Debatt ● baarholm, solheim, dybdahl, bjerke
Det skal ikke koste skjorta å gjennomføre praksis
Praksis skal være mer enn kaffekoking og te-servering, skriver fire studentpolitikere om arbeidslivsrelevans.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
15. mars lanserte regjeringen en ny stortingsmelding for Arbeidslivsrelevans. Dette er en melding som viser klart at regjeringen har tatt studentene og våre ønsker på alvor. Kunnskapsdepartementet gjør rett i å fokusere på et sterkt samarbeid med arbeidslivet. For det er ikke bare slik at studentene skal bli produktive i arbeidslivet, men de skal også ha kunnskapen til å drive innovasjon i arbeidslivet de kommer til. Dette har studentene ventet lenge på.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Det som ikke kommer frem i meldingen er hva som er veien videre for de studentene som får store økonomiske belastninger fordi praksis ikke kan gjennomføres nært studiestedet eller bostedet sitt. Få har mulighet til å punge ut for ekstra reisekostnader fordi de er uheldige og havner på et praksissted langt unna der dem holder til.
Hvor mye foreldrene våre har i lommeboka skal ikke ha noe å si for om vi kan ta den utdanningen vi ønsker.
Studenter i Norge har allerede en krevende økonomisk situasjon og det har lenge vært etterlyst økonomisk støtte for studenter som må flytte eller reise langt for praksis.
Dette er noe vi forventer at forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil ta tak i og finne gode løsninger på. I Norge er vi stolte av å kunne tilby gratis utdanning og da burde man kunne legge opp til dette i flere arenaer. For det skal ikke måtte koste dobbel husleie for å kunne gjennomføre praksis. Hvor mye foreldrene våre har i lommeboka skal ikke ha noe å si for om vi kan ta den utdanningen vi ønsker.
Derfor er det ikke bare viktig, men også nødvendig at når praksis blir tilgjengelig for flere skal det også være åpent for alle. Det er også viktig at praksisen beholder sin kvalitet og relevans når enda flere studenter skal ut i praksis. Vi hører fra studenter som sier at de i sine praksisperioder ikke opplever faglig relevante oppgaver, men i stedet blir satt til å koke kaffe og servere te.
Kan du love oss dette Henrik Asheim?
