<p>— Universiteter og høgskoler bør ikke legitimere ekstreme meninger ved å gi for eksempel holocaust-fornektere en talerstol. Dette er viktige diskusjoner som alle arrangører og redaktører må ta, men ikke gjennom en formell sensurinstans slik tiltaksplanen mot ekstremisme legger opp til, mener Lars Gule, førsteamanuensis OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold </p>

— Universiteter og høgskoler bør ikke legitimere ekstreme meninger ved å gi for eksempel holocaust-fornektere en talerstol. Dette er viktige diskusjoner som alle arrangører og redaktører må ta, men ikke gjennom en formell sensurinstans slik tiltaksplanen mot ekstremisme legger opp til, mener Lars Gule, førsteamanuensis OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Gule vil ha endringer i tiltaksplan mot radikalisering og ekstremisme

Retningslinjer. Beredskapsrådet for universiteter og høgskoler har laget egen tiltaksplan mot radikalisering og ekstremisme. Nå høster flere av tiltakene i planen kritikk. Blant annet for å begrense ytringsfriheten.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Beredskapsrådet i samarbeid med sektoren utviklet en tiltaksliste for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i universitets- og høgskolesektoren.

— Vi trenger ikke tiltak som begrenser ytrings- og organisasjonsfriheten eller den akademiske friheten. Enkelte av de foreslåtte tiltakene er av den karakteren. Dette må endres, sier førsteamanuenisis Lars Gule til Khrono.

Les også: Ønsket er flere debattarenaer og større takhøyde, ikke overvåking

Han trekker først og fremst fram punktet under sikkerhetstiltak (punkt 8) i tiltaksplanen som omhandler at institusjonene skal kontrollere alle arrrangementer på campus, og der de anbefales å benytte spesifikke retningslinjer samt egenerklæring for arrangementer i institusjonens lokaler eller på campus generelt. Han spør blant annet hvem skal være mottaker av slike egenerklæringer - og altså avgjøre om et arrangement er «innenfor» eller «utenfor» regelverket.

Fakta

Tiltak for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i universitets- og høyskolesektoren

Var på høring senhøstes 2018.

Presentert i februar 2019.

Er veiledende for universiteter og høgskoler.

Er utarbeidet av Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren - Beredskapsrådet.

Beredskapsrådet er lokalisert ved Universitetet I stavanger.

Sindre Bø er prosjektleder for Beredskapsrådet. Leder er Anita Sandberg, direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Her er tiltakspakken.

Debatt rundt tiltaksplan og konsekvenser

Tiltakslisten ble presentert i februar, men i kjølvannet av debatten rundt rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsens uttalelser til Universitetsavisa om at det hadde vært interessant å invitere en som fornekter holocaust til debatt, har det også kommet kritikk mot denne tiltaksplanen.

Christhard Hoffmann, professor i historie ved Universitetet i Bergen og kollega Teemu Sakari Ryymin, kritiserte også Olsens uttalelser direkte.

Vi må ikke legge til rette for en legitimering av et slikt «krenkelses»-hysteri.
Lars Gule
Førsteamanuensis, OsloMet

— Dersom vi skal invitere en representant fra dette miljøet blir det som om vi tar meningene deres på alvor, sier Hoffmann til Khrono.

Olsen får ikke bare kritikk fra historieprofessorer. Også jusstudent og medlem av læringsmiljøutvalget (LMU) på Universitetet i Bergen (UiB), Tarjei Ellingsen Røsvoll, kritiserer at Olsen i stor grad har sluttet seg til den nye tiltakspakka fra Beredskapsrådet, og oppfordrer kort sagt Olsen til å feie for egen dør først.

— For å ha noen som helst troverdighet i spørsmål om meningsbryting, må Dag Rune Olsen begynne med sine egne retningslinjer, skriver Røsvoll, i et innlegg i Khrono.

Dag Rune Olsen var også i debatt i Dagsnytt18 mandag kveld med student ved Universitetet i Oslo, Axel Klanderud, som også har kritisert Olsen i Khronos spalter.

Gule: Bra med plan men reagerer på enkelte tiltak

Lars Gule er førsteamanuensis på OsloMet, og forsker blant annet på ekstremisme. Gule sier det er fornuftig med en tiltaksplan mot såkalt radikalisering og ekstremisme, også ved universiteter og høgskoler, særlig fordi det er nødvendig å ha tenkt gjennom fornuftige tiltak for å ivareta studenter og ansattes fysiske sikkerhet.

— Går man her for langt i å kreve at universiteter og høgskoler skal overvåke sin studenter / begrense debatter som kan/skal finne sted på universiteter og høgskoler?

— Ja, formuleringene i den foreliggende tiltaksplanen er uakseptable. Jeg har allerede kommentert det som er punkt 8.1.f. - siste setning - overfor Beredskapsrådet: Det kan virke urimelig dempende på (student)aktiviteter dersom det skal fylles ut skjemaer og avgis egenerklæringer før arrangementer gjennomføres. En ting er byråkratiseringen av arrangementer dette vil føre til, men hvem skal være mottaker av slike egenerklæringer - og altså avgjøre om et arrangement er «innenfor» eller «utenfor» regelverket?

— Vil en slik tiltaksplan påvirke klimaet for ytringsfrihet?

— Ja, i aller høyeste grad. For en instans som skal vurdere hva som utgjør en eller annen sikkerhetsrisiko - også på lang sikt - skal altså vurdere det faglige eller ideologiske innholdet i ulike arrangementer. Det er uakseptabelt. Hvem skal gjøre dette? Hvilke kriterier skal ligge til grunn, spør Gule.

Han mener det er en stor fare for at det ikke bare vil handle om vurdering av reelle og direkte fysiske trusler, men nettopp det noen finner ubehagelig og problematisk.

— Da beveger vi oss fort i retning av en aksept for en såkalt krenkelseskultur. Da vil man kunne si nei til utfordrende og provoserende meninger, forelesere og arrangementer fordi noen påstår at dette gjør dem utrygge eller utsetter dem for ubehag. Vi må ikke legge til rette for en legitimering av et slikt «krenkelses»-hysteri, understreker Gule.

Nybø: Ønsker ikke en overvåkingskultur

Da retningslinjene ble presentert sa Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, i en pressemelding fra departementet:

— Det skal ikke være en overvåkningskultur på landets høgskoler og universiteter, sa Iselin Nybø, og la til:

Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen
Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Ytringsfrihet og inkludering er de beste måtene å bekjempe radikalisering og ekstremisme. Samtidig er det viktig at UH-sektoren er opptatt av sikkerhet og at det finnes gode rutiner og retningslinjer for å melde fra.

Hun mener det er viktig at det ikke utvikles en mistenkeliggjøring av studenter og en begrensing av ytrings- og akademisk frihet.

— Universiteter og høyskoler skal stimulere til enda mer debatt og fri meningsutveksling fremfor å bedrive selvsensur. Radikalisering og ekstremisme er ikke noe universiteter og høyskoler kan løse på egenhånd, men kunnskapssektoren må i enda større grad bli en åpen arena for meningsbrytning. Vi må motvirke polariseringen av samfunnet og forsvare den akademiske friheten mot angrep fra ytterfløyer, sier Nybø.

Til Khrono i dag legger Nybø til:

— Det er Beredskapsrådet som i samarbeid med universitetene og høyskolene har utarbeidet disse tiltakene for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Universiteter og høyskoler må ta sitt samfunnsansvar også på dette området, og vurdere hvordan denne sektoren kan bidra i dette viktige forebyggingsarbeidet. Og så er det opp til den enkelte institusjon å implementere tiltak.

Debatt om IslamNet på daværende HiOA

I 2013 endte en sak rundt IslamNet med at både daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, og Universitetet i Oslo (UiO) sa nei til å godkjenne IslamNet som studentorganisasjon.

På høgskolen var begrunnelsen av formalteknisk art, nemlig at de ikke hadde mange nok studentmedlemmer fra HiOA; men HiOA gikk dem nøye etter i sømmene på mange andre punkter også. Den gangen sa Lars Gule at han synes IslamNet burde vært godkjent og få lov til å avholde møter på HiOA.

Se også: Les alt om saken fra 2013 i Khrono

— Det var en debatt om Islam Net og deres møter på Høgskolen i Oslo og Akershus i sin tid. Du støttet på prinsipielt grunnlag at de skulle ha møte og kunne organisere seg. Vil de nye retningslinjene etter ditt syn påvirke slike avgjørelser?

— Den gangen kom det krav, også fra politisk hold, om at HiOA skulle nekte IslamNet, som på det tidspunkt var en registrert studentforening ved HiOA, tilgang til auditorier og fasiliteter fordi de hadde invitert en person med ekstreme meninger. Det mente jeg var galt. Det ville være sensur. Det er ikke akseptabelt. Men jeg arrangerte selv en demonstrasjon mot arrangementet, forteller Gule og fortsetter:

— For det er selvsagt greit å diskutere - og demonstrere mot - et arrangement eller en bestemt persons nærvær. Det er imidlertid noe annet dersom en offentlig instans - som et universitet eller høgskole - nekter gjennomføring av et arrangement. Det kan fort komme i strid med grunnlovens forbud mot sensur. For som statlige institusjoner skal man ikke drive sensur. Det man kan - og eventuelt bør - gjøre er å dokumentere hva som skjer under et arrangement. Dersom dette er i strid med loven, så kan dette anmeldes og straffeforfølges.

Han legger til:

— Dette viser også hvorfor det er viktig å skille mellom forebyggende og forhindrende tiltak mot ekstremisme og ekstremisering på den ene siden og diskusjonen om krenkelser, no-platform og urimelig innskrenkingen av den akademiske friheten på den andre. Derfor må det ikke i den aktuelle tiltaksplanen være tiltak som kan brukes til nettopp å legitimere dette krenkelseshysteriet. Men dette skal selvsagt ikke hindre diskusjon om hvem som bør inviteres eller avvise, sier Gule og legger til:

Men hvis man går for langt i hva man betrakter som ekstremt, kan det gi motsatt effekt og føre til et mer utrygt miljø. Det bør ikke være slik at studenter og ansatte føler seg overvåket, eller at ens meninger patruljeres.
Sylo Taraku
Tankesmien Agenda

— Universiteter og høgskoler bør ikke legitimere ekstreme meninger ved å gi for eksempel holocaust-fornektere en talerstol. Dette er viktige diskusjoner som alle arrangører og redaktører må ta, men ikke gjennom en formell sensurinstans slik tiltaksplanen legger opp til.

Sylo Taraku og Eirik Løkke: — Alt avhenger av hvor man legger lista

Både rådgiver i tankesmien Agenda, Sylo Taraku og rådgiver i tankesmien Civita, Eirik Løkke, mener det er forståelig at man ønsker å ha en tiltaksplan mot ekstremisme, men at mye avhenger av hvordan den tolkes og praktiseres.

— Alt avhenger av hvor man legger lista. På generelt grunnlag er jeg skeptisk til «trigger warnings» og lignende. Man må unngå at det går for langt, men vi må ta uttrykk for ektremisme på alvor, sier Taraku til Khrono, og fortsetter:

— Hvis man ser at en student driver med voldsforherligelse for eksempel på Facebook eller på campus, er det et tegn på en radikalisert person som kanskje kan prøve å rekruttere andre. Hvis et slikt miljø arrangerer møter, slik som var tilfelle med Islam Net på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, bør ledelsen bli varslet, sier han.

— Men hvis man går for langt i hva man betrakter som ekstremt, kan det gi motsatt effekt og føre til et mer utrygt miljø. Det bør ikke være slik at studenter og ansatte føler seg overvåket, eller at ens meninger patruljeres, sier han.

Eirik Løkke mener at tiltaksplanen ikke er problematisk i seg selv.

— Det kommer an på hvordan den tolkes og praktiseres. Hvis tiltakene tolkes for vidtgående så kan man risikere å skape mer frykt enn det er grunnlag for. Og det er alltid en fare for at man går for langt utfra prinsippet om at «det er bedre å være på den sikre siden» og rapportere heller flere tilfeller enn færre, sier Løkke til Khrono.

— En fare for for vidtgående praksis

Han mener det er en fare for at praksisen blir for vidtgående.

— Hvis man utvikler en praksis hvor diverse personer havner på en liste eller blir registrert fordi de ansvarlige mener at «utsagn i offentligheten, i publikasjoner, i undervisningsrom, på sosiale medier mm» er problematiske så vil definisjon av problematisk ofte være subjektiv. Jeg vil mene at man som generell regel bør bruke lovverkets bestemmelser om ytringsfrihet som retningslinjer, og i hovedsak konsentrere seg om forhold som grenser mot voldelig og således bryter med lovverket, sier Løkke.

Fakta

6 råd til universiteter og høgskoler

  1. Lær hverandre bedre å kjenne: Gi rom for diskusjon og personlige synspunkt i forelesningssalen, kollokvier, gruppearbeid eller i veiledningssituasjoner. Tillit er sentralt i disse prosessene.
  2. Studenter og ansatte oppfordres til i større grad å delta i den offentlige samfunnsdebatten. Gi målrettet støtte til studentorganisasjoner og støtteordninger som har inkludering, tillitsbygging og sosiale fellesskap som formål. Oppfordre og inspirere egne lærerkrefter til å stimulere den frie debatten.
  3. Samtidig er det viktig å klargjøre hvilke arrangementer og aktiviteter som ikke bør tillates på campus, og hvem som har ansvar for å gi råd om dette. Både institusjonsledelse, samskipnader og studentforeninger må være bevisst på hvilke organisasjoner som bruker campus. Her er det viktig å kombinere stor takhøyde for organisasjonsfrihet og debatt med et bevisst blikk på hva de ulike organisasjonene og foredragsholderne står for og hvordan de jobber, samt hva som er lovlig. Det anbefales å ha egne retningslinjer samt egenerklæring for arrangementer i institusjonens lokaler eller på campus generelt.
  4. Styrke tilbudet om psykolog- og rådgivingshjelp. Prester eller andre religiøse rådgivere som er vant til å ta imot troende fra alle religioner, spiller også en viktig rolle i studentvelferden.
  5. Virksomheten skal jevnlig utarbeide og oppdatere risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for å kartlegge hvilke tiltak som er aktuelle for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
  6. Kontaktpunkt: Bredskapsrådet skal i samarbeid med Sikresiden etablere en fane på sikresiden.no hvor råd og retningslinjer for hvordan man skal håndtere en bekymring eller usikkerhet er beskrevet. Teksten på sikresiden.no utarbeides sammen med PST og vitenskapelige og faglige ressurser i sektoren. Det kan være aktuelt å opprette kontaktpunkt for eksempel hos politi eller PST – der bekymringer kan kommuniseres, også anonymt. Hensikten med kontaktpunktet er mer langsiktig forebygging og ikke håndtering av akutte hendelser, som allerede er beskrevet på sikresiden.no.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Beredskapsrådet

Taraku mener at utsagnet fra Dag Rune Olsen i utgangspunktet var riktig, men han mener at eksempelet med en Holocaust-fornekter bommet.

— Hovedpoeng hans er godt – det må være stor takhøyde på universitetene. Men han brukte litt feil eksempler og begrunnelse – blant annet dette med «en felles erkjennelse». Om et universitet hadde invitert en som framsto som en vitenskapelig autoritet og samtidig benekter Holocaust ville vært problematisk. Det ville gitt slike synspunkter større legitimitet. Jeg mener «no platforming» kan være betimelig i helt spesielle tilfeller – dette er et slikt tilfelle. Holocaust-benektelse er som kjent straffbart flere steder i Europa, sier Taraku.

— Det er i utgangspunktet gode målsettinger. Man bør ikke akseptere at ekstreme grupperinger infiltrerer studentmiljøer, sier Sylo Taraku.

— Kan en slik tiltaksplan påvirke klimaet for ytringsfrihet?

— Ja – det kan det. Dersom det utvikler seg en praksis for at bestemte ytringer eller synspunkter rammes, så vil det kunne innebære en «chilling effect». Enkelte organisasjoner, synspunkter og perspektiver vil ha en høyere terskel for å bli formulert og debattert i akademia. Og det er særs skadelig i en institusjon som er helt avhengig av at folk tør å tenke utenfor boksen og utfordre bestående tankegang. Det er tross alt slik vitenskapen beveger seg fremover, sier Løkke.

Gro Nystuen: Universitetene har autonomi

Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Gro Nystuen, sier til Khrono at universiteter, høgskoler og andre institusjoner har autonomi og i stor grad selv kan bestemme hva slags arrangementer og debatter de vil ha.

Det kan være «gap» mellom det som er en straffbar ytring og det som er en uønsket ytring som de ikke vil være mikrofonstativ for.
Gro Nystuen
Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

— Det kan være «gap» mellom det som er en straffbar ytring og det som er en uønsket ytring som de ikke vil være mikrofonstativ for, skriver hun i en e-post til Khrono.

— Når det gjelder uønskede ytringer tror jeg at de har stor grad av skjønn, det skal mye til å pålegge et universitet å holde debatter de ikke vil eller det motsatte, skriver Nystuen og hun påpeker også at det vil være uheldig at man for eksempel «de-inviterer» folk fordi noen føler seg krenket av denne personens synspunkter.

— Men da er vi utenfor jussen, skriver hun.

— Jeg tipper universitetene har stor autonomi og skjønnsmargin her. Det matematisk naturvitenskaplige fakultet (MatNat) trenger ikke tillate debattmøte om nye trender innen astrologi, trekker Nystuen fram som et eksempel.

I tiltaksplanen heter det blant annet:

«Det er viktig å klargjøre hvilke arrangementer og aktiviteter som ikke bør tillates på campus, og hvem som har ansvar for å gi råd om dette. Både institusjonsledelse, samskipnader og studentforeninger må være bevisst på hvilke organisasjoner som bruker campus.»

Nystuen mener ordlyden i den setningen er litt rar fordi første del handler om hva som ikke bør «tillates».

— Men andre del av setningen impliserer at dette skal være gjenstand for «rådgivning» og ikke vedtak. Vanskelig å si hva som menes, sier hun.

Når det gjelder holocaust-debatten som har oppstått på UiB etter Dag Rune Olsens intervju i Universitetsavisa sier Nystuen dette:

— Det jo riktig som kritikerne sier at det er «utenfor» fagfeltet – omtrent som astrologi på MatNat, eller diskusjoner om vaksineringens betydning for reinkarnasjon på medisinsk fakultet – det er rett og slett utenfor og kan lett utestenges som tema med faglig begrunnelse.

Siste fra Khronos forside: