Debatt ● Sylvi Steine
Campusbokhandleren sitt samfunnsoppdrag teller
Det er raskt gjort å rive ned strukturen med gode fagbokhandlere på campus, men ikke enkelt å finne kompetansen og investeringsviljen til å bygge opp igjen om det forsvinner.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Pensumtilgang har historisk vært sett på som studentvelferd i Norge, og i forskrift til lov om Studentsamskipnader er fristasjonsprinsippet for campusbokhandlere som en velferdstilbyder et sentralt element.
Siden Forlagshuset Vigmostad og Bjørke i 2014 kjøpte campusbutikker av samskipnadene har Akademika utført det vi har ansett som et viktig samfunnsoppdrag: å tilby studenter og akademia pensum, faglitteratur og andre hjelpemidler for studentene i den form som er etterspurt. Vi har tett kontakt med forlag innenlands og utenlands for å sikre tilgjengelighet og å holde prisene så lave som mulig, og vi opererer i et marked med svært små marginer og sterk konkurranse.
Våre fagansvarlige er svært kompetente og engasjerte medarbeidere som gjør sitt ytterste for å hjelpe studenter og akademikere med vår lille rolle i utdanningsapparatet: å sikre at studentene har enkel tilgang til det fagstoffet de trenger for å tilegne seg den kompetansen som utdanningsinstitusjonene forventer at de skal ha etter endt utdanningsløp.
Som kjent valgte HVL i fjor at de ikke lenger ville prioritere å avse lokaler til en campusbokhandel. UiO har i 2024 valgt å ikke stille krav om å ha tilgjengelig og kunne skaffe pensum i utleieavtale med bokhandel. Universitetet i Tromsø har nå invitert bokhandlere til å komme med tilbud om bokhandelsdrift hvor det er ønskelig, men ikke påkrevd, med pensumsalg.
Flere institusjoner evaluerer nå ordningen med campusbokhandel. Samtidig pågår en evaluering og gradvis skifte i samskipnadenes tolkning og vurdering av hva studentvelferd faktisk innebærer.
Akademika respekterer selvsagt de interne prosesser og vurderinger som gjøres ved den enkelte utdanningsinstitusjon og i den enkelte samskipnad. Samtidig kjenner vi på det samfunnsansvaret vi har hatt i mange år, og vil gjerne få påpeke noen fakta som vi mener er vesentlige i den pågående debatten om utdanningskvalitet, pensum og studentvelferd.
Variasjonen i andel importert pensum vs. norskprodusert pensum er svært stor. Som en generell regel kan vi si at de store «eldre» universitetene med mange smale fag har en høy andel importert pensum fra alle verdens hjørner. Mye av dette pensumet vil være svært vanskelig for studentene å skaffe uten at der er et godt samarbeid mellom pensumbeslutter og pensumtilbyder. Det er ikke slik at alle (nett-) butikker tilbyr eller kan skaffe alle titler på pensum.
Etter semesterstarten i høst har flere forlag både i inn- og utland meldt om betydelig lavere salgstall for titler som er pensum på HVL. Det er umulig å fastslå hvor stor andel av bortfallet som er flyttet til bruktbokomsetning eller digitale bøker, men det er naturlig å tro at det for mange studenter handler om at de har valgt vekk pensum i tradisjonell forstand.
Ved redusert salg vil forlagene først kutte utgivelsen av de smalere bøkene. Det vil kunne gjøre studiene tøffere og svekke det norske fagspråket.
Sylvi Steine
Foreløpig finansieres mye av den digitale satsingen på fagbøker av omsetningen av fysiske bøker. Vi selger stadig flere fagbøker digitalt, men omsetningsmessig utgjør digitale fagbøker fortsatt en svært liten andel av Akademikas omsetning selv om vår katalog av aktuelle fagbøker består av godt over 1 million titler digitalt.
Den norske modellen innen faglitteratur innebærer en betydelig kryssfinansiering, og smale utgivelser bæres av utgivelser med store nedslagsfelt. Ved redusert salg vil forlagene først kutte utgivelsen av de smalere bøkene. Det vil kunne gjøre studiene tøffere og svekke det norske fagspråket.
Ved en eventuell overgang til et rent kommersielt driftsgrunnlag for bokhandlere på campus er det også det solidariske velferdsprinsippet som vil falle først; det «smale» pensumet som er vanskeligst tilgjengelig for studentene og som har de minste marginene må vike for varer med større marginer som spill og leketøy.
Alternativet er selvsagt å operere med større påslag på omsetningen av bøker med lav etterspørsel, men da vil pensum bli svært mye dyrere og i praksis for dyrt for studenten.
Det er altså mange faktorer som kan medføre at en stadig mindre andel av studentenes pensum vil være tilgjengelig for studentene, som igjen kan medføre at færre lærebøker utgis.
I våre studentundersøkelser sier studentene at de gjerne vil ha pensum både som fysisk bok, så vel som et digitalt produkt. Av den andelen av studenter som fortsatt må lese lengre akademiske tekster, oppgir et stort antall at de vil ha teksten på papir. Dette samsvarer med forskning som viser at vi fokuserer mer uforstyrret når vi leser på papir.
I 2023 hadde campusbokhandlene i Norge vel 850 000 besøk i fysisk butikk, i tillegg til netthandelsomsetningen. På tross av stor nedgang i omsetning av nye fagbøker, solgte Campusbokhandlerne samlet 940 000 bøker fordelt på 73 000 titler.
Men digitalisering i alle former påvirker studentadferden på godt og vondt. Mange studenter absorberer nå pensum via YouTube og podkaster. Nye digitale produkter har gjort sitt inntog på markedet, som «Enklere Eksamen og «MedEasy»
De langsiktige konsekvensene av manglende tilgjengelighet på god faglitteratur er foreløpig ukjente.
Sylvi Steine
I en debatt om pensum tidligere i år ble det gitt uttrykk fra studenthold for at det ikke er behov for at alle studenter skal kunne lese lange og tunge fagtekster, da de ikke vil trenge det i arbeidslivet. Og med inntoget av kunstig intelligens er ChatGPT blitt studentenes assistent.
I en tid der studenter og fagpersoner er under sterk påvirkning av fragmentert informasjon i alle kanaler er det ekstra viktig å sikre tilgangen til gode læremidler av høy pedagogisk og faglig kvalitet. De langsiktige konsekvensene av manglende tilgjengelighet på god faglitteratur er foreløpig ukjente.
Kortsiktige gevinster på areal og kommersialisering kan medføre en rasering av kompetanse og infrastruktur i dette velferdstilbudet, med alvorlige konsekvenser for utviklingen og tilgjengelighet av pensumbøker og utviklingen av det norske fagspråket. Det er raskt gjort å rive ned strukturen med gode fagbokhandlere på campus, men ikke enkelt å finne kompetansen og investeringsviljen til å bygge opp igjen om det forsvinner.
Er dette bare å be for sin syke mor? Vi brenner for faglitteraturen, studentene og det norske fagspråket, men vi må som alle andre kommersielle aktører ha lønnsomhet for å kunne satse, og også i fortsettelsen være en garantist for god pensumtilgang for norske studenter.
