UiB-tillitsvalgte frykter for universitetsdemokratiet

Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen har levert inn en høringsuttalelse til valgreglementet og reglene for styringsorganene som nå er ute på høring, og er svært kritisk til ordningen med ekstern styreleder i fakultetsstyrene.

I dag har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet og Det medisinske fakultetet ved UiB dette, skriver På Høyden.

Ikke dekanens sjef

— Det er utydelig hva en ekstern styreleder skal gjøre. Hvor får styrelederen myndighet fra? Og hva går myndigheten ut på? Vedkommende kan ikke instruere dekanen, og heller ikke avsette virksomhetens leder, slik en ekstern styreleder vanligvis kan. Slik ordningen er i dag, blir rollen mer en ordstyrer, sier Kjell Erik Lommerud, tillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB.

— En ansatt dekan er ansatt og kan avsettes av universitetsstyret og rektor. Rapporteringslinjene hans går oppover mot rektor og direktør. Fakultetsstyret har beslutningsmyndighet på delegasjon fra universitetsstyret, men det er universitetsledelsen som skal påse at en ansatt dekan følger opp fakultetsstyrets vedtak. Den eksterne styrelederen er på ingen måte dekanens sjef – hva er hun da, spør Lommerud.

I forslaget til endring av regler for styringsorganene heter det at arbeidsgruppen anbefaler at ordningen med ekstern styreleder blir tatt inn i reglementet som en prøveordning.

Imitere næringslivet

«Rollen til ekstern fakultetsstyreleder i forhold til både Staten som universitetets eier, universitetsstyret og dekanen er høyst uklar», skriver Forskerforbundet.

— Jeg vet ikke om noen andre virksomheter som har en ekstern leder nede i organisasjonen. Her er det noen som prøver å imitere næringslivet, men ting passer ikke i det hele tatt. En slik ordning som dette hører ingen steder hjemme, sier Lommerud.

I høringsuttalelsen heter det at «argumentet om at dette er en måte fakultetene kan bedre kontakten med eksterne samarbeidspartnere får fakultetsstyrene til å høres ut som en diskusjonsklubb. Vi ønsker at denne ordningen avvikles umiddelbart».

I dag har flere av fakultetene ved Universitetet i Bergen eksterne medlemmer i fakultetsstyrene. Denne ordningen er foreslått gjort fast, ved at fakultetene skal ha minst ett, men maksimalt to, eksterne medlemmer. I forslaget heter det at ekstern representasjon i fakultetsstyret vil kunne fremme kontakt med sentrale samarbeidspartnere og bidra til å gi styret en større bredde.

Tilfeldige enkeltindivider

Lommerud og Forskerforbudet mener at det bør åpnes for eksterne medlemmer, men at dette ikke er noe man skal måtte ha.

— Jeg forstår tanken om samfunnskontakt, men dette dreier seg om nokså tilfeldige enkeltindivider som gis beslutningsmyndighet på universitetene. Ordningen er ny mange steder og vi mener vi har tid til å høste erfaringer før dette vedtektsfestes som et krav. Jo mer makt man gir til eksterne representanter, jo mindre makt får de valgte representantene, så universitetsdemokratiet svekkes, sier Lommerud.

Ansetter over 200 i året

— Ja, som dekan gir man fra seg makt når man får en ekstern styreleder. Men i ryddige organisasjoner bør man ikke rapportere til seg selv.

Det sier Helge Dahle, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Han er ikke enig med Forskerforbundet i at ekstern styreleder er problematisk.

— En ekstern styreleder er et eksternt blikk inn og et eksternt korrektiv. Jeg synes det er synd at Forskerforbundet, der jeg selv er medlem, uttaler seg om en ordning de ikke har erfaring med, sier Dahle.

Mat.nat. er mer opptatt av en annen sak i sitt høringssvar: Et eget ansettelsesutvalg. Når man har ekstern styreleder deltar ikke dekanen direkte i endelig beslutning i slike saker. Derfor er det foreslått et utvalg med sju medlemmer, deriblant dekan, som skal gå ut fra fakultetsstyret skal foreta ansettelser.

Ansettelsesutvalg er ok

For omfattende, mener fakultetet.

— Fakultetsstyret er i praksis et kontrollorgan i ansettelsessaker. Men denne kontrollfunksjonen trenger ikke gå for seg i selve styret. Vi mener at et ansettelsesutvalg er et godt valg når det gjelder faste stillinger og toerstillinger, men ikke for midlertidige stillinger, sier Dahle.

Han peker på at det totalt er mer enn 200 ansettelser ved fakultetet i løpet av et år, og det blir svært omfattende dersom alle disse sakene skal innom et forholdsvis stort utvalg. Fakultet foreslår derfor at det i tillegg til et ansettelsesutvalg for faste stillinger, blir opprettet et mindre ansettelsesutvalg for midlertidige stillinger.

Ni svar

Saken om nytt reglement for valg og styringsorganene har vakt engasjement. Da fristen gikk ut 1. juli hadde det kommet inn totalt ni svar. Midlertidig ansatte ved Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet har sendt et eget svar. De peker, som På Høyden har skrevet, på at det fremdeles bør være mulig å velge instituttledere.

I dag er dette en ordning som bare er i bruk ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Forskerforbundet bruker også plass på å argumentere for valgte instituttledere, det samme gjør SV og Studentparlamentet. Studentparlamentet er også blant dem som mener at det ikke bør innføres krav om professorkompetanse for å kunne stille som rektorkandidat.

• Les også: Hyklerisk forslag om rektorvalg ved UiB

Universitetsbiblioteket mener derimot at dette er en riktig endring.