Hvordan kan du bidra til å forebygge ekstremisering i kunnskapssektoren?

Radikalisering som fører til ekstremisme kan få fatale konsekvenser når lovlige ytringer blir til ulovlige handlinger. Å forebygge at det skjer er ingen enkel oppgave, og foregår på mange plan over lang tid. Men noe kan alle gjøre, også i kunnskapssektoren. Viktige stikkord er bevisstgjøring og inkludering, samt å si fra ved bekymring.

Våren 2018 satte Kunnskapsdepartementet fokus på forebygging av radikalisering og ekstremisme ved å bestille en tiltaksliste fra Beredskapsrådet for kunnskapssektoren. I desember 2018 ble dette dokumentet levert etter å ha vært på høring hos samtlige universiteter og høgskoler i Norge, og i februar i år sendte statsråd Iselin Nybø ut en pressemelding om saken. Der uttrykte hun en forventning om at norske utdanningsvirksomheter følger opp disse tiltakene og løfter forebygging av ekstremisering opp på ledernivå.

Beredskapsrådet ønsker at tiltakslista skal nå ut til studenter og ansatte ved norske utdanningsinstitusjoner, slik at folk vet hvordan de kan bidra forebyggende og hva de skal gjøre ved bekymring. I samarbeid med redaksjonen i sikresiden.no har Beredskapsrådet jobbet med å utvikle innhold om radikalisering og voldelig ekstremisme. I juni i år ble dette tilgjengelig for studenter og ansatte, rett på mobilen eller pc – på sikresiden.no.

Les også:

Den største trusselen mot ytringsfriheten ligger hos universitetet selv

Ekstremisme finnes nå som en egen knapp på sikresiden.no. Her får du informasjon om hvor du kan henvende deg ved spørsmål eller konkret bekymring. Det er også laget fire korte e-læringsleksjoner, som hver tar 3-5 minutter å gjennomføre. Disse kan brukes som vanlige e-læringskurs eller som foiler for å informere eller å diskutere ut fra. Temaene i disse enkle leksjonene er: Ekstremisme må tas på alvor, kjennetegn ved ekstremiseringsprosessen, hvordan man kan bidra til å forebygge ekstremisering og hva man skal gjøre ved bekymring.

På sikresiden.no er det valgt å bruke begrepet «ekstremisering» i stedet for «radikalisering» om prosessene der en person eller et miljø aksepterer anti-demokratiske virkemidler, diskriminering, brudd på menneskeretter eller bruk av vold for å nå religiøse, ideologiske eller politiske mål.

Å være «radikal» i betydningen nytenkende, kreativ og opposisjonell er i tråd med verdiene i akademia. Hvorfor vi har valgt å bruke begrepet ekstremisering, begrunnes i en av e-læringsmodulene:

«Fra gammelt av er det å være radikal en dyd, særlig i akademiske kretser. Det er naturlig og ønskelig at man i studielivet engasjerer seg, og gjennom meningsbrytning vurderer alternative samfunnsordninger. Det vi må forebygge er ekstremistiske antidemokratiske holdninger og aksept av vold.»

Her framhever vi de konkrete rådene Beredskapsrådet og sikresiden.no har publisert i samråd med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og relevante faginstanser på flere universiteter:

• Hvis du er bekymret, kontakt politiet på 02800 (hele døgnet) og spør etter radikaliseringskontakten i ditt politidistrikt. Politiet har etablert slike faglig skolerte kontakter i alle 12 politidistrikt.
• Diskutér bekymringen med radikaliseringskontakten, gjerne anonymt. I denne samtalen vil det avklares hvordan personen skal følges opp videre.
• Radikaliseringskontakten informerer ditt studie- og arbeidssted ved behov, og involverer PST i alvorlige saker. Merk: Politiet ønsker at man tar direkte kontakt, og ikke nødvendigvis går tjenestevei på den aktuelle institusjonen. Jo tidligere de får beskjed, jo bedre.
• Hvis du ikke ønsker å kontakte politiet, kan du søke råd hos et av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) på 22586000.

Merk: Ingen er ute etter overvåkning eller angiveri, derimot bevissthet og dialog. I tillegg er det avgjørende at ledelsen ved landets ulike utdanningsinstitusjoner blir bevisst eget ansvar for dette viktige og krevende temaet.

For å sitere statsråd Jan Tore Sanner da han åpnet Kunnskapsdepartementets og Beredskapsrådets felles konferanse i Oslo i midten av juni:

«For å få til et systematisk arbeid, både innenfor forebygging, beredskap og krisehåndtering er det helt avgjørende at alle forstår og er enige om at dette er et lederansvar. Vi skal ikke bruke tid på å diskutere hvor ansvaret er – det er hos lederne. Det høres enkelt ut, men det er her det ofte svikter.»

• Les også: Lars Gule vil ha endringer i tiltaksplan mot radikalisering og ekstremisme

Finn mer relevant informasjon her:
www.beredskapsradet.no - www.sikresiden.no - www.radikalisering.no - www.utveier.no