Isaksen bør ta bort 4-krav og fylle opp studieplassene

Spinndoktorene. I et innlegg om ettertanker ang statsråden, spinndoktorene og opptaket til lærerutdanning, skrev jeg i Khrono 8. juli, med referanse til hva man vil si når tallene fra hovedopptaket foreligger: «Vil departementet da sammenlikne med i fjor, da søkertallene allerede hadde gått ned, eller med i forfjor, da firerkravet ennå ikke var innført? Vil man begrense seg til gjennomsnittstall, eller vil man også si noe om den lærergruppen der problemene er størst, nemlig lærerutdanningen for trinn 1-7? Angående Nord-Norge, vil man sammenlikne med i fjor, da man ikke tok opp slike lærere på Nesna og i Alta, slik at resultatene helt sikkert vil være bedre enn sist, eller vil man sammenlikne med et normalår, med lærerutdanning ved alle fire institusjoner i landsdelen? Sagt med på annen måte – vil spinndoktorene få fritt spillerom i ferien?»

Les også: Ettertanker om statsråden, spinndoktorene og opptaket

Pressemeldingen. Departementets pressemelding er heldigvis rimelig nøktern. Det er for så vidt typisk at man betoner at «… det [er] gitt studietilbud til 556 flere søkere enn i fjor», og at man inkluderer barnehagelærerne i sin vurdering av tallene: «Det er lektorutdanningen og barnehagelærer-utdanningen som har størst økning.» Men man er forbilledlig klar angående problemene «… det [er] fortsatt behov for å øke rekrutteringen. Det gjelder spesielt for grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. klasse og til lærerutdanningene i Nord-Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.»

Departementet betoner også følgende: «For å øke rekrutteringen har regjeringen innført ordninger som for enkelte studenter kan bety en halvering av studielånet når de begynner som lærere.» Som det vil fremgå, er det tvilsomt om disse økonomiske tiltakene har virket.

Hovedopptaket. I det følgende er det i utgangspunktet benyttet tall fra hovedopptaket, for å lette sammenlikninger, og jeg begrenser meg til utdanningen for trinn 1-7. Avslutningsvis berøres suppleringsopptaket.

I VG for 12. mai hadde statsråden hevdet: «Vi så ingen effekt i form av færre søkere i fjor etter at kravet om ha karakteren 4 i matematikk ble innført.» ‘Ingen effekt’ er et sterkt utsagn. I et innlegg i Khrono 3. juni viste jeg at nedgangen i søkertall for lærerutdanningen for trinn 1-7 fra 2015 til 2016 kunne sies å være hele 9-18 prosent, avhengig av hvilket av de fire typer søker/opptaks-tall man baserte seg på. Målt med referanse til det viktige tallet for kvalifiserte søkere var nedgangen nominelt på ca 15 prosent (fra 4963 til 4230 søkere til ca 1600 studieplasser). Når man tok hensyn til at den totale søkningen til høyere utdanning økte med ca 3 prosent, en økning som altså ikke kom denne lærerutdanningen til gode, kunne nedgangen sies å være ca 18 prosent. At man hadde over 4000 kvalifiserte søkere kan synes svært positivt. Men man sendte tilbud bare til 1664, og av disse var det bare 1291 som hadde 1-7utdanningen som førstevalg. Med andre ord hadde mange av de over 4000 kvalifiserte søkere ikke denne utdanningen som sin førsteprioritet. Bare ca 1300 påbegynte utdanningen, jfr nedenfor.

Fra i fjor til i år var antall søkere og såkalte førstvalgsøkere bare sunket med ytterligere 3-8 prosent, også her er det tatt høyde for at den totale søkningen økte med ytterligere ca 3 prosent. Nå foreligger tallene for kvalifiserte søkere: Antall studieplasser er i år 1503. Antallet søkere har gått litt ned, til 4186, det er en nedgang på 1 prosent. Men når det også her tas hensyn til økningen i søkning til høyere utdanning totalt, kan man med rimelighet kan si at søkningen gikk ned med i alt 4 prosent. Det innebærer at de økonomiske tiltakene ikke har medført økning i søkertallet. Men nedgangen har ikke vært så sterk som i fjor. (Antallet såkalte førstevalgsøkere som fikk tilbud var nesten identisk med fjorårets – 1298, som er en halv prosent høyere enn i fjor.)

Nord-Norge. For Nord-Norges vedkommende er beregningene noe mer innfløkte, fordi sammenlikningsgrunnlaget er uklart. Jeg har tidligere antatt at man ved de fire lærerutdanningsinstitusjonene i nord forut for reformen i 2010 tok opp ca fire klasser ved hver, i alt 16 klasser, og at halvparten av disse kunne sies å være utdanning for trinn 1-7; med klasser på 30 gir dette 240 studieplasser. Antagelig har tallet vært høyere da man drev for fullt, med både vanlige utdanninger, og såkalte desentraliserte tilbud. Men her har Clemets krav fra 2005 (med 3,5 i snitt og minst 3 i norsk og matte) som ikke ble justert av senere ministre selv da det viste seg at man aldri fikk fylt opp utdanningene, bidradd til at det ble utdannet færre, ut fra en besynderlig tanke om at det er bedre med lærere med 3,5 i snitt og atskillige ufaglærte med bare videregående skole, enn noen lærere med f eks 3,3 i snitt og få eller ingen ufaglærte. Denne politikken går nå ut over småskoleelever, særlig i Nord-Norge.

Jeg har ikke funnet tall for antall studieplasser i 2010. I årene 2011 og 2013 tok man ikke opp studenter til 1-7 utdanningen i Alta. Gjennomsnittet for antall studieplasser for 2012, 2014 og 2015 var 210, altså ganske nøyaktig tilsvarende sju klasser på 30. Disse årene sendte man tilbud til i gjennomsnitt 132, tilsvarende 63 prosent av antall studieplasser. 2016 var et uår – man tok bare opp studenter i Tromsø (34) og Bodø (17), i alt 51, altså snaue 40 prosent av det normale.

I år har man begrenset seg til å lyse ut 185 studieplasser, altså snaue 90 prosent at det normale. Her er det sendt tilbud til 124, som altså er en nedgang på 6 prosent i forhold til gjennomsnittstallet for tre år forut for at 4-kravet i matte ble innført. Etter dette kan man si at de økonomiske støttetiltakene, hvorav noen bare gjelder for lærere i deler av Nord-Norge, kanskje kan sies å ha demmet opp for nedgangen som følge av 4-kravet, men ikke fullt ut.

Suppleringsopptak, men ikke alle møter. Dette er så langt det er mulig å følge opptaksprosessen med basis i lett tilgjengelige tall. Etter dette skjer det mye, men noe er i utgangspunktet uklart, og noe blir ikke klart før et stykke utpå høsten.

På den positive siden sendes det tilbud til flere ved suppleringsopptaket senere i sommer, først og fremst til dem som har lykkes med å forbedre matte-karakteren ved de mange sommerkurs (faktisk overbooker man noe, jfr nedenfor). I fjor besto 118 av de 485 som var oppe til matte-eksamen, men hele 769 hadde meldt seg på. Så langt i år har vi bare tallene for hvor mange som hadde meldt seg på, nemlig 1042. Med tilsvarende frafall og strykprosent skulle man i år kunne ta opp 160 flere. Men også andre kommer inn ved suppleringsopptaket, selv om tallene fra Samordnet opptak er uklare: I en samletabell sies det at det i 2016 ble tatt opp 232 til lærerutdanningene for trinn 1-7, mens en gjennomgang av tall for det enkelte tilbud viser at tallet kan være så høyt som 357. I Tromsø og Bodø ble det tatt opp ytterligere 11 + 12.

Men ikke alle som får tilbud, tar imot det, og ikke alle som tar imot, møter fram; det er derfor man kan overbooke. Noen slutter også etter kort tid. Litt utpå høsten i fjor ble det meldt at det sto 5-600 plasser ledige på lærerutdanningene for trinn 1-7 og for trinn 5-10 samlet, minst halvparten var nok på utdanningene for trinn 1-7, hvor det altså var lyst ut ca 1600 plasser.

På det nåværende tidspunkt vet vi ikke nøyaktig hva som vil skje videre i år. Men i fjor var tallet som faktisk påbegynte utdanningen, rimeligvis lavere enn antall tilbud som ble sendt ut, og nokså nøyaktig likt tallet for tilbud som gikk til de som hadde studiet som førstevalg (1291, se ovenfor). Skjer det samme i år, vil 1300 påbegynne utdanningen.

I Nord-Norge økte antallet tilbud etter suppleringsopptaket fra 51 til 74, en økning på hele 45 prosent. Skjer det samme i år, vil man ta opp 180 til de 185 plassene i nord. Hvor mange av disse som møter, må så undersøkes ved den enkelte institusjon. Det gjelder for så vidt også tallene for landet som helhet.

Konklusjon ang Nord-Norge. Ifølge en ‘Gnist Indikatorrapport’ fra Statisk sentralbyrå (referert i Aftenposten 14. juli) er det for alle lærerutdanninger samlet slik at 70 prosent av dem som får tilbud, møter opp. Da vil tallet for Nord-Norges vedkommende synke ‘tilbake til’ de ca 125 som alt har fått tilbud. Når man så vet at ca en tredel faller fra underveis, og at 16 prosent (ifølge den samme rapporten, riktignok for alle) slutter i skolen etter fem år, vil antallet ‘langtidslærere’ for trinn 1-7 utdannet i Nord-Norge synke mot ca 70 pr år. Det er med stor sannsynlighet for lite til å dekke avgangen, og til å skifte ut det betydelige antall ufaglærte man allerede har. Og siden det nok er flere nord-norske lærere som bruker sin lærerutdanning som et springbrett til Sør-Norge, enn antallet søringer som bruker sin som basis for nord-norske opplevelser, forverres problemet så lenge der er en viss småskolelærermangel i landet som helhet. Regjeringens vedtak om å opprette flere slike småskolelærerstillinger virker her kontra-produktivt, siden et flertall av disse stillingene vil være i Sør-Norge, og dermed lokke lærere fra Nord-Norge.

Det store bildet er at opptaket til lærerutdanning for trinn 1-7 har gått vesentlig ned etter innføringen av 4-kravet i matematikk, og at økonomiske stimuleringstiltak i form av delvis ettergivelse av studielån og liknende ikke har fått søkningen opp igjen. Da gjenstår bare to muligheter: fjerne firerkravet for utdanningen for trinn 1-7, og/eller heve lønna – det måtte vel bli for alle lærere. Der er nok en sammenheng mellom å øke månedslønna med si 1000 kr, og økning i den prosentandel av kvalifiserte søkere som velger utdanningen.

Men siden statsråden ikke er sjef for lønna, og det nå for annet år på rad viser seg at man ikke får nok lærere for trinn 1-7, bør han fire på 4-kravet, og fylle studieplassene, allerede nå i august. Lærermangelen er allerede stor nok.