Forberedt på å brette opp ermene for humaniora

PublisertOnsdag, 22. mars 2017 - 1:35-OppdatertSøndag, 26. mars 2017 - 17:41
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (t.v.), sammen med kollega fra Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er klare for å brette opp ermene for en større satsing på de humanistiske vitenskapene.
Dekan, Humanistisk fakultet, Universitetet i Bergen
Rektor, Universitetet i Oslo
Rektor, Universitetet i Bergen
Dekan, Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo
Meninger · Humaniora. Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er forberedt på at stortingsmeldingen om humaniora vil komme med et oppdrag, skriver rektorene og dekanene ved de humanistiske fakultetene ved de to universitetene.

De humanistiske fagene gir innsikt som både har verdi i seg selv, og som gir grunnleggende bidrag til samfunnsutviklingen.  I en tid hvor ingenting er upåvirket av mennesket, er humanistisk kunnskap viktig også innen naturvitenskap og teknologi.

Humaniora bidrar til forståelse av hvordan teknologi møter individ og samfunn. For å nyttiggjøre seg teknologi må man forstå hvordan mennesker samhandler og kommuniserer.

Mange av verdens raskest voksende teknologiselskaper bruker i realiteten teknologi kun som en plattform. På denne plattformen bygges suksess ved hjelp av innsikt fra humaniora og samfunnsvitenskapene. Suksess bygges gjennom forståelse av hvordan teknologier kan møte individ og samfunn på best mulig måte. I Bloomberg View trekker journalisten Leonid Bershidsky fram selskaper som Uber, Airbnb, Facebook, Amazon, PayPal, Apple og Snapchat som eksempler på slike selskaper.

Forskning ved våre humanistiske fakulteter viser tydelig en bred samfunnsrelevans. Med Hegels tenkning og sin egen forskning på moral og ansvar har Arne Johan Vetlesen endret det norske rettssystemets syn på tilregnelighet. Brynjar Lia har gjennom sin forskning på ekstrem islamisme bidratt til å utforme norsk politikk på området.

Musikkviter Alexander Jensenius, som sammen med Anne Danielsen nylig ble tildelt midler til å starte et Senter for fremragende av forskning (SFF) ved UiO, har en teknologisk verktøykasse som tas i bruk innenfor så forskjellige felt som artistisk virksomhet og behandling av barn med cerebral parese.

Arkeologen Christopher Henshilwood, som nylig også fikk tildelt Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Bergen, har vist at det moderne mennesket oppsto i Afrika, og ikke i Europa. Språkforskere har lagt grunnlaget for hele det nasjonale testapparatet i norsk som andrespråk, gjennom «Bergenstesten».

I dagens nasjonale og globale virkelighet møter vi argumentasjon og retorikk som sår tvil om hva som er sant, hva som er riktig, som utfordrer gamle posisjoner, eller som gir enkle svar på kompliserte spørsmål. Og hele vår verden er i kulturell endring.

Vi overøses med informasjon gjennom aviser og sosiale medier. Hvordan skal vi, barna våre og fremtidige generasjoner være i stand til å navigere i dette eksplosivt økende informasjonshavet, skille sant fra usant, tenke logisk, og ta velinformerte valg?

Byggingen av kunnskapsnasjonen Norge er et prosjekt som aldri kan ferdigstilles. Barn og unge må i stadig nye generasjoner utstyres med verktøy for kritisk tenkning. Da er innholdet i fag som norsk og historie i skolen viktig.

Vi må bidra til at samfunnsborgere kan finne et intellektuelt og kunnskapsbasert fotfeste i en turbulent verden. Og vi trenger en kunnskapsbasert offentlig debatt. Her er det mange aktører som må bidra, men universitetene og de humanistiske fagmiljøene spiller en sentral rolle.

Vi trenger en tydelig satsing på de humanistiske fagene. Det håper vi kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen støtter opp om i den kommende stortingsmeldingen om humaniora.

Norges evne til å utdanne mennesker som kan kommunisere med omverdenen må styrkes. Til sammen tilbyr Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen de fleste sentrale språk- og kulturfag som gir våre kandidater språkkompetanse og kulturforståelse. Dette er kompetanse samfunnet har direkte behov for, når Norge er aktør på den internasjonale arena i diplomati og næringsliv, i et møte mellom en innvandrerpasient og en behandler på norske sykehus, eller gjennom god språkopplæring som del av en vellykket integrering.

Språkkompetanse bidrar også til at internasjonal litteratur kan oversettes og gjøres tilgjengelig for et norsk publikum. Litteratur knytter oss til omverdenen og gjør det mulig for oss å forstå andre kulturer. Økt forståelse kan demme opp for polarisering både innad i samfunnet og mellom kulturer på forskjellige kontinenter.

Rekrutteringen til fremmedspråk-fagene går ned. Den kommende stortingsmeldingen om humaniora bør signalisere tydelig politisk vilje til å satse mer på disse fagene. Språkfagene er i dag plassert i kategorien for de lavest finansierte studieplassene, men kostnaden ved å drive dem er høyere enn for andre humanistiske fag. Vi må sikre at Norge har denne viktige kompetansen også i framtiden. Våre to universiteter er forberedt på å brette opp ermene for å gi fagene et løft.

Vi håper stortingsmeldingen om humaniora vil bidra til å løfte den kollektive bevisstheten om de humanistiske fagenes og forskningens relevans. Det er det behov for både i arbeidslivet og hos våre forskere og studenter.

Praksis er en del av flere av de humanistiske utdanningene, og dette vil vi videreutvikle. Det må bli tydeligere for arbeidsgivere og for våre kandidater hva de kan og hva de kan tilby. Samtidig er vi sterkt skeptiske til et rent instrumentelt syn på de humanistiske fagene. At universitetene skal synliggjøre sin samfunnsrelevans må ikke bety at forskningsmidler kanaliseres bare til humanistisk forskning som skal løse samfunnsutfordringer vi står overfor her og nå. Kunnskap vi ikke ser at vi trenger i dag, kan det være behov for i morgen.

Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har landets tydeligste humanistiske profiler, både i bredde og dybde. Vi er forberedt på at stortingsmeldingen vil komme med et oppdrag. En egen stortingsmelding om de humanistiske fagene er unik i internasjonal sammenheng. 

Samtidig må humaniora-fagene integreres bedre i regjeringens øvrige prioriteringer, som langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Forskningsrådets store programmer er i liten grad tilrettelagt for søknader fra humaniora-fagene. Vi har store forventninger til at regjeringen i forlengelsen av meldingen vil gjøre noe med dette.

Les også: Foreslår et humanistisk CERN-senter i Norge

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?