Danske universiteter stanser samarbeid med Russland og Hviterussland

Brussel (Khrono): Den danske regjeringen gjør som den tyske og ber universiteter og høgskoler om å stanse samarbeid med institusjoner i Russland og Hviterussland, som svar på den russiske invasjonen av Ukraina.

Det går fram av en pressemelding fra utdannings- og forskningsminister Jesper Petersen.

— Det vil være et klart signal om at aggresjon medfører isolasjon i det internasjonale samfunn. Regjeringen fordømmer Russland og Hviterusslands handlinger og støtter opp om Ukraina og det ukrainske folket, heter det i en uttalelse fra Petersen.

Det understrekes at oppfordringen spesielt gjelder samarbeid mer institusjoner tilknyttet det offisielle Russland og Hviterussland.

Slik svarer universitetene

De åtte universitetene i Danmark svarte på oppfordring med å sende ut en felles pressemelding der de slår fast at de innstiller «bilaterale institusjonelle samarbeid om forskning, utdanning og innovasjon med statlige aktører i Russland og Hviterussland».

All utveksling av studenter og vitenskapelig ansatte stanses,

Les også

Universitetstopp om russiske forskere: — Hvorfor skal vi straffe dem nå?

— De danske universitetene fordømmer den russiske statens invasjon av Ukraina. Det er snakk om et uprovosert angrep på et vestlig demokrati og de grunnverdiene som er fundamentet for moderne europeiske stater, heter i pressemeldingen, som er signert de åtte universitetsrektorene.

Overfor Science Report sier Anders Bjarklev, som leder rektorkollegiet og selv er rektor ved Danmarks Tekniske Universitet, at de stanser samarbeid «med øyeblikkelig virkning». Han understreker samtidig at de ikke har noe utestående med russiske og hviterussiske studenter og ansatte i Danmark.

— Jeg er glad for rekkefølgen ting har skjedd i. Som universiteter er vi statlige institusjoner, derfor følger vi i utgangspunktet de retningslinjene politikerne i Folketinget beslutter, sier han til avisa.

Resolusjon vedtatt i EU-parlamentet

Danmark gjør dermed som Tyskland. Allerede før helgen ba den tyske regjeringen universitetene om å fryse alt samarbeid med russiske universiteter.

En allianse av ti tyske forskningsorganisasjoner, ledet an av Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG), fulgte opp med en uttalelse der det heter at de ser invasjonen som et «angrep på de fundamentale verdiene frihet, demokrati og selvbestemmelse, som akademisk frihet og muligheter for akademisk samarbeid er basert på».

Også i Litauen har utdanningsministeren varslet at samarbeid med russiske og hviterussiske universiteter stanses.

I andre europeiske land er det en pågående diskusjon om hvilke konsekvenser den russiske invasjonen eventuelt skal få for utdannings- og forskningssamarbeid.

Diskusjonen pågår også innad i EU, der Christian Ehler fra tyske CDU, som er saksordfører for rammeprogrammet Horisont Europa, har bedt EU-kommisjonen og EU-rådet om å kutte alle forskningforbindelser til Russland og stanse utbetalinger til russiske forskere gjennom Horisont-programmene. Overfor Science Report sier også flere danske EU-parlamentarikere at de vil stoppe europeisk forskningssamarbeid med Russland.

I en resolusjon vedtatt av EU-parlamentet tirsdag kveld ber de blant annet om at «funding for all research and innovation cooperation programs with Russia supported with EU funds to be immediately blocked or withdrawn and for interregional programmes to be suspended».

Uenighet om å bryte samarbeid

Det er samtidig uenighet om hvorvidt det er riktig å bryte samarbeidet med russiske forskere. En av dem som har stilt spørsmål ved det er generalsekretær Kurt Deketelaere i universitetsalliansen LERU, med blant andre britiske Cambridge og Oxford, franske Sorbonne, svenske Lunds universitet og belgiske KU Leuven som medlemmer.

Les også

Ukrainske forskere i Norge: Dette kan universitetene gjøre

— Mange av dem har fordømt handlingene til den russiske regjeringen og presidenten, så hvorfor skal vi straffe dem nå, mennesker og institusjoner som ikke har noe denne konflikten å gjøre og sannsynligvis er en av de siste broene vi kan bygge til det russiske samfunnet og folket, skrev han i en e-post til Khrono tirsdag.

Deketeleare sier de «tror sterkt på forskningsdiplomati».