«Kvinnene vil gå tapt i akademia. Det er dypt alvorlig».

Trondheim (Khrono): Under mandagens panelsamtale om likestilling og strukturreformen i høyere utdanning og forskning var det mange bekymringsmeldinger om skjev kjønnsbalanse, og mange påpekninger om at det går så uendelig sakte framover med rekruttering av flere kvinner til toppstillinger og inn i ledelse i akademia. Det var langt færre forslag til tiltak og løsninger på problemet. 

Elfenbenstårnets tid forbi

— Den tid bør være forbi da universitetene skulle være elfenbenstårn bestående av alvorlige gamle menn, sa NMBU-rektor Mari Sundli Tveit under mandagens panelsamtale. 

— Som leder i en tung kulturbærende institusjon prøver jeg å tenke på dette, og faktisk så bør vi tenke minst 50 år fram i tid, sa hun, en av landets kvinnelige - og aller yngste - universitetsrektorer, Mari Sundli Tveit på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Hun mente at dersom man ikke klarte å fange kvinnene inn i ledelse i akademia nå, så ville kvinnene gå tapt og finne seg jobber andre steder. 

— Vi risikerer å ikke kunne være de gode kunnskapsorganisasjonene vi skal og bør vær i framtida, sa hun. 

— Vi ser at det ikke er mange menn på denne likestillingskonferansen her i dag, har Mari Sundli Tveit et poeng, spurte debattleder Curt Rice.

Enestående generasjonsskifte

Styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Menighetsfakultetet (MF), Vidar Hånes, sa seg enig med NMBU-rektor Tveit:

— Det er en del som tyder på at institusjonene vil bli bedre, for eksempel når vi snakker om kvalitet. Men kvalitet har med hele grunnholdningen vår å gjøre, sa Hånes, som mente at god kvalitet blant annet har med bedre sammensetning av grupper på toppleder- og mellomledenivå å gjøre.

— Et 50 års perspektiv kan vi godt ha. Det går et tog nå, vi er i en enestående situasjon akkurat nå ved å ha det største generasjonsskiftet i akademia på cirka 40 år, sa Hånes og viste til etterkrigsgenerasjonen, de som er født i 1945 og noen år senere, som allerede har blitt, eller er i ferd med å bli, pensjonister. 

— De folkene vi har ansatt de siste fem årene, de som vi ansetter nå og i de neste fem årene, vil vi måtte «slite med» de neste 35-40 åra, sa Hånes, og mente at det ikke nyttet å snakke om at «ting vil se annerledes ut om 8-10 år». 

Etterlyste moderne arbeidsliv

Jostein Mårdalen, leder for Institutt for materialteknologi på NTNU, var veldig konkret i sin utfordring til forsamlingen da han tok ordet fra salen: 

— Jeg synes at timingen for denne konferansen er midt i blinken for NTNU og den gir oss en øyeåpner før den krevende høsten vi skal inn i. Jeg er opptatt av å se på hva vi kan gjøre noe med - på kort og lang sikt. Tilbakemeldingen jeg får fra unge kvinnelige førsteamanuenser er at de etterlyser en situasjon som kan minne om et moderne arbeidsliv, sa Mårdalen. 

— Det er slutt på den tida da vi er tilslutta en institusjon av gamle professorgubber med koner som gleder seg til å bli med ut i verden på et friår, sa han. 

— Å legge opp til at ansatte i lederstillinger og førstestillinger også kan ha et moderne arbeidsliv vil gjøre det attraktivt å søke stillinger også for kvinner, sa han. 

Barnehager og fødselseperm viktig

Og hans nærmeste leder, NTNU-dekan, Anne Borg, var enig. 

— Mye her handler om et ansvar vi ledere har for å tilrettelegge, sa hun og la til: 

— Tidligere var vi strenge på forskningsterminer og la opp til at de måtte vare i minst et halvt år, og dette prøver vi å endre på. For begge foreldre, både yngre kvinner og menn er det vanskelig å reise ut, og alle gode ordninger med barnehager, fødselspermisjoner og så videre gjør at det er attraktivt å være i Norge i viktige perioder i livet, sa hun.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit repliserte at nettopp dette var et praktisk eksempel på hva hun i praksis mente med å ha et 50 årsperspektiv når det gjaldt kvinner i akademia. 

Førsteamanuensis Jorun Ulvestad ved Høgskolen i Sørøst-Norge viste til beregninger som viser at dersom man fortsetter i samme tempo som nå med rekruttering av kvinner i toppstillinger, så vil vi skrive 2040 før vil har nådd 50/50.

Bør bli hardere i klypa

— Mange har lenge pekt på en rekke forhold som det bør jobbes med, det er skapt en bevissthet på mange fronter og over lang tid. Men alt dette har lett for å ende som et ansvar på institusjonsnivå, og der er det mange andre ting som er viktig, for eksempel en generell heving av førstekompetanse, sa hun og la til:

 – Mitt poeng er at jeg tror det må litt mer kraft i klypa til for at noe skal skje. Jeg synes ikke vi kan tillate oss å vente til 2040 – de som har makt til å si til institusjonene, hopp, så hopper vi, til dem sender vi denne oppfordringen videre. De må være råere på å stille krav enn de har vært hittil, sa Ulvestad.

Menn: 16 Kvinner: 85

På deltakerlista til konferansen sto det omlag 16 menn og 85 kvinner. Rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen, var også annonsert som en av paneldeltakerne i likestillingsdebatten på mandagens konferanse, men han hadde meldt avbud, og leder i Komiteen for kjønnsbalanse, Curt Rice, avla ham en liten visitt, i en spøkefull tone:

— Jeg regner med at Bjørn Olsen er opptatt med andre og enda viktigere ting i dag enn likestilling, sa Curt Rice.

Og studentene? En enslig student, Emily Macpherson, fra Høgskolen i Hedmark, tok ordet og etterspurte hva studentene kunne bidra med: 

— Vi skal jo virkelig være med på å endre denne kulturen. Hvordan kan studentene bli mer involvert, spurte hun. Men da var tida og dagen gått, så ingen tok opp den tråden. 

(Stor overvekt av kvinner på mandagens likestillingskonferanse i Trondheim.)