Forskerkarriere

De første lærerstudentene tatt opp til forskerlinje

Seks studenter starter etter nyttår på landets første forskerlinje for lærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet.

Malene Grov Almås og Espen Dyngeland er to av de seks lærerstudentene som er tatt opp på forskerlinjen med en forskerkarriere i sikte.
Malene Grov Almås og Espen Dyngeland er to av de seks lærerstudentene som er tatt opp på forskerlinjen med en forskerkarriere i sikte.
Publisert

Styret ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) vedtok i vår å opprette en forskerlinje for grunnskolelærerstudenter.

Nå er seks studenter tatt opp på forskerlinjen etter en omfattende søknadsprosess, og de starter i januar.

Forskerlinjen er et tilbud til studenter som allerede er lærerstudenter, og hensikten er å fange opp forskertalenter tidlig og forberede dem på en forskerkarriere.

Høgskolen på Vestlandet har landets største lærerutdanning med et opptak på cirka 550 studenter til de femårige, integrerte masterløpene.

Interessert i forskning

– Jeg har et ønske om å bidra til å forbedre den norske skolen, og forskerlinjen er en god mulighet til dette. Der å finne ut og utvikle ny kunnskap om utdanning og læring ville jeg ikke bare la gå, sier Espen Dyngeland til HVLs nettsider. Han er lærerstudent ved HVL i Bergen og en av de seks som er tatt opp på forskerlinjen.

For å bli tatt opp måtte søkerne i tillegg til søknaden også skrive et motivasjonsbrev og de måtte gjennom intervju. Karakterkravet var et snitt på B.

– Jeg tenkte litt på å bli forsker da jeg gikk på videregående, men slo det litt i fra meg og startet på lærerutdanningen. Etter hvert i studiet har vi arbeidet med ulike forskning- og utviklingsarbeid, og da har ønsket dukket opp igjen, forteller Malene Grov Almås, lærerstudent på tredjeåret ved HVLs campus på Stord.

Bruker et ekstra år

Studentene på forskerlinjen vil få ekstra opplæring i metode og vitenskapsteori. De vil bruke et år mer enn vanlige lærerstudenter og det siste året skal de utarbeide skisser til doktorgradsprosjekter, ta doktorgradskurs og jobbe med forskningsoppgaver. For dette tilleggsåret får de ekstra stipend.

– Det er et mål for HVL å få flere fra grunnskulelærerutdanningen inn på doktorgradsprogrammet vårt på sikt. Vi håper også at forskerlinjen vil øke søkingen til grunnskulelærerutdanningene. Satsingen er dessuten et viktig bidrag for å nå målet om å bli eit profesjons- og arbeidslivsrettet universitet, sier prodekan Torill B. Larsen til hvl.no.

Første i humaniora

Det er forskerlinjer på flere utdanninger rundt i landet, men ikke i humaniora. De fire medisinske fakultetene var først ute med forskerlinjer fra 2002.

Senere har det blant annet blitt etablert forskerlinjepiloter ved fem utdanninger ved disse universitetetene: NMBU i veterinærmedisin, UiT Norges arktiske universitet i psykologi, NTNU i ingeniørvitenskap , Universitetet i Bergen i rettsvitenskap og Universitetet i Oslo i informatikk.

Les også: Ny linje for forskertalenter i psykologi

Nasjonalt utvalg for forskerlinjepiloter evaluerte disse fem forskerpilotene i 2017, men konkluderte med at det er for tidlig å si sikkert hvilken effekt linjene har på forskerrekrutteringen. Utvalget påpekte at linjene bør ha to til tre uteksaminerte kull før man kan si om de har hatt noen klar effekt på rekrutteringen.

I evalueringen av humanistisk forskning i Norge, som Forskningsrådet står bak, anbefales det å opprette forskerlinjer innen humaniora. Dette for å skape gode karriereveier for motiverte studenter, øke rekrutteringen til forskning og redusere gjennomføringstiden for ph.d-kandidater

Les også: Stort behov for forskerlinjer i helsefag

Powered by Labrador CMS