Vil ha mer og tettere samarbeid mellom næringsliv og forskere

I en stadig mer globalisert verden med økt internasjonal konkurranse, er kostnader og produktivitet nøkkelord. Utvikling av ny forskningsbasert kunnskapsindustri er langt fremme i den norske debatten, sist i forbindelse statsminister Erna Solbergs besøk i Asia. Hun uttalte at norske bedrifter investerer for lite i forskning for å utvikle ny kunnskapsindustri.

Norge trenger mer automatisering/robotisering. Her er Norge en sinke. I Sverige og Danmark er det fire ganger så mange roboter pr 10.000 arbeidsplasser. Selv om det finnes gode eksempler hos bedrifter som Kleven, Ekornes og Raufoss, er utviklingen i Kina, Japan, USA og Sør-Korea mye raskere. I Kina økte salget av industrielle roboter med 56 prosent fra 2013 til 2014.

Nylig møtte jeg 140 akademiske ledere fra 35 land på en konferanse i regi av Korea Advanced Institute of Science and Technology (KAIST) for å diskutere globalisering og samarbeid mellom akademia og industri. Sør-Korea er ett av verdens mest robotiserte land, og økt samarbeid med Sør-Korea innen den maritime næringen er svært interessant for Norge.

Vi kan også lære mye av hvordan Sør-Korea utvikler ny teknologi, kommersialiserer den og skaper nye næringer eller forbedrer eksisterende. Landet bruker fire ganger så mye som Norge på forskning og innovasjon.

Norge trenger mer innovasjon for å skape nye næringer og for å videreutvikle eksisterende næringer. Hvordan skal vi skape bedre arenaer og muligheter for å få forskningen ut i næringslivet – og få mer næringsrettet innovasjon ut av forskningen? Hvordan skal vi få til enda bedre samspill mellom akademia og næringsliv?

Det gjøres mye bra, men fortsatt er det mye å gå på.

En av nøklene til fruktbart samarbeid mellom akademia og næringsliv, er forskningssentre som SFI og FME og samarbeid med næringsklynger.

FME er forskningssentre på høyt internasjonalt nivå som skal løse utfordringer på energi- og miljøområdet. SFI er sentre hvor bedrifter og forskningsmiljø, nasjonale og internasjonale går sammen om å forske frem løsninger knyttet til økt konkurransekraft.

Vi har høye forventninger til at det skal komme nye oppdagelser ut av SFI-sentrene og at nye norske industrier vil bli dyrket frem i fellesskap. Også gjennom partnerskap i klyngeordningene forventer vi at forskningsmiljøene vil støtte bedriftene på vei inn i industrielle omstillinger.

Krysskobling mellom bransjer er en underutviklet måte å skape teknologiske nyvinninger på. Ultralydteknologien er et eksempel på en vellykket krysskobling. Teknologien ble utviklet for helsesektoren, og ingen kunne vel forutse at denne teknologien kunne få betydning for både maritim næring og olje og gass-sektoren.

Nyopprettede SFI Center for innovative ultrasound solutions for health care, maritime, and oil & gas industries videreutvikler teknologien og er nå i verdenstoppen innen ultralydteknologi.

Ingen kunne vel heller forutse at forskning innen maritim og olje- og gasskonstruksjoner skulle danne grunnlag for verdens første flytende vindmølle – HyWind.

Vannkraften ga oss muligheter til å utvikle en lettmetallindustri i verdensklasse for anvendelse innen solcelleindustri og bilindustri. Våre tradisjonelle næringer har derfor gitt oss grobunn for nye næringer.

Fusjonen mellom NTNU og høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim har gitt oss en god mulighet til et tettere samspill med næringslivet og til å involvere flere miljøer. Denne uka samles forskningsmiljøer i nye NTNU og næringslivspartnere i Gjøvik for å finne ut hvordan vi sammen kan få til mer. 

Næringsklyngen NCE Raufoss og SFI Manufacturing er gode eksempler på miljø der industri og forskningsmiljø ser nye muligheter i fellesskap. SFI Manufacturing er lokalisert i både Raufoss, Trondheim og Ålesund i tillegg til Kongsberg-miljøet. SFI Manufacturing er Norges nasjonale kompetansesenter for å skape effektive løsninger for vareproduserende industri i Norge, basert på robotisering og digitalisering. 

Et viktig virkemiddel for å øke forskning i næringslivet er å ansette flere doktorgradsstipendiater i industrien for å tilføre industrien forskningsbasert kompetanse og metodikk. 

Et eksempel på fruktbart samspill mellom akademia og næringsliv, er selskapet Eelume AS som nylig ble etablert. Selskapet skal videreutvikle og kommersialisere slangeroboter til bruk for vedlikehold av oljeinstallasjoner på havbunnen. 

Grunnforskningen i Eelume springer ut fra NTNU og Sintef. Kongsberg Maritime går inn med midler for å produsere teknologien, og Statoil går inn med midler for å få tilgang på kostnadsreduserende teknologi. Dette er «Fast track innovation» der begge industriaktørene innehar både forskningsbasert og industriell kompetanse.