Det er alltid frivillig å betale SAIH-tierne

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«SAIH? Hva er det?» spør den ferske studenten Jack Chen i sitt innlegg i Khrono. Han stiller seg skeptisk til SAIH som politisk aktør, og til ordningen med at studenter kan støtte SAIH når de betaler semesteravgiften. Vi bidrar gjerne med noen svar.

Vi forstår at det kan oppleves som merkelig å bli oppfordra til å støtte SAIH over semesteravgifta – særlig om man ikke kjenner til oss fra før. Samtidig setter vi enormt pris på at så mange studenter støtter vårt arbeid for menneskerettigheter, akademisk frihet og tilgangen til høyere utdanning globalt.

SAIH-tierne kommer fra en lang tradisjon for internasjonal solidaritet. Studentdemokratier ved norske universiteter kan velge å gi studentene mulighet til å støtte SAIH, så er det igjen universitetene som står for den praktiske løsninger for hvordan det legges opp. Noen steder må man aktivt legge til tierne, andre steder kan man velge å aktivt trekke de fra, eller man kan be om refusjon i etterkant. Men det er alltid frivillig å betale SAIH-tierne.

SAIH har rukket å fylle 60 år, og ble opprettet av norske studenter og akademikere som engasjerte seg solidarisk mot Apartheid i Sør-Afrika. Det går en rød tråd fra det engasjementet, og til den organisasjonen SAIH er i dag.

Mange unge i dag mangler tilgang til høyere utdanning. Fattigdom, høye skolepenger, diskriminering, krig og konflikt er noen av årsakene. Etter koronapandemien har situasjonen blitt enda verre.

Studenter og akademikere som engasjerer seg for retten til utdanning og akademisk frihet risikerer å miste jobben, muligheten til å fullføre utdannelsen sin, opplever overgrep, vold og fengsel.

Dette jobber vi i SAIH for å endre, i samarbeid med lokale organisasjoner i Latin-Amerika, sørlige Afrika og Asia.

I Colombia og Zimbabwe støtter vi studentbevegelsen og deres kamp for at flere skal få tilgang til god høyere utdanning. Vi samarbeider ellers med fagforeninger for lærere, studieinstitusjoner, forskere, urfolksorganisasjoner, organisasjoner for skeive – det er i det hele tatt et ganske stort spenn. Og det er viktig for oss, fordi vi tror på å jobbe langsiktig og langs flere akser for å få til varig endring.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

SAIH er partipolitisk uavhengig, og i det ligger det at det er våre egne medlemmer som legger premissene for vår politikk – ikke politiske partiers prioriteringer. Hva SAIH skal jobbe med defineres av våre 56 medlemsorganisasjoner, herunder både student- og akademiker-organisasjoner, studentparlamenter og universitetsstyrer, gjennom vårt årsmøte og vårt styre.

Men SAIH er i aller høyeste grad politisk, fordi det er et politisk spørsmål om alle skal ha tilgang til utdanning og akademisk frihet.

Et konkret eksempel fra vårt politiske arbeid, er Students at Risk-ordningen som ble opprettet av regjeringen i 2015 etter kampanjer fra SAIH og Norsk Studentorganisasjon. Ordningen gir studenter som forfølges på grunn av sin fredelige studentaktivisme mulighet til å fullføre studiene sine i Norge. Students at Risk er videreført selv om regjeringen er skiftet ut, og har bred politisk støtte. I våre kampanjer for ordningen har vi fått med oss ungdomspolitikere fra både høyre, sentrum og venstre.

Å si at SAIH mener at «det ikke skal være rom for kjønnskritisk diskusjon, men samtidig er de for akademisk ytringsfrihet», og refere til vårt arbeid for å belyse og motvirke anti-gender-bevegelsen, viser en misforståelse av våre meninger.

Det stemmer at akademisk ytringsfrihet er viktig for oss. Anti-gender-bevegelsen er ingen akademisk retning eller diskusjon innen akademia, men en velfinansiert bevegelse som jobber aktivt for å kneble unges tilgangs til seksualundervisning og forby akademikere å forske på kjønn.

Anti-gender-bevegelsen undergraver kunnskapsutvikling, og er en trussel mot både ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det er ingen motsetning mellom å være mot anti-gender-bevegelsen, og å være for akademisk ytringsfrihet.

Avkolonisering av akademia er en tematikk vi i SAIH har løftet frem særlig etter at vårt årsmøte vedtok en resolusjon om dette for noen år siden. Men tematikken var ikke ny for oss – for urfolksorganisasjonene vi jobber med står avkolonisering helt sentralt, og derfor er det naturlig for oss å løfte teamet også her hjemme.

Resolusjonen vakte mye debatt. Vi ser at noen tolker avkolonisering dithen at det nærmest er snakk om å kaste akademia slik vi kjenner det i dag på skraphaugen. Men slik vi ser det går avkolonisering til kjernen av det som er akademias oppdrag – å stille kritiske spørsmål og evaluere etablerte sannheter. SAIHs «Introduksjon til avkolonisering av akademia» er et refleksjonsverktøy vi lagde fordi vi gjerne vil bidra til en mer konstruktiv debatt. Det er for øvrig finansiert med støtte fra Fokus og LNU, ikke av tierne fra norske studenter.

Vi i SAIH bruker hver en krone som sendes vår vei med omhu. Derfor er det også slik at over 90 prosent av hver eneste krone, går til formålet. Vi bruker pengene fra norske studenter som egenandeler når vi søker støtte fra institusjonelle donorer, som Norad, og slik blir en krone fra en norsk student fort til 5 kroner satt i arbeid for at flere skal få tilgang til høyere utdanning og akademisk frihet.

Som nevnt er det studentparlamentene som bestemmer om tierne skal gå til SAIH. Chen spør hvorfor de ikke like greit kan gå til en annen organisasjon, og vi er ikke uenige i at det finnes mange gode aktører å støtte for den som har solidaritet på agendaen. Men som studentenes og akademikernes egen solidaritetsorganisasjon tør vi i SAIH å påstå at vi er ganske unike, både i norsk og global sammenheng. Fordi vi er en menneskerettighets- og bistandsorganisasjon som jobber for å bedre kårene for nettopp studenter og akademikere.

les også:

Allerede to uker før studiestart møter jeg et politisk akademia