Instituttleder Nicole Hennum har ansvar for utdanningene i barnevern og sosialt arbeid, som er under sterkt press fra mange kanter. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Instituttleder Nicole Hennum har ansvar for utdanningene i barnevern og sosialt arbeid, som er under sterkt press fra mange kanter. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Mye ufortjent kritikk til barnevern og sosialt arbeid

Instituttleder Nicole Hennum jobber med å styrke utdanningene i barnevern og sosialt arbeid på Høgskolen i Oslo og Akershus, men mener at de blir utsatt for mye ufortjent kritikk.

Publisert Oppdatert

Utdanningene i barnevern og sosialt arbeid er under sterkt press fra en rekke aktører, både internt og eksternt.

Barnevernskontorene krever at studentene skal kunne mer når de er ferdig utdannet, det samme gjør NAV-kontorene og andre deler av arbeidslivet.

Samtidig kommer myndighetene med nye krav til utdanningene. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene) har kikket dem i kortene og kommet med sine pålegg, og på toppen av det hele skal Høgskolen i Oslo og Akershus bli universitet, noe som stiller nye krav til utdanningene.

Opplever stort trykk

— Det er et utrolig trykk, og jeg synes at studentene våre får mye ufortjent kritikk når de kommer ut i arbeidslivet.  Vi kan ikke gjøre alt her på huset og det tar tid for eksempel å bli en god miljøterapeut eller en god NAV-ansatt, sier Hennum, og legger til:

Det er et utrolig trykk, og jeg synes at studentene våre får mye ufortjent kritikk når de kommer ut i arbeidslivet.

Nicole Hennum

Så langt har vi hatt lite frafall, og det frafallet vi har kan være av det gode.

Nicole Hennum

— Utdanningene kan bare gjøre en bit av en livslang læring, og så må arbeidslivet overta. Jeg synes at mange av profesjonsutdanningene har fått et litt ufortjent rykte, sier instituttleder Nicole Hennum ved Institutt for sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vil styrke instituttet

Når det er sagt, er hun i full gang med et arbeid som har som mål å styrke utdanningene ved instituttet. Pålegg som NOKUT kom med under sitt tilsyn nylig skal følges, men det viktigste er at utdanningene skal legges om. Det skal skje fordi det kommer en ny felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige utdanningene, og nye programplaner for utdanningene skal være klare til høsten 2019.

Les også: Fant mangler på 34 av 35 utdanninger i barnevern, sosialt arbeid og barnevern

— Uavhengig av disse påleggene og føringene fra myndighetene må vi gjøre en del endringer i utdanningene for å møte praksisfeltet bedre, møte studentene bedre og dessuten integrere forskning bedre i utdanningene, sier Hennum.

Ønsker mer spesialisering

En arbeidsgruppe på instituttet skal i tiden framover jobbe med å foreslå endringer i de to bachelorutdanningene på instituttet; barnevern og sosialt arbeid.

— Vi må ha en kjerne i utdanningene som ikke endrer seg over tid, men noe av det jeg ønsker meg er muligheten for mer spesialisering. Vi utdanner for så mange forskjellige yrker, og jeg ønsker at studentene skal bli mer aktive i forhold til sine yrkesvalg, sier hun.

— Studentene må i større grad lage seg studieløp som leder fram mot noe de ønsker og velger bevisst. Vil de for eksempel jobbe på et NAV-kontor, bli miljøterapeuter, jobbe på barnevernsinstitusjon, i kommunalt barnevern, eller noen av de andre jobbene utdanningene kan lede fram mot. Det er en del av diskusjonen vi bør ta nå, sier hun.

Går ikke for femårig

En annen diskusjon er hvor mye praksis det skal være i utdanningene og om det kan være felles emner i utdanningene. 

— Vi er åpne for å diskutere disse tingene, men hvis vi skal ha mer praksis, mener jeg at vi må utvide utdanningene til tre og et halvt år, slik det er i Danmark, sier Hennum.

Hva med å utvide til femårige utdanninger i barnevern, slik flere andre vurderer nå?

— Jeg ønsker ikke det, i så fall må vi få tydelig beskjed fra departementet om at en bachelorutdanning ikke er noe verd lenger, og det må da i så fall gjelde både barnevern og sosialt arbeid. Jeg ønsker meg et 3+2-løp - det blir også 5 år - og så må vi heller øke kapasiteten på master, sier hun og synes det blir feil hvis alle utdanninger skal bli femårige.

— Hva vil skje med arbeidsmarkedet for de som ikke ønsker seg lang utdanning da? Jeg vil heller tenke livslang læring, der man lærer mye i arbeidslivet og kan komme tilbake til oss og få påfyll av kunnskap senere i form av videreutdanning eller master, sier hun.

Ulike meninger

Ved instituttet er det ulike meninger om femårig barnevernsutdanning. Blant annet sa høgskolelektor Eva Berthling Herberg, som inntil nylig var leder av det nasjonale profesjonsrådet for barnevernsutdanninger, til Khrono at hun går inn for femårig, men at det er ulike meninger i profesjonsrådet.

Flere universiteter og høgskoler snakker om å gjøre barnevernsutdanningen femårig, blant annet arbeider Nord universitet med å få i gang et prøvekull med femårig integrert barnevernsutdanning fra høsten 2018.

Forberedte studenter

Nicole Hennum sier at de skal ha grundige diskusjoner om hva som skal beholdes i dagens utdanninger og hva som skal ut.

Hvordan står det til med endringsviljen på instituttet?

— Vi har veldig engasjerte ansatte og jeg synes at mange er innstilt på å se på utdanningene på nytt og tilpasse dem bedre til kravene som stilles til oss, sier hun.

— Men det er et Sisyfos-arbeid å lage gode utdanninger. Kvalitet må man jobbe med hele tiden. Det handler om oss, men også om arbeidslivet. Noe av det viktigste er at vi utdanner kandidater som tåler å jobbe i komplekse felt, der det ikke finnes én løsning. Vi må forberede dem på hvor utfordrende det kan være der ute og gjøre dem bevisste på hva de vil møte, sier hun.

Trenger høgskolelektorer

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus leverte søknaden om å bli universitet 22. februar. Som en del av universitetssatsingen må andelen ansatte med doktorgrad eller tilsvarende opp, og direktivet fra toppen på høgskolen er at alle som skal ansettes må ha førstekompetanse.

Det kan være problematisk for utdanninger der erfaring fra praksisfeltet er viktig, som på barnevern og sosialt arbeid, men Hennum understreker at hun synes det er et pluss å bli universitet. Hun peker på at det er cirka 50 prosent med førstekompetanse på begge bachelorutdanningene på instituttet, mens på masteren har alle minst førstekompetanse. Totalt viser tall fra Database for høyere utdanning at instituttet har en førstestillingsandel på 63 prosent.

— Vi ligger ganske godt an, men vi er nødt til fortsatt å ha høgskolelektorer på de to bachelorutdanningene. Vi trenger folk med erfaring fra praksisfeltet her, sier hun.

— Alle som slutter blir for tiden erstattet av førsteamanuenser, men vi vil måtte ha 20-25 prosents andel med høgskolelektorer også i framtiden. Generelt tenker vi at vi skal ha noen få som bare forsker og noen få som bare underviser, mens de fleste gjør begge deler, sier hun.

Frafall av det gode

Instituttet kan vise til gode tall på gjennomføring på bachelorutdanningene.

— Så langt har vi hatt lite frafall, og det frafallet vi har kan være av det gode, sier hun.

— Lite frafall på bachelorutdanningene er en viktig kvalitet hos oss, som det er viktig å ikke miste, sier Hennum.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS