Det er for mye jåleri i akademia

Publisert - Sist oppdatert
Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet ler godt over både gode meningsmålinger på forsommeren og når han forteller at han har vokst opp med enorme mengder med mus i fryseren… Foto: Siri Øverland Eriksen

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet ler godt over både gode meningsmålinger på forsommeren og når han forteller at han har vokst opp med enorme mengder med mus i fryseren… Foto: Siri Øverland Eriksen

Partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) synes det ligger lite akademisk refleksjon bak den store strukturreformen i høyere utdanning. Og krav om master for å jobbe i barneskolen? Det er jåleri, mener han.

Arendalsuka (Khrono): Har eventuelle rødhetter i akademia mye å frykte hvis Sp-ulven Trygve Slagsvold Vedum inntar regjeringskontorene etter valget? 

I dette intervjuet lover han å ikke foreslå innføring av skolepenger for internasjonale studenter og han vil ikke prøve å reversere strukturreformen, der flere høgskoler har fusjonert eller blitt en del av et universitet.

Men han vil ha mindre markedsretting av høyere utdanning, han er opptatt av de små campusene, de små fagene, den frie og «unyttige» forskningen og han vil bedre - og endre - basisfinansieringen til landets høyere utdanningsinstitusjoner. 

Og så vil han gjerne se flere moralsk forargede forskere - og litt mindre jåleri i akademia. 

Kritisk til masterkrav for lærere

Jeg mener at regjeringen viste ganske lite akademisk refleksjon rundt struktur-reformen.

Trygve Slagsvold Vedum
Leder, Senterpartiet

Jeg er sterkt kritisk til at man skal måtte ha master for å bli lærer.

Trygve Slagsvold Vedum
Leder, Senterpartiet

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å jobbe på en høgskole eller universitet selv, men det toget har nok gått.

Trygve Slagsvold Vedum
Leder, Senterpartiet

Vi trenger flere moralsk forargede
forskere.

Trygve Slagsvold Vedum
Leder, Senterpartiet

Lærersønnen fra Ilseng i Hedmark er opptatt av lærer- og profesjonsutdanninger.

— Jeg er sterkt kritisk til at man skal måtte ha master for å bli lærer. Trenger man egentlig master for å jobbe i barneskolen, spør han. 

— Jaget mot førstekompetanse og krav om master i snart alle fag er ikke bra. Det er for mye jåleri i jakten på grader i akademia, sier han, og legger til:

— Den avskiltingen som nå skjer av lærere som har jobbet lenge i skolen, er jeg helt imot. Det er jåleri. Det ser politisk fint ut, men akkurat dette mener jeg at vi må prøve å gjøre noe med hvis vi kommer i regjering. 

Senterpartiet har tatt store jafs på meningsmålingene i vår, og selv om pilene nå har begynt å peke nedover igjen, har han fortsatt intensjon om bli en av valgets vinnere. 

Økt oppslutning hos studentene

En meningsmåling gjort av Sentio i mai for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) viste at Senterpartiet hadde doblet oppslutningen sin blant studentene, riktignok fra beskjedne 3 prosent til omlag 6 prosent, men lell…

I perioder tidligere i år har partiet hatt en oppslutning tre ganger høyere enn ved valget for fire år siden og ligget an til 30 heller enn 10 stortingsrepresentanter. På de siste målingene har det gått nedover igjen, men de ligger fortsatt an til sånn cirka en dobling - med 18-20 mandater, selv om den ennå er noen uker til valget 

Og om så skulle skje: Hva skjer med høyere utdanning hvis Trygve Slagsvold Vedum, lektorsønnen fra Ilseng i Hedmark, inntar regjeringskorridorene igjen?

Trenger både brede og smale

— Vi har mange gode universiteter, og nå vil jo «alle» bli universiteter. Men det er viktig å diskutere kvaliteten. Det spørsmålet kom litt bort under den store reformen. Man må spørre seg hva målet med de ulike utdanningsinstitusjonene er. Jeg mener at vi både trenger de brede, samtidig som vi skal ha de ytterst smale, sier han. 

— Ville du helst ha fisjonert og reversert alle fusjoner og hele strukturreformen? 

— Det er ikke sikkert at det er lurt å reversere strukturreformen. Men jeg mener at regjeringen viste ganske lite akademisk refleksjon rundt strukturreformen. Jeg er opptatt av profesjonsutdanningene og lurer på om det er viktig at sykepleiere og lærere for eksempel må ha universitetsutdannelse, sier han. 

Ikke noe tog for høgskolene

— Men det var så godt som ingen, ikke en gang Senterpartiet, som gikk i tog eller slo ring om høgskolene for å bevare disse slik man gjør for lokalsykehus og fødestuer, mot kommunesammenslåinger eller politireformen for eksempel? 

— Noen steder var det større motstand enn andre steder. I Sogn og Fjordane for eksempel. Og i Nord-Trøndelag var det også sterk skepsis. Men de fleste opplevde at de ikke hadde noe valg, sier Slagsvold Vedum. 

— Distriktshøgskolene er borte og nå begynner diskusjonen om nedleggelse av de små campusene i de fusjonerte institusjonene - for eksempel Campus Blæstad i ditt eget fylke og Nesna ved Nord universitet i Nordland? 

— Jeg har jo selv tatt landbruksutdanning på Blæstad, og mener at det er viktig at man også tar vare på de små fagene. Men det viktigste nå må likevel være at de fusjonerte institusjonene får ro og tid til å jobbe seg sammen. Man må spørre seg, også ved Høgskolen i Innlandet, hva som skal til for å få til utdanninger med høy kvalitet - og ikke minst: Hvordan man skal få utdannet de gode lærerne som er den største virksomheten der, sier han.

Stor respekt for akademikere

Slagsvold Vedum mener at man må rekruttere lærere til profesjonsfagene som både har førstekompetanse, men som også har erfaring fra den praktiske virkeligheten i skolen og i helsesektoren. 

— Det er viktig å ha nærhet til virkelighetens verden enten det gjelder skole eller helse. Vi må også ha rekruttering fra folk som faktisk har vært i skolen. Jeg tror ikke det blir noen bedre skole av at alle skal være utdannet universitetslærere, mener han. 

Vedum understreker likevel at han ikke er «motstander» av høyere utdanning som sådan.

— Selv om jeg ikke har noe hovedfag selv har jeg stor respekt for dem som har det. Mange av vennene til mor og far jobbet på lærerhøgskolen på Hamar, jeg var der mye - det var fantastisk. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å jobbe på en høgskole eller universitet selv, men det toget har nok gått, sier han.

Tidenes yngste Sp-leder

Han rakk å gjøre ferdig et år med landbruksutdanning på Blæstad, et grunnfag i sosiologi og et mellomfag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo før politikken tok han for fullt. I 2005 ble han valgt inn på Stortinget, 26 år gammel. Og som 35-åring, i 2014, ble han klappet inn som tidenes yngste Senterpartileder.

Slagsvold Vedum har en far som er lektor og en mor som er lærer, og forteller han har vokst opp med enorme mengder med døde mus i fryseren. Faren hans, Trond Vidar Vedum, er biolog og var førstelektor ved tidligere Høgskolen i Hedmark. Han forsket på ugler og mus.

Mus og ugler

— Musenes gebiss og uglenes matvaner. Dette er jo kunnskap som man ikke sånn umiddelbart tenker er «samfunnsnyttig», men det er viktig likevel. Alt kan ikke være nyttig på kort sikt. Vi trenger de smale fagene også, for ikke få en forflatning av sektoren. Kutter vi dem, da gjør vi noe dumt, sier han og viser til at både små språkfag og forskning på dialekter er viktig. 

— Hele kunnskapssektoren har et samfunnsoppdrag og skal ikke drive kortsiktig markedstenking. På det rikeste tidspunktet for Norge som vi er nå, skal vi ikke gjøre oss så fattige at vi ikke skal ha noen fag med færre enn 25 studenter for eksempel, sier han. 

Flere moralsk forargede forskere

Han mener at Norge som nasjon trenger flere Bernt Hagtvet’er og flere som sosialantropologen Fredrik Barth. 

— Vi trenger flere moralsk forargede forskere. Og vi skulle hørt mer på Fredrik Barth som tidlig advarte mot Norges krigføring i Afghanistan, for eksempel, mener han.

— Så med Senterpartiet i regjering vil det blir mer penger til høyere utdanning og forskning? 

— Senterpartiet er opptatt av å ha en god finansiering av høyere utdanning og vi er skeptiske til dagens finansieringsmodell og vi vil bedre basisfinansieringen, sier han. 

Høyere utdanning i valgkampen

— Hvorfor er ikke høyere utdanning et tema i valgkampen? 

— Det burde ha vært det, men akkurat nå kan det virke som om det er litt stille etter stormen etter de store omorganiseringene som har vært i sektoren i perioden, sier han.

Partiet han leder har likevel gjort sitt for å skape debatt. De har fått oppmerksomhet i universitets- og høgskoledebatten ved å ønske debatt om det bør settes et tak for utenlandske forskere som kommer til Norge for å ta doktorgrad, forslag fra Ola Borten Moe om å innføre skolepenger for utenlandske studenter og mer norsk og mindre engelsk i akademia. 

— Hva mener du om skolepenger, egentlig? 

— Jeg var ganske nøytral i den debatten. Men det var viktig å ta den. Det handlet om utenlandske studenter og tilgangen til studentboliger. Men Senterpartiet er imot at det skal innføres skolepenger for utenlandske studenter og det skal vi stå på i neste fireårsperiode, sier han. 

— Internasjonalisering er viktig for de fleste universiteter og høgskoler - og i forskning. Hva tenker du om det? 

— Det er viktig med internasjonalisering, men det også viktig å videreutvikle norsk som akademisk språk og at vi i rekrutteringen av doktorgradsstipendiater har en god blanding av norskspråklige og utenlandske stipendiater, mener Vedum.

Anti-elitisten på elitefestivalen

Vi møtte senterpartilederen oppe i en lounge i 6.etasje på et av Arendals hoteller, midt under Arendalsuka. Den uka som flere har kalt for elitens leirskole. Sp-lederen har måtte tåle mange karakteristikker, både populist og anti-elitist. 

— Hvordan har du det på elite-festivalen Arendalsuka, egentlig? 

— For meg er Arendalsuka hard jobbing, med mange debatter og intervjuer, sier han.

Og vi tar et hint. Vår tid er ute. Der kommer Dagens Næringsliv. Nytt intervju. Vær så god neste. 

Fakta

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Magnus Slagsvold Vedum (38), født på Hamar.

Yrke: Bonde og politiker. Leder i Senterpartiet siden 2014.

Utdanning: Et års landbruksstudier på Blæstad (tidligere Høgskolen i Hedmark, nå Innlandet), grunnfag sosiologi, mellomfag statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Kilde: Wikipedia

Etikk. Universitetet i Agder har jobbet med å få rutiner og kultur mot forskningsjuks på plass, etter skarp kritikk fra nasjonalt granskningsutvalg tidligere i år.