Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har satt i gang en kvalitetsdebatt, der spørsmålet er hva utdanningssektoren kan gjøre for å forbedre kvaliteten i høyere utdanning. For en drøy måned siden vedtok styret ved Universitetet i Bergen (UiB) at alle studenter ved UiB skal kunne ta del i en mentorordning innen 2019. Det mener vi er et steg i riktig retning for å styrke utdanningskvaliteten ved institusjonen.

Mentorordningens prinsipp er egentlig ganske enkelt. Alle studenter skal fra studiestart ha en fagperson som har spesielt ansvar for å følge opp studenten. En fagperson som både kan gi studenten en bedre forståelse av faget hen har valgt å studere, svare på spørsmål knyttet til fagretningen, samt å gi studenten et fast holdepunkt i det som ellers er en hverdag med høy grad av utskiftinger.

En faglig mentorordning bidrar til utdanningskvalitet på to konkrete måter. Den bidrar til et forminsket skille mellom studenten og fagmiljøet, og sikrer studenten mer oppfølging og tilbakemelding underveis i studieløpet.

«Min dag som student er ganske enkel. Jeg våkner opp, spiser frokost, går til forelesning, og drar hjem.» Dette utsagnet fra en student møtte vi tidligere i år i en debatt ved UiB. Debatten var rett nok om miljø, men peker likevel på en problemstilling ved mange utdanningsretninger i Norge. De første årene av et studieløp er det mange studenter som kun møter fagmiljøene gjennom monologen i forelesningene. At studentene ikke får en faglig tilhørighet i en slik situasjon er forståelig. Gjennom en faglig mentorordning skaper man en ny arena for faglig interaksjon som bringer student nærmere sitt fagmiljø. Dette tror vi ikke bare kommer studenten til gode, men også fagmiljøet i seg selv.

I Norge er vi såpass heldige at vi har en heterogen studentmasse. Studentene har både forskjellig bakgrunn, forhåndskunnskaper og ulike måter å absorbere kunnskap på. I denne sammenheng fungerer forelesninger litt som en twist-pose. Noen sitter igjen med de godbitene som passer ens smaksans perfekt, mens noen sitter igjen med sjokolader de verken liker eller forstår (Vi nominerer «Banan» og «Kokos»). En faglig mentor kan sørge for at flere studenter gjennom tettere oppfølging får et studieløp som er bedre tilpasset dem, og dermed sikrer optimalt læringsutbytte.

Universitetsstyret ved UiB vedtok en faglig mentorordning vel vitende om at det kommer til å kreve ressurser. En av grunnene til det er at man ser det som et tiltak som kan bidra til å redusere frafallet ved institusjonen. Frafallsproblematikken i høyere utdanning er kompleks, og det finnes ikke en enkelt mirakelkur som kan sørge for høyere gjennomføringsrate. Vi er dog overbevist om at tettere oppfølging, med mer veiledning og tilbakemeldinger gjennom en faglig mentorordning, vil være et utmerket bidrag for å bøte på problematikken, i tillegg til at det styrker utdanningskvaliteten ved institusjonen. Vi ser frem til å kunne lese om mentorordningen i kvalitetsmeldingen, og til å se flere utdanningsinstitusjoner følge etter UiB!

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni,samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland (bildet over) og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno