Debatt baarholm, solheim, dybdahl, bjerke

Det skal ikke koste skjorta å gjennomføre praksis

Praksis skal være mer enn kaffekoking og te-servering, skriver fire studentpolitikere om arbeidslivsrelevans.

Praksis for lærerstudenter på OsloMet - før pandemien. Studentpolitikere er opptatt av at studenter må få fornuftige oppgaver, og ikke stor økonomisk belastning, når de skal ha praksis.
Praksis for lærerstudenter på OsloMet - før pandemien. Studentpolitikere er opptatt av at studenter må få fornuftige oppgaver, og ikke stor økonomisk belastning, når de skal ha praksis.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

15. mars lanserte regjeringen en ny stortingsmelding for Arbeidslivsrelevans. Dette er en melding som viser klart at regjeringen har tatt studentene og våre ønsker på alvor. Kunnskapsdepartementet gjør rett i å fokusere på et sterkt samarbeid med arbeidslivet. For det er ikke bare slik at studentene skal bli produktive i arbeidslivet, men de skal også ha kunnskapen til å drive innovasjon i arbeidslivet de kommer til. Dette har studentene ventet lenge på.

Det som ikke kommer frem i meldingen er hva som er veien videre for de studentene som får store økonomiske belastninger fordi praksis ikke kan gjennomføres nært studiestedet eller bostedet sitt. Få har mulighet til å punge ut for ekstra reisekostnader fordi de er uheldige og havner på et praksissted langt unna der dem holder til.

Hvor mye foreldrene våre har i lommeboka skal ikke ha noe å si for om vi kan ta den utdanningen vi ønsker.

Studenter i Norge har allerede en krevende økonomisk situasjon og det har lenge vært etterlyst økonomisk støtte for studenter som må flytte eller reise langt for praksis.

Dette er noe vi forventer at forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil ta tak i og finne gode løsninger på. I Norge er vi stolte av å kunne tilby gratis utdanning og da burde man kunne legge opp til dette i flere arenaer. For det skal ikke måtte koste dobbel husleie for å kunne gjennomføre praksis. Hvor mye foreldrene våre har i lommeboka skal ikke ha noe å si for om vi kan ta den utdanningen vi ønsker.

Derfor er det ikke bare viktig, men også nødvendig at når praksis blir tilgjengelig for flere skal det også være åpent for alle. Det er også viktig at praksisen beholder sin kvalitet og relevans når enda flere studenter skal ut i praksis. Vi hører fra studenter som sier at de i sine praksisperioder ikke opplever faglig relevante oppgaver, men i stedet blir satt til å koke kaffe og servere te.

Kan du love oss dette Henrik Asheim?

Powered by Labrador CMS