Ny lærerutdanning er nødvendig og positivt

Den nye femårige grunnskolelærerutdanningen er gjenstand for diskusjon fra første dag. Ledende politikere har problematisert den, blant annet her i Khrono. Andre har også kommet med kritikk. I et innlegg i Aftenposten uttrykker rektor Jon E. Bakke bekymring for at den nye lærerutdanningen skal ødelegge norsk skole.

Her er årsakene til at endringen er nødvendig og positiv for skolen:

• Fra allmennlærer til grunnskolelærer

Den gamle allmennlærerutdanningen er blitt utsatt for mye kritikk, også uberettiget. Bakke forsvarer utdanningen og det gode den har bidratt med til norsk skole. Allmennlærerutdanningen var god for sin tid, men den ble i 2010 erstattet av de fireårige grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7 og trinn 5-10.  

De nye femårige grunnskolelærerutdanningene med mastergrad som starter opp i disse dager, vil slik Bakke påpeker, styrke den faglige kompetansen til de framtidige lærerne ytterligere, men også den fagdidaktiske, den pedagogiske og den relasjonelle kompetansen. Dette er, i motsetning til hva Bakke hevder, godt ivaretatt i det nasjonale planverket for utdanningene. 

• Tidlig innsats 

Det er stor politisk enighet om at tidlig innsats er viktig. Det er også forskningsmessig belegg for at kvalitet i tidlig fase av opplæringsløpet gir uttelling i senere faser. Det er derfor av vesentlig betydning at både grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 er på masternivå. Bakke synes å mene at masternivå er unødvendig og bortkastet for lærere som skal ha ansvar for de yngste skolebarna. Jeg mener snarere tvert om.

Vi har mye å hente ved at lærerne til de yngste barna er blant de best kvalifiserte og at de har solide kunnskaper og ferdigheter både i fag, pedagogikk og fagdidaktikk. Lærerne som uteksamineres fra femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 skal være spesialister på begynneropplæring. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus jobber vi målbevisst og hardt for at dette skal bli virkelighet og jeg mener vi vil lykkes. De andre lærerutdanningsinstitusjonene med trinn 1-7 har de samme ambisjonene.

Den nye utdanningen gir en integrert master hvor vi får spesialister på begynneropplæring, noe som ikke er tilbudt tidligere. Det bør ikke trekkes negative konklusjoner før vi kan vise til erfaring fra det nye 5-årige løpet. Erfaringene fra piloten med femårig grunnskoleutdanning ved Universitetet i Tromsø er gode, og skoleeierne er på jakt etter kandidater som utdannes herfra.

• Morgendagens skole skal utvikles

Studentene vil gjennom fem år med studier og praksis i skolen få en solid basis for å drive utviklingsarbeid i skolen sammen med sine kolleger. Dette trenger norsk skole for ikke å bli akterutseilt. Bakke beskriver en mer statisk skolesituasjon enn jeg tror vi har og kommer til å få framover.

Lærerutdanningen skal utdanne kandidater som møter kravene i dagens skole, men skal også være med på å utvikle morgendagens skole. Som Norges største lærerutdanning har vi som mål å bidra til at framtidige lærere med masterkompetanse vil kunne være viktige bidragsytere til skoleutvikling, fordi de har fått en forsknings- og utviklingserfaring gjennom studiet.

• Start planleggingen nå!

Jeg er enig med Bakke i at det kan være utfordringer ved at læreren ikke lengre skal kunne ha så mange fag i en klasse som tidligere. Dette er en utfordring for skolene. Vi kan ikke ha en situasjon der skolen fortsetter å gi lærere undervisningsoppgaver i fag de ikke behersker. Det er ikke kvalitet og gir ikke kvalitet. Skolen har en femårsperiode, før hovedtyngden av de nye lærerne kommer ut i den norske skolen, til å finne gode løsninger.