Debatt ● Jenny Helene Syse
Bygg et lag rundt studentenes psykiske helse
Nå er fadderuken over på landets utdanningsinstitusjoner og det er mange som går en usikker tid i vente. Da er det viktigere enn noen gang med et godt lag rundt hver enkelt student, skriver student og Høyre-politiker.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De siste ukene har de nye studentene begynt å finne seg til rette på studiestedet sitt. Noen har flyttet til en annen by, noen har flyttet til et annet land, og noen bor fortsatt hjemme.
Studenttilværelsen er ganske annerledes fra elevtilværelsen man er kjent med. Du går fra å ha et støtteapparat rundt deg med obligatorisk oppmøte, mindre klasser, lekser og rutine til å ha mye mer valgfrihet, store forelesninger, få obligatoriske oppgaver og mindre rutine. For mange er dette en etterlengtet frihet, men for noen er denne overgangen vanskelig — spesielt for de som har det vanskelig fra før.
For unge som sliter kan neste steg i livet bli ekstra vanskelig. De som sliter psykisk på ungdomsskolen har problemer med å finne seg til rette på videregående, og de som sliter på videregående faller lettere av når de skal begynne å studere eller jobbe. Det betyr at problemer som i utgangspunktet kan virke små, kan utvikle seg til noe større.
Mange som opplever psykiske problemer verken søker eller får hjelpen de trenger. Lange køer og historier om dårlig behandling gjør at mange velger å ikke oppsøke hjelp. Man opplever et helsevern som ikke kan ta vare på deg før man engang har kommet inn i det.
Da frister det ikke å skrive seg på en liste og håpe at man kan få snakke med en psykolog om noen måneder. Ikke bare det er høy terskel, men mange opplever at de ikke er «syke nok» til å oppsøke et slik tilbud. «Skal virkelig jeg ta opp plass i helsevesenet? Mange sliter mer enn jeg.» Nettopp derfor trenger vi gode og tilgjengelige lavterskeltilbud.
Oslo Høyre går inn for å opprette lavterskeltilbud om samtalegrupper for folk med psykiske lidelser i hele Oslo, med egne grupper for unge. Et slikt tilbud — som er gratis og hvor man ikke trenger henvisning — vil kunne hjelpe til med å fange opp de som har det vanskelig, før det utvikler seg til et større problem.
Et annet viktig tilbud er Rask Psykisk Helsehjelp (RSP). Dette er et behandlingstilbud i kommunen for personer med psykiske vansker, men i dag gjelder bare tilbudet for de over 16 år. Høyre foreslår å opprette et tilsvarende tilbud for barn og unge, som samarbeider med andre arenaer der barn og unge er, som for eksempel skole og barnevern. I tillegg vil vi utvide tilbudet og gjøre det mer tilgjengelig for studenter.
I 2022 ble 33 700 barn og unge henvist til psykisk helsevern. 20 prosent av henvisningene ble avvist. Lavterskeltilbudene kan derfor også bli noe å falle tilbake på for de som de som har blitt avvist eller allerede har gått gjennom behandling i helsevernet, samtidig som det vil bidra til å senke de lange køene.
For veldig mange unge skal det ikke så mye til for å få det bedre. Det å bli sett og ha noen å snakke med kan være nok for å hindre at man får det verre. I andre retning skal det heller ikke alltid så mye til før det utvikler seg i negativ retning. Derfor er det utrolig viktig at alle unge er klar over at det finnes hjelp og at det ikke er vanskelig å ta kontakt. Noen ganger er det alt som skal til.
