Asbjørn Seim er direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet og ønsker debatten om digitalisering velkommen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Asbjørn Seim er direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet og ønsker debatten om digitalisering velkommen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ja til digitaliseringsdebatt

Digitalisering. Det handler ikke om å digitalisere eller å la være, snarere om hvor og hvordan digitaliseringen kan gi størst gevinst for studenter, undervisere og administrativt ansatte, skriver OsloMets Asbjørn Seim og Nina Waaler.

Publisert

Jan Storø og Jon Arne Løkke følger i Khrono opp diskusjonen om digitalisering i høyere utdanning. De etterlyser en bredere diskusjon der teknologiutvikling og faglig begrunnet kritikk inkluderes. Samtidig oppfordrer de kolleger til å komme med eksempler på fordeler og ulemper av digitalisering, og hvordan den påvirker arbeidsfordelingen mellom de ansatte i høyere utdanning.

Dette stiller vi oss bak. Vi ønsker i høyeste grad et kollegium som engasjerer seg, både i planlegging, under og etter innføringen av nye digitale løsninger. Hva er de største bekymringene? Hvor bør vi være føre var? Hva trenger vi mer av? Hva fungerte ikke etter hensikten?

Storø og Løkke fremhever at det ikke handler om å være for eller imot digitalisering, eller om å være redd for den eller ikke. Dette er vi langt på vei enige i.

Det handler heller ikke om å digitalisere eller å la være, snarere om hvor og hvordan digitaliseringen kan gi størst gevinst for studenter, undervisere og administrativt ansatte. Dette ønsker vi å diskutere med alle involverte. Slike diskusjoner er både viktige og utfordrende. Viktige, fordi det er i skjæringsflaten mellom faglige behov/kritikk og teknologiske muligheter at gode løsninger finner sin form. Utfordrende, fordi det av ulike grunner er vanskelig å etablere gode samtaler på tvers av miljøer.

Nina Waaler og Asbjørn Seim
Prorektor for utdanning, og direktør for digitalisering og infrastruktur, OsloMet

Vi vil gjerne legge enda bedre til rette for dialog og diskusjon, og vil gjerne ha innspill til hva som kan være gode debattarenaer.

Vi opplever ikke at digitaliseringsarbeidet ved OsloMet er ukritisk, blant annet fordi vi forsøker å samarbeide tett og godt med kolleger og studenter om ulike planer og tiltak. Nettopp i den hensikt å fange opp ulike syn og innspill. Her er noen aktuelle eksempler fra OsloMet:

Digitale undervisningsløsninger og kompetanseheving. Khrono meldte nylig at 70 prosent av norske studenter sier de deltar mer aktivt i undervisningen når faglig ansatte bruker digitale verktøy. Samtidig melder 42 prosent at de i liten grad opplever at det tas i bruk av underviserne.

Gjennom læringslaben DIGIN jobber vi tett med fagmiljøene på fakultetene for å utvikle og dyrke frem gode undervisningsløsninger. Her setter vi nå inn økte ressurser for å bistå underviserne. Studentene er aktivt involvert i utviklingen og kan gi sine tilbakemeldinger.

Etablering av forskningsgrupper og -aktivitet. For å se nærmere på effekten og betydning av digitale hjelpemidler i undervisningen setter vi i gang flere forskningsprosjekter. Forskningsmiljøenes kritiske blikk bidrar slik til å sikre kvaliteten.

Bedre studentkommunikasjon og informasjonsflyt. Fra høsten skal alle våre studenter over på læringsplattformen Canvas. Målet er bedre oversikt og mer fleksibilitet i studiehverdagen. Med alle emneplaner på nett og nytt system for registrering og oppdatering av pensumlister, legger vi til rette for økt informasjonsflyt mellom studenter, undervisere og administrasjon.

Kunnskap om digitalisering og teknologi inn i utdanningene. Vi ønsker å gi studentene våre mer kunnskap om hvordan digitalisering og teknologiutvikling påvirker arbeids- og samfunnslivet, slik at de selv kan gjøre kritiske vurderinger. Derfor starter vi fra sommeren opp kurset Technology and society («Tech.phil»), og fra høsten et nytt kurs i digital transformasjon og ledelse.

Arbeidslivsportal. Våre samarbeidspartnere og praksissteder har lenge etterspurt bedre systemer for koordinering av praksisstudier. Med støtte fra Difi igangsetter vi nå arbeidet med Arbeidslivsportalen hvor målet er nettopp forbedret og forenklet samhandling mellom aktørene som er involvert i studentpraksis og å få høyere kvalitet og lavere ressursbruk gjennom digitalisering.

Storø og Løkke tror ikke den digitale utviklingen vil gå smertefritt. Det tror ikke vi heller. Utvikling er krevende. Derfor er den faglig begrunnede kritikken de etterlyser så viktig. Fagmiljøene har og skal ha en sentral rolle som korrektiver og diskusjonspartnere gjennom hele prosessen. Sammen skal vi utvikle en faglig fundert, forsvarlig og nyskapende digitalisering av høyere utdanning som kommer studenter, ansatte og samfunnet til gode.​