Sikkerhetsekspertene trenger akutt kompetansepåfyll

Tekna er fornøyd med at regjeringen øker bevilgningene til doktorgradsstipendiat-stillinger som kan sikkerhetsklareres. Men dette dekker ikke alene det store behovet for slik kompetanse. Det er avgjørende for den nasjonale sikkerheten å raskt få på plass god videreutdanning for de som allerede jobber innen IKT-sikkerhet.

Den digitale trusselen og mangel på kompetanse har utviklet seg over kort tid til å bli en av våre største samfunnsutfordringer. Et viktig virkemiddel er å få flere til å ta doktorgrad innen IKT-sikkerhet. Problemet er at for få nordmenn tar denne utdanningen. Dette vanskeliggjør sikkerhetsklarering av kandidatene, og vi klarer ikke å øke tilveksten av nødvendig kompetanse.

Som virkemiddel har regjeringen i statsbudsjettet økt midlene til akkurat dette formålet. Vi har foreslått i neste års statsbudsjett 18 doktorgradsstipendiat-stillinger bare for personer som kan sikkerhetsklareres, sier Iselin Nybø til NRK. Dette er et virkemiddel Tekna lenge har jobbet for, og vi er fornøyd med dette første skrittet. Men regjeringen må tenke langsiktig og midlene må derfor videreføres og økes progressivt i de kommende statsbudsjettene.

En minst like avgjørende løsning er å øke kompetansen til de som allerede jobber med IKT-sikkerhet. Samfunnssikkerhetsministeren peker selv på kompetansegapet og viser til sin egen strategi, hvor hun lover å sikre etter- og videreutdanning. Dette ligger også inne i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og Stortinget har selv vedtatt dette.

I revidert nasjonalbudsjett gikk NHO og Tekna sammen om å kreve at det ble øremerket midler til videreutdanning. Nå er det satt av mulige midler av en pott på 36 millioner til dette i neste års statsbudsjett. Disse er dessverre ikke øremerket for IKT-sikkerhet alene, men er knyttet til studieplasser, og ikke til utvikling av tilbud. Derfor er vi redd for at vi ikke klarer å sette nok trykk på å redusere kompetansegapet i privat og offentlig sektor. Vi mener at disse midlene på 36 millioner i sin helhet bør gå til utvikling av kompetansetilbud knyttet til IKT-sikkerhet.

Tekna har tatt initiativ, sammen med NHO, til etablering av fleksible tilbud. Tekna har god oversikt over medlemmenes behov, NHO har god oversikt over arbeidslivets behov, og sammen med utdanningssektoren er vi beredt til å lage en helt ny arkitektur for etter- og videreutdanning innen IKT-sikkerhet. Så langt har vi ikke sett spor av dette i budsjettene. Men vi setter vår lit til behandlingen i Stortinget denne høsten.

Det er et prekært behov for å styrke våre medlemmers IKT-sikkerhetskompetanse. De har svært høy IKT-utdanning, men våre sivilingeniører og doktorander som har sin utdanning fra fem, ti og 15 år tilbake i tid, må nå få faglig påfyll innen dette området. Tekna-undersøkelser viser at to av tre ansatte som jobber med IKT-sikkerhet, sier at de ikke har god kompetanse innen dette området.

Stortinget må sikre finansiering av studieplasser på inntil 15 studiepoeng per år for deltakelse i videreutdanningstilbud utviklet av midlene tildelt fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU). De må sikre at det ligger utviklingsmidler av studietilbudene og at studieplassfinansieringen strekker seg utover neste års budsjett.