Dette gjør den nye universitets- og høyskoleloven til studentenes lov

De siste 18 månedene har jeg jobbet for studentenes rettigheter i utvalget som reviderte universitets- og høyskoleloven. Denne loven sikrer rettssikkerhet for studenter og kan gi trygghet og rettigheter i en kaotisk, krevende og morsom studietid. Jeg ser på dette som vår lov. Studentenes lov. Jeg håper derfor at diskusjonen som følger skal handle om mer enn ledelsesmodell.

Gjennom perioden har jeg uttrykt enkelte uenigheter med flertallet som kan finnes i NOU-en. Som den eneste studentrepresentanten mener jeg det er essensielle tiltak som må iverksettes og endringer som må gjøres for at norske studenter skal oppnå optimalt læringsutbytte. Disse uenighetene, tiltakene og endringene vil jeg legge frem også her, og jeg håper det vil skape debatt og inspirere høringssvarene.

Kjønnspoeng. Min merknad på tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn er en understreking av at på disse studiene, der tilleggspoeng har vært en mulighet, har det fungert som et viktig verktøy. Vi trenger et likestilt og mangfoldig arbeidsmarked, noe som betyr at tiltakene ofte må settes inn allerede i utdanning, ikke bare ved ansettelser.

Rekruttering til høyere utdanning begynner allerede i barneskolealder, og vedvarende markedsføring av studier kan bidra til å sikre en lik kjønnsbalanse. Men dersom kjønnsbalansen blir så skjev som den er i for eksempel teknologiske utdanningsretninger eller innenfor psykologi, må det iverksettes umiddelbare, midlertidige tiltak slik at man kan utjevne skjevheten i studentgruppen. På denne måten kan vi sikre et mangfold av rollemodeller i arbeidslivet. Dersom kjønnspoeng slik vi har brukt dem i dag er brudd på EU-rett må vi umiddelbart utvikle et nytt tiltak som kan iverksettes ved behov. Uansett mener jeg at vi må be EU om en tolkning av likestillingsdirektivet for å være garantert at vi ikke fjerner et tiltak uten grunn.

LES OGSÅ

Vil fjerne kjønns­poeng fra opptak til høyere utdanning: Her er reaksjonene

Filming av muntlig eksamen. I utvalgets mandat lå det et anmodningsvedtak fra Stortinget om å vurdere filming av muntlig eksamen. På bakgrunn av dette utarbeidet DeLoitte Legal en rapport for utvalget, og ut i fra denne vurderte utvalget at det var verken mulig eller hensiktsmessig innenfor dagens lovverk grunnet blant annet personvern. Eksamen og karakterfastsettelse følger forvaltningsloven, og det følger en klagerett etter et enkeltvedtak som eksamen. På muntlig eksamen er ikke dette gjeldende fordi det ikke er mulig å replikere en muntlig eksamen til en klagekommisjon.

Studentenes rettssikkerhet er derfor ikke ivaretatt. Min mening har vært at vi ikke kan avslutte jobben her selv om utvalget har vurdert det umulig innenfor andre lover enn vi har hatt mandat til å se på. Det må jobbes videre med. Vi trenger teknologiske løsninger og innovasjon på eksamensfronten for å sikre rettssikkerhet i fremtiden, og stimulere til varierte eksamensformer som også kan garantere studentene en klagerett. Her vil jeg sende stafettpinnen videre.

Obligatorisk tilbakemelding på eksamen. Tema er kontroversielt og periodisk sterkt debattert. Jeg mener det er på full tid at vi innfører obligatoriske tilbakemeldinger på eksamen. År etter år har Studiebarometeret vist at studentene ønsker flere tilbakemeldinger, og innføringen av blind sensur har avdekket en rekke uoverensstemmelser ved karakterfastsettelsene. Ved at studentene mottar en personlig tilbakemelding på sin prestasjon, gir det økt rettssikkerhet, det kan heve tilliten til karakterfastsettelsen, og studentene kan faktisk ende opp med å lære mer på veien. Etter forvaltningsloven skal vedtak begrunnes, og dette unntaket i uh-loven er ikke et unntak jeg ønsker å videreføre.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg. Sammen med utvalgsmedlem Haakon Riekeles var jeg uenig med flertallets ønske om å videreføre forbudet mot ansiktsdekkende plagg. Forbudet har vært fungerende siden august 2018, og i høringsrunden kom det frem at verken studentene eller flertallet av institusjoner ønsket dette inn i loven. Et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg er en innskrenkning av studenters ytrings-, samvittighets- og trosfrihet, og et inngrep i privatlivet. I tillegg bryter det mot prinsippet om lik rett til utdanning ved at det er grunnlag for å utestenge dem fra studiene uavhengig om det hindrer studenten å oppfylle faglige krav eller ikke.

Høyere utdanning er ikke det samme som grunnskole og VGS. Det stilles blant annet ikke de samme kravene til samhandling ved læring, og heller ikke de samme kravene til forholdet mellom student og underviser som ved lærer og elev. De ulike institusjonene kan derfor ikke behandles likt. I de situasjonene der de ansiktsdekkende plaggene står som et hinder for faglige krav som stilles mener jeg at det er på alle måter mer hensiktsmessig at institusjonene behandler sakene individuelt på institusjonen. Slik paragrafen står i dag går forbudet også utover de studentene som aldri vil møte på disse hindrene. Vi skal tilrettelegge for og oppmuntre til at norske borgere tar høyere utdanning, ikke hindre en liten gruppe uten at det er faglige hensyn som ligger til grunn.

Vitnemål. Det siste jeg har uttrykt min uenighet til har vært at gjentak av eksamen skal fremkomme på vitnemålet. De fleste eksamener er én dag, få timer, kontrollerte omgivelser, få rom for tilpasning. Små faktorer kan sterkt kan påvirke resultatet og resultatene kan avgjøre en students fremtid, derfor ser jeg ikke nødvendigheten av at det skal fremkomme på vitnemålet. Det finnes mange årsaker til gjentak, og dersom det skal opplyses på vitnemålet kan det ha negative konsekvenser for studentenes møte med arbeidslivet. Jeg mener at å være ny på arbeidsmarkedet har nok utfordringer som det er.