Forsinket bygg
Har ikke fått forsket på tre år, nå får de 45 mill.
UiT har satt av et fond på 45 millioner kroner til forskere som er rammet av forsinkelser og nedstengning av avdelingen for dyreforsøk.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nye lokaler til Avdeling for komparativ medisin (AKM) ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø er kraftig forsinket og forskningsmiljøet fortviler.
Nå kan forskere som er rammet av forsinkelsene søke på midler for å komme i gang med forskning igjen. 45 millioner er satt av i et fond, og første utlysning er gjennomført.
Avdelingen har vært stengt i over tre år og stengningen berører 16 forskningsgrupper med til sammen cirka 170 ansatte som i varierende grad er rammet. Lokalene er en del av helsefagbygget MH2, der Statsbygg var byggherre. Det var innflytting i resten av bygget i juni 2018, men lokalene til forskningsmiljøet ved AKM er fremdeles ikke helt ferdigstilt.
I avdelingen drives forskning som krever dyreforsøk og normalt er blant annet smågnagere, sau og gris oppstallet der.
Gjenåpningen er stadig blitt forskjøvet, fra planlagt åpning i juni 2018 til estimert åpningsdato høsten/vinteren 2020/21.
«Usikkerheten umuliggjør planlegging av aktivitet og søknader om eksternfinansiering til forskning som krever AKM fasilitetene», står det i sakspapirene til styret ved helsefakultetet 18. september.
Stor misnøye ved UiT
Universitetsdirektør Jørgen Fossland opplyser til Khrono dyr vil bli tatt inn igjen i den ene delen av Avdeling for komparativ medisin, AKM1, fra uke 43. Her er det smådyr, mens AKM2 har større dyr.
— Når det gjelder AKM2 har Statsbygg begynt å forberede ombygging, men vi har ennå ikke fått en forpliktende tidsplan når lokalene kan tas i bruk, sier han.
— Betyr dette at dere er fornøyd med framdriften?
— Nei, vi er absolutt ikke fornøyd med situasjonen. Forskningen i både AKM1 og AKM2 burde ha kommet i gang for lenge siden, sier han.
Statbygg: I dialog med UiT
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg sier at sluttføringen av Avdeling for komparativ medisin har høyeste prioritet hos dem.
— I dialog med Universitetet i Tromsø arbeides det med tekniske utfordringer og løsninger for både AKM1 og AKM 2, sier hun i en epost til Khrono.
— Det er gjennomført ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse, red.mrk.) og endelige tekniske løsninger omforenes med universitetet, sannsynligvis i løpet av et par uker, slik arbeidet med AKM2 kan sluttføres, sier hun videre.
«Fond dekker bare en brøkdel av tapet»
Prodekan forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet, Johanna U. Ericson Sollid, sier at fondet på 45 millioner er ment som en kick-start til miljøene som er blitt rammet.
Hun sier at midlene langt fra dekker tapet som forskningsmiljøene har hatt fordi forskningsprosjekter ikke har kunnet starte opp eller er blitt avbrutt.
— Dette dekker bare en brøkdel av tapet de har hatt på grunn av nedstengningen, sier hun.
— Vi kan aldri reparere bruddene i forskerkarrierene som dette har forårsaket, legger hun til.
Tiltak mot tapt anseelse
Forskerne kan søke om finansiering av tiltak for å gjenopprette tapt anseelse, for eksempel netttverksbygging. Videre kan de søke om midler til pilotstudier, oppstartstudier, metodeetablering eller lignende for å komme i posisjon til å søke ekstern finansiering, går det fram av sakspapirer til fakultetsstyrets møte i september. Videre kan de søke om finansiering av midlertidige stillinger eller engasjementer for å forsterke forskningsprosjektene og tilføre manglende kompetanse i startfasen, heter det.
Det er kun forskere som er ansatt ved UiT som kan søke midler fra fondet, men Ericson Sollid understreker at det er mange eksterne forskere som er blitt rammet av nedstengningen.
— Vi har også forlenget alle stipendiatstillinger tilsvarende stengningsperioden, sier hun.
Et foreløpig estimat fra fakultetet over kostnadene på grunn av stengt AKM er cirka 70 millioner, går det fram av saksframlegget til fakultetsstyret. I tillegg til forlengelse av stipendiatstillinger, skyldes en del av kostnadene at dyrestammer er blitt flyttet til alternative fasiliteter i inn- og utland under stengningen, og det er bygget mindre midlertidige fasiliteter i Tromsø.
UiT bruker penger de ikke har på forsinkede bygg
Fakultetet planlegger en ny utlysning i desember og den siste mot slutten av våren 2021.
UiT overbudsjetterer for å dekke merutgifter
På universitetsstyremøtet i mai vedtok styret enstemmig å bruke 40 millioner til å dekke merkostnader som forsinkelsene har medført. Samtidig ble det vedtatt å opprette et fond for å bygge opp igjen forskningsaktiviteten som har ligget brakk.
UiT har vært i konflikt med Statsbygg om hvem som skal betale for kostnadene som forsinkelsene har medført.
Da universitetsstyret satt av 40 millioner i mai, var det som overbudsjettering.
— I det ligger at vi mener Statsbygg har et vesentlig ansvar for forsinkelsene, og at det er rimelig at Statsbygg tar en vesentlig del av kostnadene, sier Fossland.
— Hvor store kostnader har forsinkelsene totalt sett medført for UiT?
— Noen kostnader er lette å dokumenter fordi det er regnskapsførte utgifter som blant annet har dekket leie av alternative arealer i ombyggingsperioden. Der vil vi i løpet av 2020 passere 55 millioner. Andre økonomiske skadevirkninger er vanskelige å dokumentere fordi de blant annet handler om tapte inntekter fordi forskerne ikke har kunnet være med å konkurrere om eksterne forskningsmidler. En tredje kategori er kostnader knyttet til å gjenoppbygge forskningsaktiviteten. Det er der fondet på 40 mill. kommer inn. Det mest alvorlige i denne saken er likevel ikke pengespørsmålet, men hva forsinkelsene har ført til i form av forsinkede og skadde forskerkarrierer og negative konsekvenser for arbeidsmiljøet. Det lar seg ikke måle i kroner og øre, sier han.
Statsbygg: Ansvar og kostnader må diskuteres senere
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg sier at det viktigste nå er sluttføringen av lokalene.
— Andre diskusjoner som for eksempel kostnader og ansvar vil måtte komme på et senere tidspunkt, sier hun.
En arbeidsmiljøundersøkelse utført av Hemis blant ansatte ved Avdeling for komparativ medisin våren 2020 viste at 83 prosent av de som svarte mener at forsinkelsen har hatt negativ eller svært negativ effekt for forsker karrieren.
Omtrent samme andel, 84 prosent, sier at forsinkelsene har hatt negativ eller svært negativ effekt på publikasjoner.
