Lærer utenlandsstudenter å knekke bli norsk-koden

Onsdag fortalte den kanadiske rakettforskeren Julien S. Bourrelle om «How to crack the Norwegian social code» på Chateau Neuf.

— Se på nordmenn som en villkatt. Hvis du løper etter dem stikker de bare av. Du må sakte, men sikkert, gi dem noe å leke med; en pinne eller ball, sier Julien S. Bourelle fra scenene i foredraget sitt og fortsetter:

— Så, etter et par måneder eller år, kan du prøve å gi dem mat. Så, et par år etter dét igjen, når dere endelig er venner, kommer du til å måtte ta imot all kritikken om hvordan du gikk alt for fort fram.

Bourrelle er kanadisk rakettforsker, men har studert i Norge de siste fem årene. Bak seg har han også utdanning fra universiteter i Spania, Tyskland og Australia. Han sier allikevel at det er i Norge han ønsker å bli.

— Norge er et vakkert land. Men det er også det landet jeg har vært i som har bydd på størst kulturelle utfordringer, sier Bourrelle.

Bli med i rammeaktiviteter

Under Bourrelles (bildet under) foredrag «How to crack the Norwegian social code» på Chateau Neuf onsdag kveld snakket han særlig om hvordan nordmenn bruker rammeaktiviteter for å sosialisere.

— Det som er vanlig i andre land er at man først møtes, blir kjent over en kaffe eller en middag, gjør noe sosialt sammen. Så finner man ut om hverandres fellesinteresser, som man til slutt ender opp med å gjøre, sier Bourrelle.

Han opplever at i Norge må du først finne en interesse, og så melde deg inn i en gruppe med mennesker som har den samme interessen, for eksempel et kor eller et volleyballag.

— Deretter vil du gjøre noe sosialt med menneskene du møter, snakke om praktiske ting, før man omsider blir kjent og kanskje tar en kaffe på vei hjem - men bare hvis cafeen er på hjemveien, og alle har lyst på kaffe, sier han.

Les også: Kan jeg få en kopp kaffe?

Bourrelle sier også at det kan være utfordrende å bli kjent med nordmenn utenfor disse rammeaktivitetene.

— Hvis du begynner å prate med personen ved siden av deg på bussen virker du rar, og den andre personen vil se på deg som noe uhøflig. Nordmenn er veldig glad i sin private sone, sier Bourrelle videre i foredraget.

— Rammeaktivitetene skaper også sosiale bobler som sjeldent krysses, og det kan være vanskelig å komme inn i en slik boble når du ikke driver med nevnte aktivitet. Skal for eksempel fotballaget ut og drikke øl på en fredag kveld skal det veldig mye til for at noen som ikke spiller på laget får være med.

Ikke hils på alle

Bourrelle har vært med og forfattet boken «The Social Guidebook to Norway», hvor målet skal være å hjelpe mennesker fra andre land å forstå hverdagslige, norske normer. En av dem er hvordan man skal te seg i selskaper.

— I andre land er det vanlig å ta en hilserunde når man kommer på fest, men i Norge går man bare rett bort til de man kjenner, og sitter der. Det er ikke fordi de er uhøflige, men fordi det å hilse på noen gjerne impliserer at man har noe mer å snakke om, og bare å hilse uten noe mål virker upraktisk, sier Bourrelle.

Bourrelle understreker at dette også gjelder på jobb og andre steder man gjerne er innom i hverdagen, som butikker. Men det er også andre ting man må være bevisst når man er på fest.

— Er man en gutt og kommer på en fest hvor guttene sitter i det ene hjørnet og jentene i det andre, sett deg for guds skyld med de andre guttene. Jentene er ikke klare for å snakke med deg ennå, og går du bort til dem, kommer alle guttene til å mislike deg. Et sted mellom 22:55 og 23:00 kommer plutselig de to gruppene til å slå seg sammen uansett.

Les også: Gjesteforsker på Colombia i New York

Bourrelle sier allikevel at noen steder er det mer åpent for å hilse på folk enn andre.

— Å ta en norsk heis er det kleineste du kommer til å gjøre i ditt liv, men hvis du ikke hilser på noen på en fjelltopp blir du ansett som frekk, legger han til.

Lite følelsesmessig respons

— Nordmenn responder lite med følelser, men legger heller merke til praktiske ting, fortsetter Bourrelle.

Han understreker at dette kan gjøre norske komplimenter vanskelige å oppfatte.

— Mens en italiener vil si at han ikke trenger Michelangelo når han har et kunststykke som deg, vil en nordmann spørre om du har klipt deg. Dette er fordi hårklippen er mye mer praktisk, sier Bourrelle.

Til tross for vanskelighetene med å komme innpå nordmenn til det vanlige, sier kanadieren at det finnes håp, tross alt.

— Når nordmenn drikker blir de mye mer åpne for følelsesmessig respons, og vil i mye større grad si hva de faktisk tenker. Snakker du med en familiefar i Norge vil han trolig fortelle deg at noen av de beste vennene han har i dag har han hatt siden han ble låst inne med dem på et grupperom i fadderukene, og tvunget til å drikke med dem i flere timer, legger Bourrelle til.

Ønsker å inkludere flere utvekslingsstudenter

Bourrelle er, i tillegg til forfatter, også grunnlegger av Mondå, som har som formål å inkludere flere utledninger i den norske kulturen. Det er også noe av grunnen til at han var med på Chateau Neuf-arrangementet.

— Jeg vil oppfordre alle fra utlandet som skal studere i Norge til å melde seg inn i studentorganisasjoner - det er den beste og enkleste måten å bli kjent med nordmenn på. Hvis ikke er det lett å havne i en «utvekslingsstudentboble», mener han.

«How to be a Norwegian student»

Et av hodene bak arrangementet på Chateau Neuf er Karl Norli (bildet under), seniorrådgiver i seksjonen for internasjonalisering på HiOA. Han sier at dette er hele hensikten med «How to be a Norwegian student».

— Vi holder arrangementet av to grunner. Den første er for at campus skal bli internasjonalisert, ved at utvekslingsstudentene også får blitt med i studentorganisasjoner. Den andre er for at norske studenter skal få mulighet til å møte internasjonale studenter, og bli kjent med dem, sier Norli.

Han avslutter med å si at han han håper Bourrelles poeng gjør at flere blir motivert til å melde seg inn i «rammeaktiviteter».

— Vi har mye fokus på å få utvekslingsstudentene inn i studentorganisasjonene, for vi vet av erfaring at mange har problemer med å bli kjent med de norske studentene. Denne kvelden kan forhåpentligvis være et springbrett, avslutter Norli.