Khrono presenterer: Fra start til slutt
Den ferske studenten Astrid: — Jeg har hørt litt negativt om Oslo som studentby
Khrono skal følge studietiden til honours-student Astrid Utheim Aune fra start til slutt. For nordmøringen har den første tiden i Oslo vært et kultursjokk.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg var så spent at jeg fikk ikke sove i natt!
19 år gamle Astrid Utheim Aune er full av nerver. Første dag på universitetet kan gjøre det med deg. Tiden som venter blir av mange, inkludert foreldrene hennes, beskrevet som den beste perioden i livet.
Hun har sagt ja til å bli med på Khronos nye prosjekt «Fra start til slutt». Her skal vi følge studenter fra den spede begynnelsen til fullført grad med sporadiske mellomrom.
Aune har vært gjennom første halvdel av sin første dag på Universitetet i Oslo (UiO) når hun møter Khrono utenfor kortsenteret på Blindern i midten av august. Med nytt studentkort i lomma er hun klar for å fortelle om sine forventninger til studietiden, hva hun allerede har lært og sitt førsteinntrykk av UiO.
— Dette er noe helt annet enn det jeg har gjort før. På ungdomsskolen og videregående skole kjente jeg dem jeg skulle gå på skolen med. Nå vet jeg ingenting om dem jeg skal studere med, sier Aune.
— Et kultursjokk
Faddergruppa hun skal tilbringe resten av uka med har hun akkurat rukket å bli kjent med. Om det venter livslange vennskap blant bekjentskapene er for tidlig å si, men Aune har blitt fortalt at fadderuka må prioriteres.
— Jeg er litt sjenert av meg og kommer fra en liten by der jeg har gått i klasse med de samme folkene siden barnehagen. Men jeg liker å utfordre meg selv og prøve å komme ut av skallet mitt.
En forutsetning for at de sosiale relasjonene skal blomstre under fadderuka er at man faktisk er til stede. Det er ingen selvfølge for en kristiansunder. Oslo kan være en stor og forvirrende by å finne fram i.
— Jeg kom hit i starten av august for å ha et par uker til å øve meg på å ta trikken og forstå meg på Ruter-appen. Jeg har aldri bodd i en storby før og det var en utfordring å finne fram til campus og orientere seg her.
Overgangen mellom Kristiansund og Oslo er gjort litt mykere ved at hun har funnet seg «landlige» omgivelser å bo i - SiOs studenthybeler på Sogn. Forskjellen mellom Nordmøres største by og hovedstaden kan likevel ikke beskrives som annet enn et «kultursjokk».
— Det tar litt tid å bli vant til storbylivet. Her er det faktisk folk i gatene om kvelden. Folk bruker bussen. Det er mye mer liv enn jeg hadde sett for meg. Ja, generelt et kultursjokk.
Fremmed dialekt
Helt alene i storbyen er hun ikke. En gjeng fra Kristiansund har flyttet samme vei for å studere, men ingen har valgt samme studieretning som Aune. En viss trygghet gir det likevel å ha folk som snakker samme dialekt i nærheten.
— Jeg har inntrykk av at det er mange Oslo-folk som studerer ved UiO. I dag var jeg én av få som snakket med dialekt i faddergruppa. Jeg føler nesten at jeg representerer hele distrikts-Norge, sier Aune og ler.
19-åringen kom inn på ett av studiene med det aller høyeste poengkravet i årets opptak, honoursprogrammet i samfunnsvitenskap. I utgangspunktet betyr det at hun skal studere en bachelorgrad i statsvitenskap, men ta fem ekstra tverrfaglige studiepoeng hvert semester.
— Hva gleder du deg mest til?
— Å ta et dypdykk i ting som jeg har interessert meg i siden jeg var liten. Som politikk og samfunnsaktuelle temaer. I tillegg gleder jeg meg til å møte folk som har like interesser som meg.
— Hva gruer du deg til?
— Statsvitenskap er en studieretning med mye pensum og få forelesninger. Å komme rett fra videregående skole betyr at jeg må være disiplinert og studere på egen hånd. Jeg må prøve å ikke la studiehverdagen skli helt ut, sier Aune.
Fadderukeråd
Aune vil ikke være den første studenten som eventuelt lar studiehverdagen skli ut. Sett bort fra pensumbøker og forelesningssaler er studentlivet fylt med studentorganisasjoner, sene kvelder på studentpuben og et yrende sosialt liv for mange.
— Jeg har høye forventinger til studentlivet, men jeg har hørt litt negativt om Oslo som studieby. Mange har fortalt meg at Trondheim er bedre og at mange fra Oslo studerer i Oslo og sånn sett har sine egne klikker.
— Hva slags student kommer du til å være?
— Jeg ser for meg mange timer på lesesalen. Men jeg syns det er viktig å ha en balanse. For å være motivert for skolearbeid er det viktig å kunne slappe av og ha det gøy.
Før lange dager på lesesalen blir hverdagen for Aune venter en fadderuke. Den første dagen har allerede bydd på bli kjent-leker og mer skal det bli. «Hektisk», sier Aune, men hun har gode råd fra storesøster og foreldrene i bakhodet.
— Den første uka må man være på. Det er da man blir kjent med folk og skaffer seg venner. Storesøsteren min rådet meg til å være hyggelig mot alle uansett hvilket førsteinntrykk du får av dem.
Informasjonskrøll
Den første tiden i Oslo har bydd på mange sanseinntrykk for Aune og informasjonsmengden har vært enorm. Hvis hun skal peke på en utfordring fra starten av studielivet hennes er det lite oppfølging fra universitetets side.
— Jeg føler meg litt overlatt til meg selv. Som ny i byen har det vært vanskelig å finne fram og finne informasjon. For eksempel hadde jeg ikke fått beskjed om hvilken faddergruppe jeg tilhørte. Det var først i går at jeg ble fortalt av en annen student at den informasjonen lå på Teams. Jeg trodde at jeg hadde blitt glemt.
— Men det er vel kanskje dette det er å være student? Å klare seg selv, sier Aune.