studieopptak
Nå kommer svaret fra Samordna opptak
I år er det rekordmange som har søkt seg til høyere utdanning. Nå kommer svaret på hvem som har kommet inn hvor.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Da søkertallene til Samordna opptak ble lagt fram i april, ble det kjent at det aldri før har søkt seg så mange til høyere utdanning. I år har over 154.000 søkt om studieplass. Det er 3304 flere enn i rekordåret 2020, og en økning på 2,2 prosent. Veksten i 2020 var 9 prosent.
Fredag 23. juli legges de nasjonale tallene fram. Men allerede søndag 18. skal kommende studenter begynne å få vite hva de har kommet inn på.
Siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) er det studiet flest søkere har som sitt førstevalg, men den nye bachelorgraden i toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger (UiS) er hakk i hæl på listen over de mest populære studiene. Det er også det studiet hvor konkurransen om plassene er hardest.
Flere og flere vil bli jurister
Søkertallene viste at jussutanningene er blant de mest populære studiene, og det er jussutdanningene som har størst vekst av utdanningsområdene, med hele 37,4 prosent.
Det finnes et juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet.
Dekan ved Det juridiske fakultetet i Tromsø, Lena Bendiksen tror flere og flere søker seg til jussutdanningene først og fremst fordi studiet gir så mange forskjellige muligheter.
— Mange unge mennesker har lyst til å ta høyere utdanning, men de vet ikke helt hva de vil bli. Det er vanskelig å vite det i en alder av 18-19. Jussutdanningen kan man bruke til veldig mye. Det er selvfølgelig også positivt at alle får seg jobb. Vi vet at de som går ut med master i rettsvitenskap får jobb, og får fast jobb etter relativt kort tid, sier hun til Khrono.
Hun viser også til at Studiebarometeret viser at studentene er fornøyde med studiet.
— Jeg håper at veksten i antall søkere til jussutdanningene er et tegn på at det er mange engasjerte unge mennesker, som bryr seg om samfunnet de lever i. Juss er et studie som i stor grad går ut på å forstå samfunnet vi lever i, hvordan man kan påvirke, og hvordan det kan reguleres til beste for folk, sier hun.
Må tenke over hvor sterkt man vil det
— Hva vil du si til dem som nå finner ut at de ikke kommer inn?
— Vi vet at mange prøver igjen senere, og enten tar opp fag, eller prøver å studere noe annet. Man må tenke over hvor sterkt man vil dette. Det er ikke sikkert det å studere juss er lykken i livet for alle, og man skal være forsiktige med å sette livet for mye på vent, sier hun.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Bendiksen mener også unge bør kunne ta seg en pust i bakken.
— Det er mye stress, og forventinger om at man må ut i jobb så fort som mulig. Å ta seg et år og tenke litt over ting, er ikke så dumt. Vi som har vært i arbeidslivet en stund vet at livet er langt, og det er ikke så dumt å ta det litt med ro også, sier hun.
