Debatt ● holthe, lind og handal
De nye grunnskolelærerutdanningene krever satsing – kvalitet koster!
En finansiering på sparebluss er lite framtidsrettet. Det skaper uro, lite forutsigbarhet og mindre kraft til arbeidet, skriver Asle Holthe, Guro Elisabeth Lind og Steffen Handal.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringens forslag til statsbudsjett med manglende finansiering av de nye grunnskolelærerutdanningene, er en oppskrift på lærermangel. Et nesten enstemmig Storting sto bak vedtaket om omleggingen av grunnskolelærerutdanningene fra fireårig bachelor til femårig integrert masterutdanning. Denne reformen er et stort og kostbart løft for lærerutdanningene.
Vi ber om at Stortinget tar ansvar og sikrer fullfinansiering av de nye grunnskolelærerutdanningene. Dersom reformen ikke fullfinansieres, vil ikke institusjonene kunne levere på det mandatet som er gitt.
Regjeringen har i lang tid signalisert høye ambisjoner for lærerutdanningene, blant annet uttrykt i Lærerløftet og Lærerutdanning 2025. Gode lærere er selve grunnlaget for fremtiden til det norske samfunnet, og for å få gode lærere trenger vi en kraftfull, fremtidsrettet og fullfinansiert lærerutdanning.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 blir imidlertid de nye grunnskolelærerutdanningene bare delvis finansiert. Det foreslås ikke midler til den nødvendige kompetanseutviklingen ved lærerutdanningsinstitusjonene. Å legge om prinsippene for finansiering ved å ta utgangspunkt i kandidatmål i stedet for antall studieplasser, bidrar til ytterligere usikkerhet om det finnes økonomisk grunnlag for den planlagte satsingen på lærerutdanningen.
Overgangen fra fireårig bachelor til en femårig integrert master er en omfattende reform som krever investering i kapasitet, kvalitet, forskningskompetanse og sterkere kopling til praksisfeltet. Lærerutdanningene har strukket seg langt, levert og lagt ned en betydelig innsats, med tillit til at regjeringen ville ta ansvar for å dekke de kostnadene som reformen innebærer, i tråd med faktiske ressursbehov.
Kvalitet i utdanningene koster, i form av forskningsbasert undervisning, praksis, tett oppfølging av studenter og et kraftfullt partnerskap med praksisfeltet. Dette er bakgrunnen for at vi nå ber om at femårig grunnskolelærerutdanning finansieres med utgangspunkt i antall studieplasser og kategoriheving.
Fullfinansiering må til for å holde kraften oppe i arbeidet med de nye grunnskolelærerutdanningene. Hvis ikke, vil institusjonene måtte redusere opptak av studenter både ved grunnskolelærerutdanningene og andre lærerutdanninger, med den konsekvens at vi kan få færre kvalifiserte lærere i skolen og økende lærermangel. Det er særlig distriktene som kan bli rammet av dette.
Med mindre ressurser vil den tette oppfølging av studenter også bli redusert, med påfølgende fare for økt frafall. En dårlig finansiering vil også føre til kutt i fagtilbudet, noe som kan føre til færre kvalifiserte lærere i en del fag. Mindre ressurser til å følge opp samarbeidet med praksisfeltet og praksisopplæringen, er også en konsekvens.
Det har vært en reformiver de siste årene rundt lærerutdanningene. Mye har vært bra gjennom satsing på lærerløftet og ny femårig lærerutdanning. Ambisjonsnivået for skolen og lærerutdanningene er høyt. Slik må og skal det være. Men en finansiering på sparebluss er lite framtidsrettet. Det skaper uro, lite forutsigbarhet og mindre kraft til arbeidet.
Dersom forslaget til statsbudsjett på dette området blir vedtatt, vil lærerutdanningene bli satt i en svært vanskelig situasjon. Derfor sier vi så klart ifra om konsekvensene.
