— De som skulle ha lest dette, har ikke gjort jobben sin

En artikkel i Elsevier-tidsskriftet International International Journal of Hydrogen Energy har vakt oppsikt blant forskere i sosiale medier.

Og det er ikke for forskningsresultatene, men for en formulering i introduksjonen:

«Som sterkt anmodet av fagfellene, siterer vi her noen referanser [[35], [36], [37], [38], [39], [40], [41], [42], [43], [44], [45], [46], [47]], selv om de er fullstendig irrelevante for det nåværende arbeidet.»

Dette slapp altså gjennom tidsskriftets kvalitetskontroll, og artikkelen ble publisert tidligere denne måneden.

At fagfeller, veiledere, tidsskrifter eller andre presser forfattere til å inkludere irrelevante siteringer, er et kjent problem. Fagfeller kan ønske at forfattere siterer dem, for siteringer gir anerkjennelse.

forsknings

Granskere slår alarm om verdens største tidsskrift: «Meningsløst tullprat»

— Ukultur

— Dette er et flott eksempel på ukulturen med å legge press på forfattere om å tilpasse det som står til helt andre mål enn å få fram god forskning. Nemlig å berike andre i artikkelens omgivelser, sier universitetsbibliotekar Jan Erik Frantsvåg ved UiT Norges arktiske universitet

Akkurat hva som har skjedd i denne saken, er uklart. 

Seniorredaktør John W. Sheffield opplyser at både tidsskriftets sjefredaktør og forlaget Elsevier gjennomfører «en grundig undersøkelse» av artikkelen, samt noen mer «systemiske utfordringer» for både Elsevier og tidsskriftet.

Korresponderende forfatter på artikkelen ønsker ikke å kommentere overfor Khrono, da saken fremdeles pågår. 

 Frantsvåg ved UiT tror forfatterne ønsket å få denne formuleringen på trykk.

— Jeg har aldri opplevd den type press selv, men forfattere som opplever det, må bli ganske frustrert og lei av dette. Og så avslører dette at redaktørene faktisk ikke leser artiklene de godkjenner for publisering, sier han. 

— Hva tenker du om at dette slapp gjennom? 

— De som skulle ha lest dette, har ikke gjort jobben sin, rett og slett. Men jeg er veldig glad for at de ikke har gjort det. For her har vi et tilfelle der et fagfellevurdert tidsskrift faktisk har godkjent at det står på trykk at de tiltvinger seg referanser som de ikke skal ha. Selvskudd, som det heter på jaktspråket, sier Frantsvåg.

kunstig intelligens

Her er forskaren sine råd til korleis bruka ChatGPT

— Press for å gi siteringer

Siteringspress kan utøves med den hensikt å øke statusen til fagfellene, tidsskrifter eller forlag.

— Det er et press for å gi siteringer som egentlig ikke har noen verdi for artikkelen, for at fagfeller, redaktører eller forleggere skal tjene på det i form av økt prestisje. Tidsskrifter får økt «impact factor» og kan ta høyere priser. Forfattere får høyere «h-indeks», som gjør at du lettere kan få forskningsfinansiering, og kanskje du får prosjektlederjobben du vil ha. Siteringer har med økonomi å gjøre for den som mottar siteringer, sier universitetsbibliotekaren.

I en norsk undersøkelse fra 2018 innrømmet 12,5 prosent av de spurte å ha inkludert «irrelevante eller unødvendige kildehenvisninger i en publikasjon for å øke siteringsfrekvens til en kollega, et forskingsmiljø eller et tidsskrift» de siste tre årene.

Det har vært mye kritikk mot svikende kvalitetskontroll i åpen tilgang-tidsskrifter. International Journal of Hydrogen Energy er ikke et slik tidsskrift, men et abonnementstidsskrift.

— Dette er et eksempel på at denne typer praksiser dessverre florerer i hele publiseringsverden, sier Frantsvåg.

fagfellevurdering

En ny type forsknings­juks: — Jeg ble sjokkert