Nulltoleranse for trakassering i akademia

Flere medier, blant annet VG, NRK, Medier24 og Stavanger Aftenblad  har nå omtalt og skrevet om at professor Nils Rune Langeland ved Universitetet i Stavanger har sendt meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner, blant annet en tidligere student. 

Les også: Langeland sendte grove meldinger til kvinner

Tidligere styremedlem og nåværende studentleder ved Universitetet i Stavanger reagerer på saken og krever handling.

Universitetet i Stavanger har lagt ut en melding på sine hjemmesider der de sier at de behandler saken som en personalsak og ikke ønsker å uttale seg mer offentlig. 

Større maktubalanse i akademia

Curt Rice er rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men også leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). 

— Er det mer seksuell trakassering i akademia enn i arbeidslivet ellers?

— Det er mulig det er det, og det skyldes at maktforholdene er litt annerledes. I arbeidslivet ellers har man kolleger å forholde seg til. I akademia har vi kolleger, men i tillegg også studentene. Dermed kan maktubalansen bli større, rett og slett fordi maktavstanden mellom den svakeste og den sterkeste part i fellesskapet innen høyere utdanning er større enn ellers i arbeidslivet. Det igjen gjør at seksuell trakassering kan oppstå hyppigere, forklarer Rice.

— Adresserer institusjonene disse utfordringene godt nok?

— Det er den store utfordringene i dette bildet, og det er viktig å få  økt oppmerksomheten rundt disse spørsmålene, sier Rice.

— Det må bli enklere å si fra

Han forteller at Kif-komiteen tar dette opp når de er på institusjonsbesøk, og at de får mange gode svar, men:

— Det må legges mye bedre til rette for at det blir lettere å si fra om trakassering enn det er i dag. Jeg tror kanskje de ansatte har en viss formening, men det har åpenbart ikke alle studenter. Det viser også denne saken. Kvinnene kommuniserte ut det de hadde opplevd blant annet på twitter. De har åpenbart ikke visst hvem de skulle henvende seg til. Det er svært viktig at de som blir utsatt for trakassering har et sted å si fra og at de tør og kan få sagt fra med en gang, sier Rice.

— Vi skal huske på at eksempelvis for en stipendiat er det svært mye som står på spill, hvis det er læreren eller veilederen deres saken handler om, det kan være en svært vanskelig situasjon for den det gjelder, understreker Rice.

Terskel for hva man tolerer kan senkes

Han trekker fram at det han er redd skjer er at man kan oppleve trakassering en første gang, men der man får høre av andre at man må jo ikke ta ting så alvorlig osv, og resultatet er at man ikke sier fra.

— Neste gang man opplever noe lignende har terskelen for hva man finner akseptabelt hevet seg, slik at handlingsrommet til den som trakasserer blir større.

— Igjen det er enormt viktig at den det gjelder får sagt fra så raskt som mulig, så man kan få begynt en prosess på saken så hurtig som mulig. Vi må få gjennomført strukturelle endringer som gjør det langt enklere å få sagt fra, og at studentene vet hvor de skal gå og hvem de trygt kan snakke med, understreker Rice.

Ønsker nulltoleranse

Han trekker også fram at han ønsker at ledelsen og landets rektorer skal ha null-toleranse for trakassering.

— Jeg tror svært mange studenter ikke vet hvordan de skal forholde seg hvis slike saker oppstår og hvem de kan og bør snakke med. Så her må landets rektorer rett og slett skjerpe seg, mener Rice.

UiS advarte mot mediene

Når studenter ved Universitetet i Stavanger forsøker å finne ut hva de skal gjøre etter at de har blitt utsatt for trakassering eller mobbing, ber universitetet dem tenke seg om både to og tre ganger før de går til media, skriver forskning.no. 

På en side som skal hjelpe studentene med å sende inn et formalisert varsel om mobbing og trakassering, sto det til og med onsdag 5. juli at:

«Medieoppslag ved varsling kan skade universitetet unødig. Før du går til media, må du derfor vurdere følgende:

• Er det grunn til å tro at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold?
• Er det hensiktsmessig å si fra internt først?
• Har andre utenfor universitetet berettiget interesse av å få vite om forholdene?»

Uheldig, mener Presseforbundet

— Det er en veldig spesiell måte å kommunisere på, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk presseforbund, til forskning.no. 

Hun mener fokuset på at det er feil å varsle gjennom media, kan få studenter og ansatte til å ikke varsle om det som foregår ved universitetet.

— Slike beskjeder gjør at folk ikke varsler om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Fokuset bør heller være på at de burde varsle, uansett hvordan de gjør det, sier Floberghagen.

Etter at forskning.no tok kontakt med universitetet, har de fjernet hele avsnittet fra sine nettsider.

Tidligere styremedlem krever gransking

Eirik Faret Sakariassen, er tidligere leder av Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger og satt som medlem i styret mens det var debatt rundt Langeland og hans posting på sosiale medier om pakistanere, som blant andre Antirasistisk senter, mente var rasistisk. 

En av konklusjonene etter denne saken, var ifølge Stavanger Aftenblad, at historieprofessor Langeland skulle droppe å holde forelsening om dannelse for studentene sine. 

Den gang, i august 2014, la Langeland seg flat og beklaget uttalelsene sine og erkjente ifølge Aftenbladet at Facebook-meldingen var «teit, dum, viste dårlig folkeskikk og kunne være krenkende for andre».

— Jeg slettet den og nå har jeg også deaktivert kontoen min. Facebook har vært en slags retorisk lekegrind for meg, men jeg ser at omkostningene er for store. Det er et gigantisk nett-troll der ute, sa Langeland til avisen i 2014.

UiS må reagere

Eirik Faret Sakariassen sier til Khrono at han synes det siste som nå har kommet fram om Langelands meldinger til kvinner er veldig ille. 

(Foto: Ketil Blom)

— Jeg mener at Universitetet i Stavanger må komme med en reaksjon her, og ta dette veldig på alvor. Studenter er fort i et avhengighetsforhold til professoren sin og det er en ubalanse i maktforholdene. En kan spørre seg om hva slags moralsk karakter som ligger til grunn her, sier Sakariassen og legger til: 

— Måten Langeland har snakket om og til folk med minoritetsbakgrunn og kvinner bidrar til å svekke hans tillit som professor, sier Sakariassen. 

Svekket tillit til Langeland

— Hva mener du bør blir konsekvensen av dette? 

— Etter gjentatte overtramp er tilliten til Langeland sterkt svekket, men jeg vil ikke konkludere med hva som bør bli konsekvensen av det. 

— Flere peker også på at Langeland er en dyktig akademiker og er faglig sterk og at man må skille mellom det private og det faglige?

— Det aller viktigste er at det nå blir gjort grundige undersøkelser ved universitetet både blant nåværende og tidligere studenter og kolleger for å forsikre seg om at ingen ansatte har misbrukt sin stilling, sier Sakariassen. 

Trekker fram skikkethet

Jørgen Jakobsson er leder for Pedagogstudentene i Stavanger. Pedagogstudentene i Stavanger har sendt inn klage på Langeland i etterkant av de forhold Khrono og andre aviser som VG, NRK og Stavanger Aftenblad har omtalt, og Jakobsson forteller til Khrono at dekan på Fakultet for lærerutdanning ved universitetet i Stavanger, Elaine Munthe, formelt har bekreftet at hun har mottatt klagen fra dem.

— Hvorfor har dere reagert?

— Vi ser det som svært problematisk at en professor som oppfører seg på denne måten samtidig underviser framtidige lektorer i historie. Hadde det vært en lektor- eller lærerstudent som hadde gjort slike ting, hadde det raskt blitt etablert en skikkethetssak og studenten hadde mest sannsynlig blitt funnet uskikket og sluset inn i en annen utdanning, sier Jakobsson.

Jakobsson trekker også fram at det må være vanskelig, kanskje særlig for kvinner å ha Langeland som masterveileder etter dette, men kanskje også for gutter, bemerker han.

Bekymret for kvalitetet

— Vi frykter for kvaliteten på utdanningen til studenter, og vi tror mange kvinner vil kunne gå å være bekymret for at de plutselig skal motta denne type meldinger fra Langeland, sier Jakobsson.

Jakobsson trekker også fram at det ikke er første gang Langeland er i hardt vært, og sist når det gjaldt hans uttalelser om pakistanere ble det behandlet som en personalsak på universitetet.

— Jeg ser at instituttlederen har sagt at han er på ferie, men skal forholde seg til dette når man er tilbake på plass. Jeg vil kanskje tro at saken nå får en litt hurtigere behandling, og det vil se rart ut om saken fra 2014 med tvilsomme åpne meldinger av rasistiske karakter og denne saken her ikke får samme grad av alvorlighetsebhandling av universitetet, sier Jakobsson.

Egne regler på NTNU

NTNU fikk egne regler for håndtering av saker som omhandler trakassering i 2013.

Der heter det blant annet:

• Si ifra! Konfronter personen direkte!
• Hvis du synes det er vanskelig å si ifra muntlig, skriv et brev til vedkommende og fortell hvordan du opplevde situasjonen.
• Snakk med din nærmeste leder, kursansvarlig eller lærer.
• Fortell noen du stoler på om situasjonen.
• Undersøk om det er flere på arbeidsplassen som har opplevd det samme. Det er ganske vanlig at samme person trakasserer flere.

Ida Munkeby (bildet over) er organisasjonsdirektør på NTNU. Hun forteller at det har vært ytterst få saker hun kjenner til på NTNU, og derfor er det vanskelig å kommentere om dette med trakassering/ seksuell trakassering er mer utbredt i akademia enn ellers i arbeidslivet.

— Jeg har vært på NTNU nå snart i fem år, og mitt inntrykk er ikke at dette er et stort problem, men jeg skal uttale med varsomhet, sier Munkeby til Khrono.

— De fleste arbeidsmiljørelaterte saker håndteres nærmest mulig medarbeiderne; i avdelinger og på institutter, legger hun til

Hun forteller at det er viktig å ha fokus på godt arbeidsmiljø og respektfull håndtering av medarbeiderne og studenter i lederutviklingen.

— NTNU har en egen likestillingsrådgiver som gir råd og veileder, og at lederlinjen har litt ekstra  oppmerksomhet rettet mot unge kvinnelige stipendiater som kan være en utsatt gruppe med tanke på denne type saker, sier Munkeby.

Ingen kommentar fra Langeland

Khrono har vært i kontakt med professor Nils Rune Langeland flere ganger på sms for å få kommentar til saken. Professoren har svart på henvendelse fra Khrono på sms i dag, onsdag også, men det eneste han vil siteres på er: «Ingen kommentar». 

Så langt har heller ikke professor Langeland uttalt seg til andre medier.