LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Ny Bok
Danby Choi: — Jeg er ikke først og fremst anti-woke
Forfatter Danby Choi tar et oppgjør med woke i sin ferske bok. Han mener det finnes krefter i akademia som lar personlig moral gå foran forskningsfriheten.
Publisert
Sist oppdatert
«Jeg drømmer om en verden der ytringer møtes med motytringer, ikke forbud, moralisme og kanselleringskultur».
Slik innleder Danby Choi (30) sin nye bok «Kanseller meg hvis du kan».
Boken kaller han hans oppgjør med woke, og Choi vier to kapitler av den 320 sider lange boken til akademia.
— Hele boken er egentlig en oppfordring til å diskutere på saklige og vitenskapelige premisser, og ikke på en målestokk fra god til ond. På en slik målestokk er det mange disipliner som forskning, kunst, humor og journalistikk, som skal presentere ubehagelige sannheter og sprenge grenser, som kan komme dårlig ut av det, sier Choi til Khrono.
— En regelrett kansellering
Debatten om strukturell rasisme ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er viet et eget kapittel, kalt «Kanselleringshøyskolen i Oslo».
Sommeren 2020 skrev 12 stipendiater et brev til ledelsen ved KHiO om et kunstverk av Vanessa Beecroft som hang i fellesarealet. Stipendiatene mente verket hadde rasistiske og sexistiske konnotasjoner, og at kunsthøyskolen burde gjøre noe med det. Én av stipendiatene uttalte til Subjekt, kulturavisen Choi er redaktør for, at høgskolen burde fjerne verket.
Senere samme sommer skrev 137 studenter under på et opprop hvor det krevdes blant annet BIPOC-representasjon (Black, Indigenous and People of Colour) blant ansatte, studenter, avdelinger og grupper.
Studentene bak oppropet skrev også at de ønsker at det innføres obligatorisk antirasistisk opplæring for ansatte og studenter.
— Det er kanskje det tydeligste saken på akkurat de tingene her. Det var en regelrett kansellering, og det viker sånn fra prinsippet om at universitetene skal være et sted hvor meritter, vitenskap og sannhetssøken teller, og ikke godhet og moralisme. Alt sammen blir råttent hvis vi erstatter slike verdier med en slags godhet i stedet.
Ble møtt med anklager
Choi skriver i boken at oppropet markerte for alvor at woke hadde inntatt Norge.
«Woke var dermed ikke lenger et hypotetisk fenomen eller et opprør mot statuer og benker. Her hadde vi et konkret eksempel på hvordan en toneangivende institusjon ble rammet av en konflikt som fikk alvorlige konsekvenser for både studentene og administrasjonen», skriver Choi.
Han skriver videre at saken ble viktig for Subjekt å dekke fordi den «den satte ytringsfrihet og sensurforsøk så tydelig på dagsorden».
«For dette har vi møtt anklager om både rasisme, mannssjåvinisme og transfobi, men i akkurat denne saken — som tydelig viste relevansen av vårt prosjekt — var det andre som skulle få merke at det kan koste dyrt å stå opp mot en aktivistisk mobb», skriver Choi.
— Du skriver at det «har vært utkjempet mange intense kamper i den moderne kulturkrigen» i akademia. Mener du at fenomener som kansellering er et stort problem på universitetene?
— Jeg mener det er unødvendig med en kvantitativ analyse av det. For den det gjelder vil det nok oppleves som et veldig stort problem. Men det trenger ikke være like mange kanselleringsaktivister som det er ytringsfrihetsfundamentalister for at problemet skal være stort. Det holder med å kansellere én ytring før det går galt av sted, sier Choi.
Flere sider om Eikrem
Choi vier også tid i boken til andre kontroversielle saker fra akademia de siste årene. I kapittelet «Kampen om universitetene» blir saken til tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, viet flere sider. Omtale får også Klimarealistenes seminar ved Universitetet i Stavanger.
Det skapte oppsikt høsten 2021 da det ble kjent at rektor Klaus Mohn skulle holde et innlegg på Klimarealistenes lansering av det internasjonale tidsskriftet «Science of Climate Change».
Klimaforskere og politikere mente at det var «overraskende» og «hinsides», og to ansatte ved universitetet formidlet på Twitter at de var flaue over arbeidsgiveren sin.
Choi skriver i boken sin at kritikken mot både Mohn og Klimarealistene «viste at det finnes krefter i akademia som lar personlig moral gå foran forskningsfriheten».
— Jeg synes det er helt merkelig at det er medier som Khrono og Subjekt som skal være rettesnor for å minne forskerne på hva forskningsfrihet er. Jeg mener at de burde være svært opptatt av dette. Når de ser kollegaer fremme funn de selv ikke liker, begynner de å spekulere i hvorfor ting gjøres og komme med personangrep, fremfor å angripe forskningen.
Flere reaksjoner
Choi nevner også saken om den svenske forskeren Jonny Hjelms foredrag på Nasjonalt nettverk for samfunnsfag i lærerutdanningen i Alta. Sistnevnte har fått rasismestempelet for sine uttalelser om sameforskning.
— Hvordan opplever du at ytringsfriheten for studenter og ansatte i akademia er per dags dato?
— Man kan si at det står veldig bra til med ytringsfriheten i Norge, men da snakker man ofte om de juridiske vilkårene. Hvis du spør en norsk karikaturtegner om hvorfor de ikke tegner profeten Muhammed, er det ikke fordi de frykter å få politiet på døren, men de frykter likevel for liv og helse.
Choi mener disse glasstakene for ytringsfrihet er vanskelig å identifisere for andre enn dem som står i stormene selv.
— Når en forsker har kommet fram til funn som de synes det er ubehagelige å formidle, som jeg hørte forskere si på et seminar i forbindelse med fremleggelsen av Kierulf-rapporten, så mener jeg at det er et problem som burde belyses, sier Choi.
— Men kan ikke woke være en del av den naturlige utviklingen av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet?
— Jo, på sett og vis, og jeg håper at vi kommer oss raskt videre. Jeg vil si at jeg er ikke først og fremst anti-woke, men jeg er verdi- og kulturliberal, og opptatt av alle trusler mot disse verdiene.
