.
Panelet under læredebatten i Bodø: Julie Lysberg, forsker i Bodø kommune med tilknytning til Nord universitet, Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Kjersti Severinsen, lærer ved Bodø videregående skole, Hanne Gravrok, prosjektleder for LæreriNord ved Nord universitet og Amalie Pauline Johansen, lærerstudent ved Nord universitet. Debatten var ledet av Anki Gerhardsen.
Publisert

Lærerrollen og rekruttering til læreryrket ble satt på dagsorden i Bodø onsdag kveld. Det skjedde gjennom debattprosjektet Lytring som eies av Nord universitet og Nordlandsforskning.

Hanne Gravrok er prosjektleder for LæreriNord ved Nord universitet. Debattleder Anki Gerhardsen ba Gravrok om en virkelighetsbeskrivelse for skolene i regionen med tanke på rekruttering og eventuell lærermangel.

— For et par dager siden snakket jeg med en rektor på en skole i Nord-Norge. Hun har hatt ute flere lærerstillinger i over ett år, men får verken kvalifiserte eller ukvalifiserte søkere. Nå går hun rundt på nærbutikken og ser etter hyggelige folk som hun kanskje tror kan egne seg til å fungere som lærere, fortalte Gravrok.

Onsdag var det læreryrket som stod på dagsorden i Bodø. Kjersti Severinsen, lærer ved Bodø videregående skole, og Hanne Gravrok, prosjektleder for LæreriNord ved Nord universitet satt i panelet.
Onsdag var det læreryrket som stod på dagsorden i Bodø. Kjersti Severinsen, lærer ved Bodø videregående skole, og Hanne Gravrok, prosjektleder for LæreriNord ved Nord universitet satt i panelet.

— Dalt i popularitet siden 90-tallet

Fakta

Lytring

  • Lytring setter den nordlige landsdelen på kartet, ikke ved å velge spesifikke nordnorske temaer hele tiden, men ved å være en av landets beste arenaer for kunnskapsbasert, kritisk diskusjon.
  • Onsdag var det læreryrket som stod på dagsorden. I panelet satt: Julie Lysberg, forsker i Bodø kommune med tilknytning til Nord universitet, Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Kjersti Severinsen, lærer ved Bodø videregående skole, Hanne Gravrok, prosjektleder for LæreriNord ved Nord universitet og Amalie Pauline Johansen, lærerstudent ved Nord universitet. Debatten var ledet av Anki Gerhardsen.

Kilde: Nord universitet

Hun la til at situasjonen ikke er så tøff i sentrale områder, men at i mange kommuner i Nordland er situasjonen slik denne rektoren opplever. Samtidig kunne Gravrok fortelle av at de 300 plassene for lærerstudenter ved Nord universitet, har man bare klart å fylle opp med 107 studenter.

Gravrok forteller at læreryrket hadde en topp i popularitet på midten av 90-tallet, da var det tre gangers å mange som hadde læreryrket som førstevalg sammenlignet med det man se i dag.

— Hvilke scenarioer ser du, hva kan skje?

— Jeg tror vi kan se at skoler i Finnmark må stenge, og at det også kan bli realiteten i Nordland også. hvis opplæringsloven brytes og man ikke klarer å drive forsvarlig opplæring må man stenge skolene, slår Gravrok fast.

— Jeg stortrives som lærer

Kjersti Severinsen er lærer på Bodø videregående skole, og har 25 år med undervisningserfaring.

— Jeg stortrives som lærer. Det er meningsfullt og variert, og er ett av verdens viktigste yrker, sa Severinsen.

Hun la til at hun ikke kjente seg igjen i mediebildet som er skapt av at lærere er så negative og sutrete, samtidig erkjente hun at yrket har blitt mer krevende.

Forsker Julie Lysberg ble spurt av Gerhardsen om de negative oppslagene kanskje særlig rundt streikene i 2021 og 2022 er ødeleggende for rekrutteringen til yrket.

— Jeg tror oppslagene har vært ødeleggende både for status og omdømme til lærerne, sa Lysberg.

— Mer resultatstyrt skole

Hun la til at hvis man ser 30 år tilbake i tid har skolen vært gjennom mange reformer og det har kommet stadig nye styringssignaler, og sett med hennes øyne har man godt mer i retning av en resultatstyrt skole der krav og forventninger til læreren har både økt og endret seg.

Severinsen forteller selv at hun i avgangsklasser spør elevene sine om hva de vil utdanne seg til etter hvert. Det er sjelden noen elever rekker opp hånden og sier de vil bli lærere. Hun forteller at hun spør hvorfor og flere peker på lønn.

— Da spør jeg elevene hva de tror jeg tjener, og de sier summer som kanskje er halvparten av det jeg faktisk tjener, forklarte Severinsen.

Og med dette peker hun på at det også eksisterer en del myter man må få hull på for å bedre rekrutteringen.

Påvirket av negative presseoppslag

Amalie Pauline Johansen går førte år som lærerstudent ved Nord universitet. Hun skal bli norsklærer for elever fra 5-10. trinn i barne- og ungdomsskolen

Johansen forteller at hun alltid har tenkt på å bli lærer, og det at regjeringen gikk bort fra 4-krav i matematikk gjorde at hun kom inn.

— Jeg skal jo bli norsklærer så det er bra det kravet er fjernet, sa Johansen.

Johansen forteller at sist høst var tøff for de ferske lærerstudentene.

— De mange negative oppslagene i media rundt lærerollen gjorde at flere av oss begynte å lure på de valgene vi har gjort. Media har et stort ansvar for de holdningene som blir skapt, poengterte Johansen.

Hele debatten ser du her



Powered by Labrador CMS