Denne utdanningen hadde flest søkere per plass

Magnor (Khrono): Det nye bachelorstudiet ved Universitetet i Stavanger (UiS) «Toll, vareførsel og grensekontroll» tar denne høsten over etter den gamle tollerutdanningen.

I april 2021 ble det kjent at den nye tollerutdanningen var den utdanningen i Norge som hadde flest søkere per studieplass. 2064 førstevalgssøkere til 35 plasser.

Søkerne er i gang med å takke ja og nei til de tilbud de har fått gjennom Samordna opptak. Og listen over ledige studieplasser er offentliggjort. Fra og med i dag tirsdag 20. juli kan disse plassene gripes etter førstemann til mølla prinsippet. Søkerne har ellers frist til lørdag 24. juli med å takke ja eller nei til de studieplasser de er tilbudt.

studieopptak

Nå kommer svaret fra Samordna opptak

Siste generasjon etatsutdanna tollere

På Magnormoen kontrollstasjon sjekkes innreisende fra Sverige. Grensetrafikken bærer preg av at mange har besøkt handelssenteret i Charlottenberg.

— Det morsomste er når man føler man har knekt den koden, når man finner den pakka eller man klarer å ta den storfangsten man har jobbet for i mange måneder, sier tollinspektør ved Kongsvinger tollsted, Sondre Estensen.

Sondre Estensen begynte på tollerutdanninga i 2016, og blir en del av den siste generasjonen tollere med etatsutdanning. Denne dagen er han på jobb på Magnormoen kontrollstasjon. Siden starten av koronapandemien har de fleste arbeidsdager blitt brukt på å sjekke om alle innreisende har de riktige papirene.

Til vanlig kan arbeidsdagen gå ut på alt fra å stå på en liten sidevei, følge med på kameraer ved grenseovergangene, kontrollere lastebiler eller være ute på patrulje.

— Hva var det største motivasjonen for å bli toller, og hva er de viktigste motivasjonene folk burde ha?

— Det viktigste er at man syns det virker greit, har en interesse for å drive med samfunnsbeskyttende oppdrag og vil ha varierte arbeidsoppgaver. Det er også en fordel å ville jobbe turnus, selv om ikke alle gjør det, sier Estensen.

— Hva syns du er det morsomste i jobben?

— For meg er det variasjonen. Det har ikke blitt så mye variasjon under korona, men vanligvis varier måten vi jobber på. Det er veldig deilig. Noen vakter jobber man mye mer «skjult» - gjemmer seg og prøver å ta de som sniker seg unna. Noen ganger står man og prater med alle som reiser forbi her, sier Estensen.

Ledige plasser

De nasjonale tallene for årets opptak med tall for kravene til ulike utdanninger blir først presentert fredag 23. juli.

Men søkerne selv kjenner kravene på sine utdanninger og informasjon om hvor det er ledige studieplasser er spredt.

Fra og med tirsdag 20. juli klokken 09.00 kan du kapre deg en ledig studieplass.

Det er eksempelvis 45 ulike ledige plasser på grunnskolelærerutdanninger landet rundt, for de som oppfyller karakterkravene som her stilles.

Ved Universitetet i Stavanger er det flere ledige studieplasser på petroleumsfag. Fra 2020 til 2021 er nedgangen i søkertallene til petroleumsfag på UiS på 14 prosent, melder NRK.

TV-serie om tollere

— Ofte er det de samme studiene som er de mest populære hvert år, men i år er tollutdanningen en nykommer. Dette er et spennende samarbeid mellom Tolletaten og Universitetet i Stavanger, og som tydeligvis har vært et etterlengtet tilbud. Det er mulig TV2-serien «Toll» også har bidratt til å vise frem hvor utrolig spennende og viktig yrket er, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim da søkertallene ble kjent tidligere i år.

Vi er tilbake på tollstasjonen sammen med tollbetjent Estensen.

— Hva er den største fangsten du har tatt?

— Det spørs hvordan man ser på det, men for meg er det viktigste å få unna narkotikaen. I fjor sommer så var vi oppe i litt over 100 kilo marihuana fra en lastebil. det var ikke mitt beslag, men jeg var med på kontrollen. Når man finner noe sånt, da er det litt julaften.

— Hva syns du er det kjipeste med å jobbe som toller?

— Man kommer borti noen triste skjebner noen ganger. Jeg har vært med på beslag av folk i økonomiske kriser, som ser på smugling som siste utvei. Jeg har hatt folk som har sittet og grått og trodd de blir fratatt ungene sine, så må vi trøste dem og si det går bra, samtidig som vi skriver en rapport som går til politiet. Man kjenner litt på det innimellom også.

UiS tar over

Den gamle tollerutdanningen gikk ut på at du søkte på en stilling i tolletaten, deretter gikk du gjennom en utdanning ledet av Tolletatens kompetansesenter. Etter 26 måneders utdanning kunne du gå rett ut i yrket.

Den nye tollerutdanningen består av en treårig bachelor (180 studiepoeng) ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP), ved Universitetet i Stavanger. Her er det 35 studieplasser som de neste dagene vil bli fylt.

samordna opptak 2021

Ny tollutdanning topper. Lærerutdanning stuper

Lillian Katarina Stene er førsteamanuensis i risikostyring og Samfunnssikkerhet ved instituttet som skal huse tollerutdanningen. Hun er studieprogramleder for den nye utdanningen.

— Det er et studie som har en veldig stor grad av praksis. I forhold til andre studier har du en stor praksistid. Seks uker i andre semester og 18 uker i femte semester. Ellers er faget veldig tverrfaglig, sier Stene.

Stene ønsker også å understreke at fra instituttets ståsted er det viktig å se Tolletaten som en samfunnsbeskytter i et risikostyrings- og samfunnsikkerhetsperspektiv.

— Hvis man skal trekke fram de viktigste fagområdene er det juss, økonomi og sikkerhet. Det er derfor vi har fått dette studiet, Universitet i Stavanger er ganske tunge på sikkerhetsfagene. Både i norsk og internasjonal sammenheng, sier stene og avslutter:

— Gjennom hele utviklingen av studiet har det vært et tett forhold mellom oss og Tolletaten for å lande på disse emnene. Dette er litt spesielt når det har gått fra en etatsutdanning til en universitetsutdanning.

Praksis er viktigst

Nina Mellum er førstetollinspektør ved Kongsvinger tollsted. Etter mange års erfaring kan hun si at den praktiske erfaringa er viktigst for tollerne under utdanning.

— Tollfaget er veldig smalt og spesielt. Den kompetansen og erfaringen vi får gjennom å praktisere jobben vår, får du ikke noe annet sted. Det er sikkert både fordeler og ulemper med universitetet og akademisering. Nå har jeg jobba veldig lenge, med 36 års ansiennitet. Da har du vært med på en del endringer og omorganiseringer opp gjennom åra. Selv syns jeg at den praktiske erfaringen du får gjennom å utføre jobben vår er noe av det viktigste, sier Mellum.

Hun fortsetter:

— Du er ikke ferdig utlært når du kommer rett fra skolen, men du har mange knagger å henge erfaringa på. Det er likevel først på asfalten, i skogen eller i en tjenestebil, gjennom dager og netter du får erfaringa. Det er der du lærer mønstre og å kjenne igjen objekter. Selvfølgelig blir vi lurt noen ganger, men erfaring er viktig og trafikkbildet er i stadig utvikling.

— Vi har egentlig alltid hatt ganske store søkertall, men det har eksplodert etter tollserien og mye medieoppmerksomhet. Det er bra. Vi kommer alltid til å trenge nye tollere, sier Mellum.

En ny type utdanning

Tolletaten har hatt et tett samarbeid med UiS i utviklingen av den nye tollerutdanningen.

Erik Guldhav er direktør for administrasjonsdivisjonen i tolletaten. Han understreker at bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll er utviklet i nært samarbeid med Teknisk Naturvitenskapelig fakultet og Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger samt fagmiljøer i Tolletaten.

— Det nye studiet gir kompetanse til å løse de konkrete oppgavene tollerne får direkte etter endt utdanning, men legger i større grad enn tidligere grunnlag for langsiktig videreutvikling, påbygning og spesialisering, skriver Guldhav i epost til Khrono.

— Hva anser dere som den viktigste delen av innholdet i studiet?

— Grovt kan studiet deles i tre deler. Fag som er særegne for tolletaten, og som ikke finnes i det etablerte universitets- og høgskolesystemet. Fag som er kjente også innenfor andre studieretninger. Og til sist en stor andel praksis, understreker guldhav

— Kan en universitetsutdanning føre til tollere som er bedre i yrket sitt?

— Utgangspunktet er at vi i dag har svært dyktige tollere, som både er faglig sterke og høyt motiverte. Den tidligere etatsutdanningen har også hatt store søkertall, og tilført tollerne den kompetansen de har behov for i yrket sitt. Dette er en styrke den nye utdanningen må beholde, men samtidig skal universitetsutdanningen tilføre ny kompetanse innenfor områder som stadig er i videreutvikling, og legge til rette for kontinuerlig læring gjennom et langt yrkesliv, beskriver Guldhav, og han avslutter:

— En universitetsutdanning gir etaten den langsiktige kompetanseutviklingen som er nødvendig, og de ansatte større utviklingsmuligheter.

Først i norden

Først i Norden med ny tollutdanning