Klar tale fra Nybø: Åpenhet må til for å løse tillitskrisen i forskningen

Flere temaer knyttet til forskning og åpenhet ble diskutert på et Civita-frokostmøte i Oslo onsdag. I forrige uke signerte regjeringen enda en forlagsavtale om åpen tilgang.

— Vår, litt konservative sektor har ikke helt hengt med om åpenhet, men det er bare å «get on board». Det er dette som skjer nå, sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) under møtet.

— Da åpen tilgang endelig ble satt i gang, ble det «baluba» i sektoren. Det var masse motstand, og det har egentlig vært en stirrekonkurranse med de store forlagene, men vi nektet å blunke. Nå har det skjedd mye på kort tid, sa Nybø.

Nybø: — Jeg hørte på sektoren

I forrige uke argumenterte professor Torkel Brekke i Khrono for at nivå-delingen må fjernes for å fullt ut realisere ambisjonene i Plan S om publisering.

Mandag 7. oktober - på statsbudsjettdagen - ble det klart at publiseringsindikatoren ikke skal bli endret, og at nivådelingen blir som før.

Onsdag var han en av paneldeltakerne på frokostmøtet.

Les også:

Civita: Tellekantene brukes for å vurdere individer, stikk i strid med målsettinger

— Flere av oss er skuffet. De økonomiske insentivene henger ikke sammen med insentivet til åpenhet, sa Brekke.

— Jeg hørte på sektoren, svarte Iselin Nybø.

— Men det betyr ikke nødvendigvis at dette er skrevet i stein, la hun til.

Nybø sa at hun forstår at det oppleves som et dilemma, spesielt for unge forskere, at det både er insentiver for å publisere på nivå 2 (der tidsskriftene ofte er lukket) og å publisere åpent.

— Men målet vårt er tydelig: Vi ønsker at nivå 2-tidsskriftene også skal bli åpne, sa Nybø.

Trenger en kulturendring

Forsknings- og høyere utdanningsministeren pekte på forskning som en helt sentral brikke for å løse noen av de store utfordringene verden står overfor.

— Da kan vi ikke ha et system hvor offentlig betalt forskning ligger utilgjengelig for for eksempel lærere og bedrifter, så Nybø.

— Vi vet heller ikke hvor mye næringslivet taper på at bedrifter ikke har tilgang til ny forskning, sa Torkel Brekke.

Brekke mener at når det nå ikke skjer endringer i de økonomiske insentivene, må vi fokusere på kulturendring.

— Det er et problem at vi forskere er så forfengelige at prestisje er viktigere enn åpenhet, sa han.

— Det handler og om kultur blant veiledere og mellomledere. Hva sier vi til de unge om hvor de skal publisere, spurte han.

Reell tillitskrise

I panelet satt også leder av Akademiet for yngre forskere, Katerini Storeng. De tre innlederne var alle tilbøyelige til å karakterisere visse aspekter av forskningen for kriserammet.

Les også:

Norge er blant landene med flest klimaskeptikere

Nybø tok til orde for at forskningen i seg selv ikke er i krise, men at vi har en helt reell tillitskrise i befolkningen. Da er det viktig med åpenhet i forskningen.

— Dessverre er det skepsis og mistro til eksperter i Norge òg. Norge er nå på verdenstoppen i antall klimaskeptikere, sa Nybø.

Hun oppfordret forskningsmiljøene til å jobbe systematisk for å bygge tillit, bidra til mer åpenhet og samarbeide mer.

Både Brekke og Storeng mente imidlertid at deler av forskningen har store utfordringer.

— Her ser vi nok virkeligheten litt forskjellig, sa Brekke.

Han trakk blant annet fram manglende evne til å reprodusere det samme forskningsresultatet flere ganger.

— Også norske forskere merker krisen på kroppen, sa Brekke.

Her viste han blant annet til prosjektet «Forskningsintegritet i Norge», utført av Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen.

— Lederen av prosjektet sa at publiseringspress, konkurranse og insentiver bekymrer mange norske forskere, sa Brekke.

• Les også: Publiseringspress og pengejag fører til tvilsomme forskingspraksisar

Diskutable praksiser også i Norge

Lederen av Akademiet for yngre forskere, Katerini Storeng, var også bekymret for manglende evne til å reprodusere resultater, selektiv rapportering av positive resultater, og insentiver til å overdrive styrken av forskningsfunn.

— I Norge har vi også diskutable praksiser på dette. Feil kildebruk er utbredt, sa Storeng.

Hun argumenterte for at vi også må debattere forskjellen i hvordan kvantitative og kvalitative parametere vektlegges.

— Koblingen mellom antall siteringer og økonomi er for eksempel uheldig, sa hun.

Storeng viste også til en ny undersøkelse gjennomført av Akademiet for yngre forskere som viser at nesten åtte prosent er helt eller delvis enige i at de har følt seg presset til å endre forskningsresultater på grunn av eksternt press.

Hun argumenterte for at man også må se mer på press fra dem som finansierer forskning.

Tvilsomme praksiser ved ansettelser

Onsdag ble også et nytt notat fra Civita - «Hvordan bør vi måle forskningskvalitet?» lansert. Notatet er skrevet av Torkel Brekke selv, Helene Sommerset Busengdal og Adrian Sævereid Netteland.

— Vi fant at det foregår tvilsomme praksiser ved vurdering til ansettelser, opprykk osv. ved norske utdanningsinstitusjoner, sa Brekke.

• Les mer om notatet: Civita: Tellekantene brukes for å vurdere individer, stikk i strid med målsetninger

— Mellomledere bruker publiseringsindikatoren som vurderingsgrunnlag ved opprykk. Dette er en uintendert konsekvens av systemet, og setter forskningens integritet under press, sa Katerini Storeng.

Hun fortalte at unge forskere støtter målet om åpen publisering, men at mange frykter at overgangen til åpen publisering vil svekke deres karrieremuligheter. Dette mener hun først og fremst må løses av lederne på utdanningsinstitusjonene.

Her fikk hun støtte av ministeren:

— Institusjonene har en jobb å gjøre for at dette ikke skal ramme de unge, sa Nybø.