Revidert nasjonalbudsjett
— De presterer å kutte i forskningen til fordel for brus. Det er uhørt
Flere reagerer kraftig på at forskning er gjort til det de kaller salderingspost i revidert nasjonalbudsjett.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I helgen kom regjeringen til enighet med Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett. Forliket viser kutt i finansieringen av forskning.
Norges forskningsråd får en reduksjon på til sammen 80 millioner for 2021.
— Vi står i en tid der forskning og innovasjon vil spille en nøkkelrolle for å møte de store samfunnsutfordringene. Verden står midt i en global pandemi, og Norge ligger an til å ikke nå klimamålene for 2020. Da er det helt feil tidspunkt kutte i investeringene i forskning og utvikling, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, til Khrono.
— Dette er håpløst
Universitets- og høgskolerådet skriver på sine nettsider at kuttet er foretatt for å dekke inn økte bevilgninger på andre felt.
— Kuttet vil ramme fri, forskerinitiert grunnforskning, sektorovergripende satsinger og infrastruktur. Dette er svært uheldig, sier styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Anne Husebekk.
Også Forskerforbundet-leder Guro Lind reagerer kraftig på kuttet.
— Etter et år hvor mye er satt på vent og mange unge forskere er forsinka, betyr dette kuttet at det nå blir enda vanskeligere for de som søker finansiering. Og dette gjør det altså for å finansiere billigere brus. Det er rett og slett uhørt, sier Lind til Khrono.
Lind reagerer også på at dette skjer når den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning diskuteres for fullt.
— Man kan stille spørsmål om hva regjeringen tror vi skal leve av i fremtiden. Dette er helt håpløst og kler ikke ambisjonene til regjeringen, sier Lind.
— Har ikke råd til å gjøre forskning til salderingspost
UHR-styreleder Husebekk mener det er rart at dette skjer når pandemien så tydelig har lært oss viktigheten av forskning for å for eksempel utvikle vaksinene som nå settes verden over.
Men ikke minst fordi pandemien også har rammet forskningen i form av blant annet utsatt aktivitet, omdisponering av midler og forsinkede stipendiater.
— Forskningsrådet har brukt omtrent 50 millioner kroner på ph.d.-forlengelser, noe som går utover finansiering av nye forskningsprosjekter. Universiteter og høyskoler har også omdisponert midler til forlengelse av doktorgradsløp, midler som skulle vært brukt til forskning, sier Husebekk.
Og nå kuttes det altså mer fra forskningsbudsjettene.
— Norge er avhengig av en sterk forskningssektor for å møte blant annet klimautfordringer og det grønne skiftet etter pandemien. Da har vi ikke råd til å gjøre forskningen til salderingspost, sier Husebekk.
