Langeland-saken har vært en vekker for rektor

Publisert - Sist oppdatert
— Seksuell trakassering ved universiteter og høgskoler er kanskje mer utbredt enn vi tror. Jeg er derfor enig i at temaet trenger mer forskning, sier rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Seksuell trakassering ved universiteter og høgskoler er kanskje mer utbredt enn vi tror. Jeg er derfor enig i at temaet trenger mer forskning, sier rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger. Foto: Siri Øverland Eriksen

Saken om professor Langeland som sendte grove meldinger til ulike kvinner har vært en vekker for Stavanger-rektor Marit Boyesen. I midten av august bekreftet hun til Khrono at professoren ikke skal undervise i dette studieåret. Langeland selv sier at han gjerne vil undervise som planlagt.

(Oppdatert 21. september 2017 med kommentar fra Pedagogstudentene gitt til NRK.)

Arendalsuka (Khrono): Det har vært en annerledes sommer for Marit Boyesen som nå er inne i sitt sjuende år som rektor ved Universitetet i Stavanger.

Samme dag som hun, og de aller fleste andre ved universitetet gikk ut i ferie, smalt saken i mediene om at historieprofessor Nils Rune Langeland ved Universitetet i Stavanger hadde sendt grove meldinger til flere kvinner. 

«Liker du rimming?» «Kan jeg kjøpe trusen din» og «Jeg drømmer om din fitte», var noen av dem. Etter fem dagers mediestorm beklaget han meldingene - uten forbehold: 

«Eg beklager uten atterhald meldingane. Dei var klart upassande. Eg vil understreke at ingen av meldingane blei sendt til eigne studentar. Eg tek det fulle ansvar for det eg har gjort.» skrev Langeland i en tekstmelding til NRK tidligere i sommer.

Jeg kan bekrefte
at han ikke skal undervise det kommende studieåret. Mer kan jeg ikke si. Dette er fortsatt en pågående
personalsak.

Marit Boyesen
Rektor, Universitetet i Stavanger

Jeg har ikke gjort noe galt mot studentene mine i Stavanger, og det er beviselig sant. Jeg ser derfor ingen grunn til at jeg ikke skulle undervise.

Nils Rune Langeland
Professor, Universitetet i Stavanger

Jeg tror det kan være  mørketall her, og jeg tror ikke vi vet alt som foregår. Men det er få hendelser i min rektor-periode.

Marit Boyesen
Rektor, Universitetet i Stavanger

Les også: 

Boyesen vil ha kartlegging

— Seksuell trakassering ved universiteter og høgskoler er kanskje mer utbredt enn vi tror. Jeg er derfor enig i at temaet trenger mer forskning. Vi må finne ut hvor utbredt det er og hvordan vi skal hindre seksuell trakassering, sier rektor Boyesen. 

Vi møter henne på Arendalsuka, få dager etter at hun har ønsket 4.900 nye studenter velkommen og lovet dem å ha studentenes trygghet og læringsmiljø i fokus kommende studieår.

Les også: Rektor Boyesens velkomsttale til de nye studentene

Kritikk fra flere hold

Universitetet har fått kritikk fra flere hold for håndteringen av Langeland-saken. Nå sist fra førsteamanuensis Tony Burner ved Høgskolen i Sørøst-Norge, som også engasjerte seg i sommerens debatt.

I et intervju i Khrono sa han nylig: 

— Jeg synes også håndteringen ved UiS rett før sommeren av Langeland-saken, slik det kom fram i mediene, var kritikkverdig. Det ble ikke tatt tak i med en gang «på grunn av ferie», og vi som fulgte med på saken fikk ikke vite hva som egentlig har blitt gjort/gjøres med slike saker ved UiS. Det eneste vi fikk vite var at studenter har blitt advart mot å varsle («må tenke seg om») – noe de endret før i sommer – og at «dette er en personalsak», sa Burner.

Les også: Hårreisende diskusjon om seksuell trakassering

Boyesen avviser kritikk

UiS-rektor Marit Boyesen avviser at universitetsledelsen ikke har gjort noe selv om det har vært sommerferie. 

— Burner får heller bare mene det. Vi jobbet selvfølgelig med saken selv om det var sommerferie. Men dette er en personalsak som vi ikke kan løse gjennom media, sier hun. 

Og når det gjelder teksten på universitetets side som lå ute med at man advarte mot å kontakte media ved uønskede hendelser, så mener hun at utsagnet var tatt ut av sin sammenheng.

— Vi ønsker å ta vare på studenter som opplever trakassering, uten at de først skal behøve å gå til media med sin sak, sier hun. 

Les også: Ber studentene være forsiktige med varsling

Langeland skal ikke undervise i år

Under oversikten over hvem som skal undervise i hvilke fag og emner ved universitetet står ikke professor Langeland oppført noen steder for det nylig påbegynte semesteret.

— Stemmer det at professor Langeland ikke skal undervise dette studieåret? 

— Jeg kan bekrefte at han ikke skal undervise det kommende studieåret. Mer kan jeg ikke si. Dette er fortsatt en pågående personalsak, sier Boyesen. 

— I akademia snakkes det om «undervisningsplikt» og «forskningsfri». Mange vitenskapelig ansatte vil se på det å slippe undervisning som en «belønning»?

— Generelt kan det være slik, men det er også vanlig at fordeling mellom tid til forskning, undervisning og formidling vil variere over tid for den enkelte forsker, sier hun.

Langeland-saken en vekker

Rektor Boyesen forteller at hele saken har vært en vekker for dem. 

— Ikke bare en vekker på hvordan våre egne studenter har det, men hvordan studenter i hele sektoren kan ha det, sier hun.

— Som følge av denne saken har vi nå gått igjennom alle rutiner og etisk regelverk ved universitetet og vi har ganske så mye på plass, blant annet en tiltaksplan mot uønsket seksuell oppmerksomhet og etiske retningslinjer for veiledere, sier hun. 

Hun forteller at tiltaksplanen ble utarbeidet i rektorperioden før hun selv tiltrådte som rektor i 2011. 

Etisk regelverk

Planen er blant annet basert på tilsvarende plan ved Universitetet i Oslo som igjen er basert på tiltaksplanen til Universitetet i Stockholm, heter det. I planen på hjemmesidene til Universitetet i Stavanger står det blant annet: 

«Av hensyn til rettsikkerhet og seriøsiteten bak tiltakene, finner Universitetet i Stavanger det nødvendig å avgrense begrepet uønsket seksuell oppmerksomhet til seksuell oppmerksomhet av plagsom og truende karakter».

Videre heter det at:

«Tiltak/sanksjoner må stå i forhold til det som har skjedd. F.eks. kan ledelsen ved den aktuelle enheten irettesette vedkommende, vedta at veileder fratrer bestemte deler av undervisning eller sensurering. Enheten kan sørge for at studenten får ny veileder osv. Uansett karakteren av saken, må ledelsen sørge for at all saksbehandling må foregå skriftlig. Dette er særdeles viktig dersom saken skulle utvikle seg til en alvorlig disiplinærsak.»

Planer i en skuff?

— Har denne tiltaksplanen ligget i «en skuff» fram til nå? 

— Vi jobber kontinuerlig med studenters og ansattes arbeidsmiljø, men det er heldigvis lenge mellom hver hendelse hvor vi trenger å ta den fram, sier rektoren.

Men det betyr ikke at det ikke har vært hendelser med seksuell trakassering og mobbing ved Universitetet i Stavanger siden 2010-2011. 

— Jeg tror det kan være mørketall her, og jeg tror ikke vi vet alt som foregår. Men det er få hendelser i min rektorperiode. Og de eksemplene vi kjenner til er håndtert på instituttnivå, sier Boyesen. 

Hva med de ansatte?

— En ting er trakassering av studenter. Men spør dere om seksuell trakassering i medarbeiderundersøkelser blant de ansatte også?

— Vi spør om mobbing, men seksuell trakassering  kunne også vært lagt inn. Trakassering er svært alvorlig for den som opplever dette, sier hun, og legger til: 

— Vi vet gjennom ulike studentundersøkelser at 8-10 prosent av studentene føler seg mobbet og trakassert,  men mindre om hvor stor andel av dette som er relatert til seksuell trakassering, sier hun.

Boyesen mener også at det er viktig i større grad å vektlegge de psykososiale forholdene i utviklingen av studentens læringsmiljø, basert på den forskningen som er gjort på studenters psykososiale helse og miljø.

Viser til studentombud eller prest

Rektoren minner om at Universitetet i Stavanger var blant de første universitetene i landet som fikk et eget studentombud, og hun håper at studentene hennes henvender seg dit, eller til studentpresten eller en gratis time hos psykologtjenesten ved Samskipnaden hvis de har behov for noen å snakke med. 

— Vi har også en «Sei ifrå»-knapp på studentsidene våre, der studentene kan melde om hendelser dersom de ikke kommer noen vei på andre måter, sier rektoren. 

Flere av landets studentombud, også studentombudet i Stavanger, har sagt til Khrono tidligere at de ønsker å bli mer synlige for studentene.

Les også: Ønsker seg mer synlige studentombud

Urolig for omdømmet

— I sommer har vi også lest om at universitetet har vært bekymret for omdømmet sitt som følge av denne saken?

— Det har vært tøft å lese i mediene om at UiS har vært forbundet med seksuell trakassering. Saken er først og fremst belastende for de som har vært utsatt for trakassering. Nå har det heldigvis ikke vært noen flere henvendelser og saker, så det har roet seg. Det var intenst mens det sto på, og jeg håper at saken ikke vil følge oss når vi nå viser at vi tar denne type saker på alvor, sier hun.

— Hvor mange sjanser skal en ansatt som utsetter andre for seksuell trakassering eller annen form for trakassering få, synes du?`

— Det er vanskelig å svare på fordi alle saker er individuelle og vi forholder oss selvfølgelig til arbeidsmiljøloven og arbeidslivets regler for håndtering av slike saker, sier Boyesen, men legger til:

— Det må være helt klart at Universitetet i Stavanger har nulltoleranse for seksuell trakassering. Jeg ser at flere andre rektorer har sagt det samme nå i forbindelse med studiestart, blant annet NTNU-rektor Gunnar Bovim, sier hun og understreker at hun er opptatt av at dette ikke bare skal være lett å si, men at man også må følge det opp i praksis.

Må være bevisst sin makt

Ifølge statsansatteloven plikter også de ansatte å ikke vise utilbørlig atferd verken i eller utenfor tjeneste, og ikke bryte ned aktelsen og tilliten til tjenesten eller stillingen. 

— Vi tar dette veldig alvorlig. Et universitet er bærer av viktige verdier som likeverd, toleranse, respekt og dannelse. Det er ekstra viktig at våre ansatte gir mening til disse verdiene. Og at verdiene blir synlige gjennom handling. Det er viktig at ansatte i universitets- og høgskolesektoren er seg bevisst sitt ansvar og sin makt. En lærer skal trå veldig varsomt, sier Boyesen. 

— Studentlederen ved UiS sa under sin tale ved studiestart at de ville starte et lavterskeltilbud der studenter som opplever ubehagelige ting kan henvende seg. Hva synes du om det? 

— Det synes jeg er et veldig bra tiltak. Ofte kan det være lettere å snakke med noen på sin egen alder om ting som skjer, sier Boyesen.

Har ikke opplevd noe ubehagelig

— Hva med deg selv? Du har mange år bak deg i akademia, både som student og ansatt. Har du selv opplevd seksuell trakassering? 

— Jeg har ikke opplevd noe ubehagelig. Det hendte man som ung student fikk oppmerksomhet. Det kan jo også være hyggelig, men man stilles også i forlegenhet, sier Marit Boyesen. 

Langeland selv vil gjerne undervise

Khrono har vært i kontakt med professor Nils Rune Langeland (bildet under) og spurt om han er fornøyd med et år uten undervisning. I sms-meldinger svarer han at han gjerne skulle ha undervist dette året også. 

(Foto: Ketil Blom)

— Jeg har ikke gjort noe galt mot studentene mine i Stavanger, og det er beviselig sant. Jeg ser derfor ingen grunn til at jeg ikke skulle undervise. Jeg kan når som helst møte dem og forklare saken, skriver han. 

— Men har du ikke snakket med ledelsen om dette? 

— De vet jo dette. Først gikk jeg med på det som en slags mediestrategi, men så tenkte jeg meg grundigere om og mente det var best for alle parter om jeg underviste som planlagt. Men da hadde de allerede handlet, skriver Langeland. 

Han har ikke svart på Khronos spørsmål om hva han nå skal gjøre dette studieåret.

Sier UiS får et tillitsproblem

NRK skriver om Langeland-saken og at han ikke får undervise onsdag 20. september. Leder av Pedagogstudentene i Stavanger, Jørgen Jakobsson, som har sendt en klage på Langelands oppførsel til UiS, sier blant annet til NRK:

— Jeg forventet aldri at han skulle miste jobben. Målet var at han aldri skulle ha noe med medlemmene mine å gjøre, sier Jakobsson.

I følge NRK reagerer han negativt på at UiS åpner for at Langeland kan drive undervisning om ett år.

– UiS kommer til å ha et tillitsproblem hvis folk skal ha ham som veileder og foreleser, sier Jakobsson, blant annet til NRK.

(For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Khrono, sammen med NRK og VG, er klaget inn til Pressens faglige utvalg fordi vi i vår omtale av saken tidligere i sommer identifiserte professoren med navn. Saken skal opp tirsdag 26. september.)

Fakta

Nils Rune Langeland

Nils Rune Langeland (53) er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.

Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

2,juli 2017 la flere kvinner ut flere grove meldinger med seksuelt innhold som Langeland hadde sendt dem, enten privat eller skrevet på facebook.

Khrono omtalte saken, og også blant andre VGNRKMedier24 og Stavanger Aftenblad.

Universitetsledelsen ser alvorlig på meldingene, og kaller Langeland inn til samtale og håndterer den som en personalsak.

Pedagogstudentene i Stavanger har også klaget ham inn til fakultetets ledelse, der han er ansatt.

Lørdag 8.juli beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK

Det er ikke første gang Langeland får kritikk for sin opptreden i sosiale medier.

I 2015 ble det kritikk i mediene etter at han hadde uttalt seg om «genetisk svake analfabeter fra Punjab» på Facebook

Langeland skrev på facebook i august 2014 at han hater pakistanere. Han ble kalt inn på teppet hos arbeidsgiveren sin, Universitetet i Stavanger (UiS), og konklusjonen etter samtaler med arbeidsgiver ble blant annet at han ikke skulle forelese i dannelse for sine nye studenter. 

Fra 1. april 2012 var Nils Rune Langeland koordinator for Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her kom han i konflikt med professor og kollega Rune Slagstad, som Langeland blant annet kalte «gemen kjeltring» og «svin» på facebook. Noe han siden beklaget.

Slagstad sluttet ved HiOA som følge av at ledelsen ikke ryddet opp i arbeidsmiljøproblemene. Og Knut Olav Åmås karakteriserte konflikten, og høgskolens håndteringen av den, som Pubertalt og lite professoralt i en kronikk i Aftenposten.

Nils Rune Langeland måtte slutte ved HiOA sommeren 2013, fire måneder før engasjementet hans gikk ut, ifølge han selv uten at han visste hvorfor. Men han fikk lønn ut perioden.

Høsten 2012 skrev John Hustad en kommentar om Langeland som han kalte Det utaktiske menneske. Alarm!

Langeland hadde i tiden på HiOA permisjon fra Universitetet i Stavanger.

Kilde: Aftenposten /Wikipedia/Khrono

(Oppdatert 8.juli med at professor Langeland - uten forbehold - har beklaget de upassende meldingene)

Valg. Sindre Kristian Alvsvåg tar over som leder for Studenttinget i Trondheim fra nyåret. Han vil skape steder der studenter kan bygge klassetilhørighet.