Vitnemålsforfalskningen via Felles Studentsystem

Publisert - Sist oppdatert
Einar Belsom var Høgskolen i Oslo og Akershus' første varsler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Einar Belsom var Høgskolen i Oslo og Akershus' første varsler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

De som har gjort det til en prestisjesak å undertrykke faglig frihet med sikte på å manipulere vitnemål, vet at de i realiteten er hevet over loven, skriver Einar Belsom ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Brukermanualen til programvaren FS snur loven på hodet og gir administrativt ansatte idéer om at en bestemt funksjon skal beregne endelig karakter i mange emner. Den gir ofte andre karakterer enn sensorer ville gitt, fordi den ikke tar hensyn til studentenes faktiske faglige prestasjon. Resultatet har blitt vitnemålsforfalskning i industriell skala gjennom mange år.

De som har gjort det til en prestisjesak å undertrykke faglig frihet med sikte på å manipulere vitnemål, vet at de i realiteten er hevet over loven. I Norge er det nærmest utenkelig å holde byråkrater ansvarlige for maktmisbruk. Kunnskapsdepartementet er bare opptatt av å dekke over lovbruddene byråkratiet utsetter utallige uheldige studenter for. Vitnemålsforfalskningen vil derfor fortsette inntil noen greier å vekke politi og påtalemyndighet opp fra dvalen.

Problemet oppstår i fag der studentene testes flere ganger. Fagansvarlig skriver i emneplanen at innleveringer i løpet av semesteret teller 40 prosent og en avsluttende eksamen 60 prosent. Intensjonen er at endelig vurdering skal baseres på en skala fra 0 til 100, slik at det er mulig å få maksimalt 40 på innleveringene og 60 på eksamen, i tråd med standard sensurprosedyre. Dette blir vedtatt.

Sensorene er enige i vurderingen av Uflaks og Flaks. Uflaks har 35 poeng på innleveringene og 46 på eksamen slik at totalen blir 81 som gir karakteren B. Flaks har poengene 27 og 47 som gir totalen 74 og karakteren C. Grensene de bruker er minst 89 for A, 78 for B, 67 for C, 56 for D og 45 for E. Uflaks har en grei B, mens Flaks har en klar C.

Når sensuren leveres nekter administrativt personell å registrere karakterene, og insisterer i stedet på at de skal beregnes via programvaren. Det innebærer bevisst feilaktig karaktergivning ved at mye vurderingsinformasjon kastes.

Programvare-leverandører, administrativt ansatte eller faglige ledere, har ingen myndighet til å diktere sensur-prosedyrer.

Einar Belsom
Dr.ing, sensor og varsler, HiOA

Uflaks har 46 av 60 mulige poeng på eksamen. Det er en C på vippen til B, men blir gjort om til en middels C som tilsvarer 43 poeng. Innleveringene som er B på grensen til A, blir til 33 poeng i stedet for 35. Totalen reduseres fra 81 til 76 som gir karakteren C i stedet for B.

Flaks får bonuspoeng. En B minus på eksamen blir til en middels B og en svak C på innleveringene blir til en middels C, slik at totalen går fra 74 til 79 som gir B. Slik får den dårligste studenten den beste karakteren på vitnemål.

Tabellen illustrerer hvorfor ingen kompetent sensor ville bruke FS-prinsippet. Her er det 16 momenter som faktisk vurderes. De teller alle like mye. Eksamen og innleveringer utgjør 50 % hver. Funksjonen gir tallverdier til bokstavkarakterer, beregner gjennomsnitt, runder av resultatet til nærmeste heltall og omgjør til karakter. Jeg viser hva som kan skje dersom bokstavene A til F omgjøres til tallene 5 til 0 eller 1 til 6, og prinsippet brukes i alle trinnene fram til vitnemålskarakter.


Studenten får enten A eller E. Valg av tall påvirker hvilken vei avrundingsfeil går. I det ene tilfellet vil snittet av nabokarakterer bli den beste karakteren, i det andre tilfellet den dårligste. En annen sortering av momentene, kan gi andre karakterer. Mikroskopiske endringer i hvor mye hvert enkelt moment teller, vil kunne føre til dramatiske forskjeller i karakter. Det blir et lotteri.

Sensorer vil regne gjennomsnitt direkte fra momentene som vurderes, eller få samme resultat ved å bruke desimaltall hele vegen oppover eller nedover til vitnemålskarakter. Her gir det C uansett hvilke av tallene som brukes og uansett rekkefølgen. Denne prosedyren sørger for at karakterer reflekterer faglig prestasjon og ikke blir påvirket av flaks eller uflaks med avrundingsfeil.

Etter loven er kravet for å kunne hevde at programvaren skal beregne karakter, vedtak med omtrent følgende innhold: «Vitnemålskarakter beregnes av dataprogrammet FS ved at bokstavkarakterer på deler omgjøres til tallene 5 for A, 4 for B, 3 for C, 2 for D, 1 for E og 0 for F, vektes sammen med oppgitte vekter, resultatet rundes av til nærmeste heltall med standard avrundingsregler, og omgjøres til bokstavkarakter.»

Hovedregelen er at sensorer bestemmer endelig karakter. Unntak kan bare vedtas av de styringsorganer som etter loven har myndighet til å avgrense faglig frihet. Slike vedtak må nødvendigvis spesifisere hvilken prosedyre som skal brukes. Ellers kan ikke ansatte forholde seg korrekt til dem, grunnlovsfestet innsynsrett krenkes, og studenter vil ikke kunne kontrollere om det er blitt gjennomført i tråd med vedtak.

Programvareleverandører, administrativt ansatte eller faglige ledere, har ingen myndighet til å diktere sensurprosedyrer. Det er altså uomtvistelig at fravær av et klart vedtak om det motsatte, er det samme som et vedtak om at sensorer setter vitnemålskarakter i emnet. De vil da bruke prosedyrer som sikrer at karakterer følger faglig nivå.

Brukermanualen sier: «Samlet resultat kan settes manuelt og registreres på det øverste nivået i vurderings­kom­bi­na­sjonen, men som regel skal denne beregnes etter en gitt vekting mellom de ulike delene. FS kan automatisk beregne dette resultatet og registrere et samlet resultat for vurder­ingen.»

Programvareleverandøren snur loven på hodet. Det som etter loven er en unntaksordning som må vedtas helt eksplisitt etter en faglig vurdering, blir framstilt som normalsituasjonen. Samtidig peker teksten i retning av at programvaren kan gjøre det automatisk. Disse formuleringene har inspirert administrativt personell til å tvinge gjennom bruken av denne prosedyren.

Heldigvis fører ikke brukermanualen til vitnemålsforfalskning i stort omfang overalt i de 38 institusjonene der FS brukes. Regelverket for sivilingeniørutdanningen ved NTNU spesifiserer for eksempel at sensorer setter endelig karakter også når det er vekter i emneplanen, og det angis bokstavkarakterer på deler. Det som i realiteten er en presisering av at loven gjelder uavhengig av hva noen får seg til å skrive i en brukermanual, beskytter sensorer mot byråkrater som mangler kunnskap om eller respekt for loven.

Som ekstern sensor for Norges Handelshøyskole har jeg et par ganger opplevd at uerfarne administrativt ansatte har hatt idéer om at programvaren skal brukes. Men slike situasjoner løses ved at faglige ledere gir beskjed om at faglig ansatte avgjør faglige spørsmål.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) derimot, har brukermanual trumfet lov. Når sensorer har protestert, har administrasjonen diktet opp påstander med sikte på å tvinge gjennom bruken av FS uten noen form for vedtak. En påstand er at «pluss og minus» ikke er lov. Det vil si at det ikke skal være anledning til å ta hensyn til at en delvurdering er for eksempel B pluss. En annen går ut på at det så bare finnes én måte å beregne endelig karakter og FS sikrer at det blir riktig. Disse påstandene har ført til forfalskning av utallige vitnemål.

Som eksempelet mitt viser, er førstnevnte utsagn det samme som å påstå at det er ulovlig å gjennomføre sensur med sikte på at karakterer skal reflektere faglig nivå. Den andre påstanden beviser at sensur ved HiOA dikteres av personer som er sjanseløse i barneskolematematikk.

Kolleger forteller at FS-prosedyren tvinges gjennom ved flere institusjoner i høyere utdanning. Den tragiske sannheten er at slik praksis lar seg ikke stoppe via interne prosesser i det norske statsapparat. Når lovbrudd er begått til skade for borgerne, blir nemlig det overordnede målet til byråkratiet å skyve det under teppet, og det er ingen hindring at det nødvendigvis må føre til flere tusen nye ofre for lovbrudd.

Varslingssaken jeg reiste etter at 20 av mine studenter fikk andre karakterer enn sensorene hadde vedtatt, demonstrerer at statsapparatet ikke plikter å respektere loven. En varslingsnemnd ledet av Alexandra Bech Gjørv – advokaten som ledet 22. juli-kommisjonen – konkluderte naturligvis med at eksistensen av vekter for ulike deler i en emneplan, ikke på noen måte er det samme som et vedtak om en sensurordning som beviselig er uegnet til å gi samsvar mellom faglig nivå og endelig karakter.

Høgskolestyret visste imidlertid at administrasjonen hadde tvunget gjennom bruken av FS-prosedyren i industriell skala gjennom mange år, og valgte å dekke over den enorme skandalen med et vedtak som essensielt sier at det administrasjonen har gjennomført, er også vedtatt selv om det ikke finnes noen protokoll fra noe legitimt beslutningsorgan som nevner prosedyren med ett eneste ord. Derfor foregår også vitnemålsforfalskningen i stort omfang fremdeles. Så ser du et vitnemål fra HiOA, skal du gå ut i fra at flere karakterer kan være diktet opp av administrativt personell ved en høgskole som styres basert på brukermanual i stedet for lov.

Behandlingen av varslingssaken var en naturlig konsekvens av at staten har lisens til å gi blaffen i faktiske lovbestemmelser. Hver gang administrativt personell har insistert på at funksjonen i FS skal brukes uten at det foreligger eksplisitte vedtak om det, har statsansatte begått dokumentforfalskning. Ofrene har krav på rettferdige karakterer og kan også ha krav på erstatning. Men Grunnlovens bestemmelse om en uavhengig dømmende statsmakt, som blant annet skal forebygge maktmisbruk i forvaltningen, fungerer ikke etter intensjonen.

Ettersom politi og påtalemyndighet har etablert som prinsipp at statsansattes maktmisbruk ikke skal straffeforfølges, står ledelsen og styret ved HiOA helt fritt til å opptre som om en sensurordning de meget godt vet aldri er foreslått av kompetent personell, aldri realitetsbehandlet i noe legitimt organ og derfor ikke nevnt i noen protokoll, likevel er lovlig vedtatt. Høgskolen vil derfor fortsette å utstede lotterivitnemål i all overskuelig framtid.

Inntil alle de som gjennom lovstridig opptreden har bidratt til å forfalske vitnemål, eller som til tross for oppfordring har forsømt sin plikt til å stoppe denne praksisen, er dømt i uavhengige domstoler som forholder seg innenfor rammen av faktiske lovbestemmelser, bør ingen tvile på at statsansatte har lisens til å snu loven på hodet med forsett om å forfalske dokumenter til skade for borgerne.

I mellomtiden bør du ikke tro at karakterer fra høyere utdanning er satt med sikte på at de skal reflektere faglig prestasjon, med mindre du vet at akkurat den utdanningen drives med utgangspunkt i lov. Du må faktisk anta at lovens bestemmelse om faglig betryggende vurdering kan ha blitt erstattet med administrativ vitnemålsforfalskning via FS.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.