alene i korona
Dating-limbo
Hvor skal man møte nye mennesker nå? spurte student Oda Louise Østbakk. Helsministeren ga henne svar.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Hvis man bor alene, er student, det ikke skjer mye gjennom studiene, og alt sosialt har blitt avlyst. Hvor skal man møte nye mennesker? Hvis man ikke har en fast sex-partner, hvordan skal man finne det, når det egentlig ikke er greit å date?
Det er Oda Louise Østbakk (23) som spør. Studenten problematiserte dette i en kronikk i Aftenposten nylig som hun kalte «Et forsvar for one night stands under koronaen». Østbakk, som studerer sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold, ber om at folk ser helheten i budskapet hennes.
Siden kronikken ble publisert har smitten økt enda mer og koronarestriksjonene blitt enda strengere. Denne uken svarte helseminister Bent Høie på innlegget hennes.
Statsråden gjør det klart at unge single mennesker bør unngå tilfeldige sexpartnere, selv om han forstår at «det er tungt for mange unge å holde avstand til andre. Ikke bare fordi de savner sex, men fordi de savner å klemme, kline og kjenne varmen fra andre mennesker».
Professor uenig med helseministeren
Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og sexolog, Bente Træen, tror definitivt det er vanskeligere å møte en partner nå, men i motsetning til helseministeren vil hun ikke fraråde noen å ha sex, så lenge de følger smittevernreglene og passer på.
— Da kan det være det blir med den ene gangen, eller at man finner seg en kjæreste, sier hun til Khrono.
Men ifølge Træen er betingelsene for å ha sex forandret nå.
— Man må nok ta i bruk et utvidet register hvis man ønsker det nå. Å gå ut på byen og drikke og treffe noen på den måten, er ikke så aktuelt lenger. Det går fortsatt an å møte noen gjennom venner, men jeg tror de digitale plattformene er viktigst nå, sier Træen.
Vanlig livsførsel blir til skam
Norge er inne i en ny smittebølge, og befolkningen blir bedt om å holde seg hjemme og treffes minst mulig. I hovedstaden er det «sosial nedstenging».
Det som vanligvis er en ypperlig arena for unge mennesker å finne en partner — universitetene og høgskolene — har også vært delvis stengt, og framover legges det opp til enda mindre fysisk frammøte. Det er skjenkerestriksjoner og de sosiale møtearenaene både hjemme og borte er begrenset.
Khrono har allerede skrevet flere artikler om negative effekter på studenters psykiske helse.
Unge, uetablerte mennesker blir nå i særlig grad rammet av tiltakene knyttet til pandemien, og mange er nå satt i dating-limbo, slik student Oda Louise Østbakk beskrev.
«Diskriminering av unge single»
Nylig vurderte Folkehelseinstituttet det som nødvendig å oppdatere sine retningslinjer for oss som bor alene. Det er over én million eneboere — unge som eldre — i Norge. Vi kan nå kun ha to til tre nærkontakter — personer vi kan være fysisk nær. Andre må vi holde oss minst én meter unna.
Alt fokuset på eneboere har fått Rådet for psykisk helse til å reagere. De mener nærmest det foregår en diskriminering av unge single. De er svært bekymret for økt ensomhet blant denne gruppen. I Oslo for eksempel, består rundt 50 prosent av husstandene av én person.
— Jeg bekymrer meg veldig over at aleneboere og single nærmest blir hengt ut som en risiko for folkehelsen, slik det er blitt framsatt, fordi de får klar beskjed om at de må begrense sine nærkontakter, sa generalsekretær Tove Gundersen under torsdagens Debatten på NRK.
— Dette er en gruppe som nesten er en femtedel av befolkningen, påpekte hun.
Både Camilla Stoltenberg, Espen Nakstad og Bent Høie understreket i programmet at tanken med de oppdaterte retningslinjene ikke var å stigmatisere single, men heller tilby også dem noen de kunne være nær.
Spesiell datingkultur
Oda Louise Østbakk tar i kronikken sin til orde for at tilfeldig sex fortsatt bør være akseptabelt. Hun mener at i vår kultur «må du gjerne kysse mange frosker før du finner prinsen eller prinsessen».
— Det jeg oppfordrer til er å skaffe seg en bredere forståelse av hvordan mennesker fungerer, og behovet for nærhet. Hvis vi ser bort i fra de psykiske aspektene ved isolering, vil det kunne få kjempestore konsekvenser på sikt, sier hun til Khrono.
Helseminister Bent Høie mener fysisk intimitet er greit, så lenge man har en fast partner.
Østbakk tror derimot den norske datingkulturen gjør at man må gå ekstra hardt inn for det om man ønsker å få en fast partner.
— Det er en del av kulturen vår å teste litt ut. Sex og kjemi i sengen er viktig. Det er jo ikke alltid det fungerer, selv om man hadde en intensjon om at en man møtte kunne bli en fast partner. Og hvis det er det man ønsker, tror jeg ikke det er så lett nå. De fleste sosiale plattformer har jo forsvunnet. Samtidig har ikke ens kriterier om hva som er viktig hos en potensiell kjæreste, forsvunnet bare fordi det er en pandemi, sier hun.
Fransk-kanadiske Julien S. Bourrelle har skrevet bok om denne litt uvanlige norske datingkulturen.
Som han sier til avisen Byas: — Nordmenn er pragmatiske og liker at ting skjer effektivt, også når det gjelder dating. Man drar ofte hjem med folk man akkurat har truffet, for deretter å dra på date om det var bra kjemi.
Sexolog Bente Træen tror derimot at mange kan ha spart seg for noen one night stands i løpet av koronaperioden, og at det ikke nødvendigvis er negativt.
— Når vi snakker om dette kan det virke litt frekt, morsomt og spennende. Samtidig har jeg gjort en del forskning på one night stands, som viser at det ligger mye hjerte og smerte i det. At det var dét det ble med. Når kurtisen foregår over et lengre tidsrom forhandler man om en type intimitet som ligger langt bortenfor sex. Man har ikke bestemt seg ennå, men det handler om det å bli kjærester, sier Træen.
Trekker paralleller til AIDS-epidemien
Men professoren har generelt lite sans for tabuer.
— Et tabu handler om at man per definisjon foretar seg noe som er «kriminelt». Hvis det er knyttet skam til det, er det snakk om en sosial mekanisme for å kontrollere hva folk foretar seg. Jeg har tenkt på at måten skam manifesterer seg på nå kan ha en parallell til AIDS-epidemien på 80-tallet. Visse grupper ble da sosialt stigmatisert, fordi de hadde en adferd folk ikke likte. Jeg synes ikke vi skal bevege oss i denne retningen når det gjelder koronaviruset, sier hun.
Træen synes det er viktig at det ikke blir sånn at somatisk sykdom er det eneste legitime perspektivet rundt koronapandemien.
— Man må også ta med mental sykdom i virkelighetbildet. Folk eksisterer i sosiale kontekster. Jeg er bekymret over den økningen vi ser i antall koronasmittede den siste tiden, men hvis vi nå får en stor økning i antall depresjoner — og i ytterste konsekvens flere selvmord, er dette bivirkninger vi ikke ønsker oss. Det å være levende vil alltid medføre ulike typer risiko. Sånn er det også med sykdom, sier hun.
Bente Træen underviser også på universitetet og sier det er trist å se at den sosiale faktoren ved det å studere nå har forsvunnet.
— Alt foregår digitalt, og det er ingen mulighet til å samarbeide fysisk. De nye studentene får ikke etablert et nettverk. Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig, sier hun.
— Forståelse for at det er vanskelig
Oda Louise Østbakk mener det må være rom for at folk er forskjellige. Hun sier hun både har snakket med medstudenter som sier at de trives godt med den nye digitale studiehverdagen, og studenter som synes det har vært veldig vanskelig.
— For det meste har ikke koronaperioden vært så bra for meg. Jeg er veldig ekstrovert og har behov for å være med folk. Jeg får energi av det. Når det gjelder studiene trenger jeg fysisk oppmøte, ellers faller jeg helt ut, og klarer ikke å henge med. Nå har jeg begynt i praksis, og kjenner at motivasjonen og energien øker, sier hun.
