Ber studentene være forsiktige med varsling

PublisertTorsdag, 13. juli 2017 - 18:10-OppdatertSøndag, 20. august 2017 - 22:04
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er blant de som ber studentene være forsiktige.
Varsling. Studentene bør være forsiktige med varsling i media, mener flere norske universiteter. Grunnen er et større skadepotensiale, ifølge NMBU.

Den siste tiden har det vært mye debatt rundt varslingsrutiner, og hvorvidt studenter skal varsle om kritikkverdige forholdt internt eller i offentligheten.

Det kommer som følge av Langeland-saken, hvor professor Nils Rune Langeland ved Universitetet i Stavanger har vært mye i media på grunn av meldinger han har sendt til kvinnelige studenter.

I etterkant av dette har ifølge forskning.no flere universiteter sett på sine formuleringer og rutiner når det kommer til varsling i media. Blant annet har Universitetet i Stavanger fjernet formuleringen de hadde om at varsling til media kan gjøre skade.

— Slike beskjeder gjør at folk ikke varsler om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Fokuset bør heller være på at de burde varsle, uansett hvordan de gjør det, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund til forskning.no forrige uke. 

Ikke bare Stavanger

Blant de som maner til forsiktighet når det kommer til varsling i media, er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). De skriver ifølge forskning.no på sine nettsider at grunnen til at folk bør være forsiktige med å varsle mediene, er at «skadepotensialet for NMBU er større». 

NMBU fraråder ikke varsling til allmennheten om det oppdages kritikkverdige forhold. For ansatte har vi etablert interne rutiner for varsling med flere alternative mottakere av varselet, skriver ledelsen i NMBU i en e-post til forskning.no.

I den samme eposten skriver de at de jobber med å få på plass en liknende løsning for studentene, men at per i dag kan de benytte seg av kontaktpersoner i personal- og organisasjonsavdelingen.

Universitetet opplyser at grunnen til at de ber folk være varsomme, er for å hindre at enkeltpersoner eller grupper blir utsatt for urettmessige beskyldninger.

NSO er kritiske

Norsk studentorganisasjon (NSO) er kritiske til at institusjonene ber folk være varsomme. 

— Det er vanskelig nok å være student og bli utsatt for trakassering. At universiteter og høyskoler ber deg holde kjeft om den dritten deres ansatte utsetter deg for viser at institusjonene mener det er du som er problemet, ikke trakasseringen du har blitt utsatt for, skriver leder i NSO Mads Beldo i en uttalelse på Facebook torsdag. 

— Oppslagene den siste tiden rundt seksuell trakassering av studenter av ansatte ved universiteter og høyskoler, og reaksjonene på offentliggjøring av dette viser oss at universiteter og høyskoler synes deres omdømme er viktigere enn studentenes ve og vel, avslutter han.

Omdømme er et dårlig argument 

Forskningssjef ved Fafo, Sissel Trygstad, er blant de som mener at tap av omdømme er et dårlig argument for å ikke varsle i media.

— Det er lurt å referere til loven, som jo stiller strengere krav når du varsler til media enn når du varsler internt. Men jeg synes det er et dårlig argument å vise til at ekstern varsling kan skade virksomhetens omdømme, sier hun til forskning.no. 

Hun forsker på varsling og ytringsfrihet i arbeidslivet, men understreker ovenfor forskning.no at hun ikke har forsket på studenter som vil varsle, men at hun uttaler seg fra et arbeidstakerperspektiv.

Hun understreker viktigheten av å varsle på riktig måte. Dersom en følger retningslinjene for varsling, vil det bli ulovlig for arbeidsgiver å ta fra deg arbeidsoppgaver, sparke deg eller ødelegge på andre måter fordi du sa fra.

— Det er alltid forsvarlig å varsle til Arbeidstilsynet. Men dette fremgår ikke alltid av virksomhetens varslingsrutiner. Der står det gjerne at du kan varsle internt og gå tjenestelinja, men det blir ikke alltid opplyst om at du blir beskyttet av loven hvis du går til tillitsvalgte, verneombud eller varsler til tilsynsmyndighetene, forklarer Trygstad.

Varsler som regel internt først

Trygstad forklarer videre at dersom en skal varsle media, finnes det noen kriterier som må være oppfylt for at det skal regnes som forsvarlig varsling.

Det må enten være fare for liv og helse, fare for bevisforspillelse, eller at du har grunn til å vente represalier om du varsler internt.

Loven åpner også for at det kan være forsvarlig varsling å gå til media, dersom en tidligere har forsøkt å varsle, uten at det har skjedd noen endring.

— Men norsk og internasjonal forskning viser at det er svært sjeldent at arbeidstakere varsler eksternt først, sier Trygstad til forskning.no.

Agder har endret, NTNU ber om forsiktighet

Universitetet i Agder har endret ordlyden i sine retningslinjer etter denne saken. Der det tidligere stod «muligheten for å påføre Universitetet i Agder og/eller ansatte skade er vanligvis mye større ved varsling til allmennheten», oppfordres det nå til åpenhet rundt forholdene på institusjonen.

NTNU på sin side ber varslere om å være forsiktige med å gå til media. På deres nettsider står det:

«Du bør være forsiktig med å bruke media for å få oppmerksomhet om kritikkverdige forhold. For å være beskyttet av Arbeidsmiljølovens regler om vern av ansatte som varsler, er det en forutsetning at varsling skjer på en forsvarlig måte».

Fakta

Varsling

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6 regulerer arbeidstakers rett til å varsle. Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.

Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:

  • Lover og regler.
  • Virksomhetens retningslinjer.
  • Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt.

Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 
I noen tilfeller har arbeidstaker også en plikt til melde fra.

Kilde: Arbeidstilsynet

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Varsling

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6 regulerer arbeidstakers rett til å varsle. Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.

Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:

  • Lover og regler.
  • Virksomhetens retningslinjer.
  • Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt.

Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 
I noen tilfeller har arbeidstaker også en plikt til melde fra.

Kilde: Arbeidstilsynet

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Studiestart. Du har en viktig stemme og den må du bruke. Bruk den under stortingsvalget i høst og bruk den ved din institusjon og ved ditt lokale studentdemokrati, oppfordrer student på Høgskolen i Oslo og Akershus, Martine Gjerde.  
Meninger · Studiestart. Politiutdanningen skal forberede studentene på oppgaver som vi i dag ikke kjenner helt til, skriver rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen. 
Meninger · Doktorgrader. At tre av ti doktorgradsstipendiater hentes fra utlandet, er et sunnhetstegn. Blir det sju av ti kan ringvirkningene på lengre sikt ramme den hjemlige forskerrekrutteringen, mener professor emeritus Sigurd Allern. 

Karriere

Campus

Samfunn